Selvrosen sitter løst hos finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum når han legger fram Støre-regjeringens endringer av statsbudsjettet for neste år:

– Det markerer en ny kurs for landet vårt, det handler til syvende og sist om folks hverdag, og det er den som betyr noe, innledet han finanstalen i Stortinget mandag.

Men på post etter post kutter eller skjærer Støre-regjeringen vekk seire særlig KrF fikk i Solberg-regjeringen. Før helgen kom alle godbitene, nå viser regjeringen kuttkortene:

Fritidskortet: Prøveprosjektet med fritidskort til barn i familier med lave inntekter avvikles fra 1. juli. Kuttet gir en innsparing på om lag 300 millioner kroner.

Innføring av et fritidskortet var et av KrFs store merker fra regjeringstiden. Finanstalsmann Kjell Ingolf Ropstad konstaterte i Stortinget at bortfall av kortet betyr at flere barn vil stå utenfor, at «vanlige barn» ikke «kommer seg inn i leken».

[ Lokal idrettstopp skuffet over at KrF sin seier fjernes: – Tok bort skammen ]

Idrettslag fortviler

– Likevel en ventet provokasjon?

– Det er et ufattelig kutt. Konsekvensen kan bli at mange flere barn forblir i utenforskap. Vi advarte mot dette i valgkampen, men jeg er skuffet over at regjeringen faktisk gjennomfører kuttet, sier Ropstad til Vårt Land.

Daglig leder Jon Ole Reinhardsen i Grorud IL i Oslo refser kuttet:

– Når ordningen tas bort og folk må betale, kan det føre til at folk slutter eller får problemer med å betale. Vi ønsker ikke å kaste ut barn og unge, fordi de ikke har råd. Så da må vi ta mye av regningen selv. Den blir på flerfoldige tusen hvert år. Så konsekvensen kan både bli at folk slutter og at vi må ta regningen.

Dropper samlivsstøtte

Ut over fritidskortet er kuttrekken lang:

Samlivskurs: Tilskuddet til samlivskurs for førstegangsforeldre kuttes, dermed sparer regjeringen nesten 15 millioner kroner. Ordningen ble opprettet i 2020 og «har vært relativt lite brukt».

Skolestøtte: Solberg-regjeringen foreslo å øke bevilgningen til kapital- og husleietilskudd til friskoler med 20 millioner kroner. Støre-regjeringen foreslår å reversere økningen, og redusere bevilgningen med ytterligere 15 millioner kroner, altså ned til 70 millioner i 2022.

Barnehagepensjon: Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager. Forslaget gir en innsparing på 168,9 millioner kroner.

Kontantstøtten: I dag kan foreldre dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte i samme måned for samme barn. Regjeringen legger om ordningen slik at det fra 1. august 2022 ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage.

Også satsinger i pluss

Men noen Venstre- og KrF-seire styrkes:

Barnevern: Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet, ideelle aktører skal brukes mer, kommersielle mindre.

Jubileum: Tilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter økes med 2 millioner kroner for å bidra til sekretariatsoppgaver i forbindelse med museets arbeid med 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.

Elbiler: 100 millioner kroner via Enova til å støtte etablering av hurtigladere for elbiler for å øke tilgangen på ladeinfrastruktur i hele landet.

Lover dobling

På klimatoppmøtet i Glasgow lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å doble Norges klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 innen 2026.

I 2022 foreslås det 8,7 milliarder kroner til klimatiltak over bistandsbudsjettet, som tilsvarer en økning på en halv milliard kroner.

Selve bistandsbudsjettet reduseres med 750 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringen. Likevel øker det med tre milliarder – og vil dermed utgjøre 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022, slik Stortinget har sagt at det skal gjøre.

Forklaringen ligger i definisjonsmakten: «Det er etablert praksis at bevilgninger som kan rapporteres som bistand etter regelverket til OECDs utviklingskomité, dekkes innenfor et bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått BNI», skriver regjeringen.

Dermed blir klimasatsinger på andre departements budsjetter regnet som bistand.

Realiserer «solidaritetspotten»

Senterpartiets ferske utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har gjort store endringer på bistandsbudsjettet KrFs Dag Inge Ulstein la fram i oktober. Mange millioner er flyttet på – kutt og omlegginger – for å realisere «solidaritetspotten:

• 1,18 milliarder tas fra posten nødhjelp og humanitær bistand.
• 200 millioner tas fra Verdens matvareprogram.
• Posten «FNs høykommissær for flyktninger» omdefineres til «flyktninger og fordrevne» og her økes bevilgningen med 1,370 milliarder.

Den nye posten utgjør kjernen i «solidaritetspotten». Regjeringen skriver at den skal «bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta disse bedre». Aps mål er at potten skal bli på fem milliarder innen 2025.

Selv lover regjeringen at Norge skal ta 3.000 kvoteflyktninger til Norge neste år.

Større satsinger

Bistandsbudsjettet inneholder også noen andre satsinger:

• 500 millioner til matsikkerhet, til bønder og fiskere.
• 420 millioner til fornybar energi.
• 299,4 millioner til sivilt samfunn.
• 80 millioner til miljø og klima.
• 50 millioner til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA.
• 20 millioner til seksualitetsundervisning.
• 25 millioner til likestilling.
• 14 millioner til UNICEF.

Kutter hardt i utdanning

For å dekke inn satsingene i bistandsbudsjettet kuttes det kraftig på flere poster, blant annet over en halv milliard fra Solberg-regjeringens prestisjeprosjekt; utdanning. Også regionen Afrika og skogvernet må tåle et stort kutt:

• 662 millioner til utdanning.
• 70 millioner til globale sikkerhet.
• 71 millioner til stabilisering av land i krise og konflikt.
• 175 millioner på regionbevilgningen til Afrika.
• 128 millioner på regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia.
• 75 millioner på millioner på regionbevilgningen Asia.
• 55 millioner til FNs fellesfond for bærekraftig utvikling.
• 65 millioner kroner til strategisk samarbeid.
• 120 millioner skogvern.

Kutt i fordeler

I en budsjettlekkasje i helgen lovet regjeringen en ekstra klimamilliard. Blant annet skal det satses 300 millioner kroner på ekstra hurtigladere og grønn omstilling. Men samtidig kuttes det i el-bilfordelene - pluss at regjeringen senker veibruksavgiften. Også tilskuddene til Nysnø reduseres - med 400 millioner kroner.

– Dette er en bløff. Regjeringen lovet i helgen en milliardsatsing på klima, men alt er finansiert gjennom å kutte i andre klimatiltak. De øker skatten på elbiler med mer enn 430 millioner kroner. Slik er det på punkt etter punkt, sier Venstres talsmann Sveinung Rotevatn.

[ Espen var konfirmant sammen med kronprinsen. Så tok livet en tøff vending ]

Veien videre

For å få flertall for endringene må regjeringen forhandle frem en avtale med SV, helst innen mandag 22. november. Blir forhandlingene krevende, kan helgen i forveien bli preget av budsjettdrama slik det hyppig var blant borgerlige partnere tidlig i Solberg-styrets tid.

Forhandlingene mellom Ap/Sp og SV starter trolig tidlig neste uke. Den endelige fristen for Finanskomiteens innstilling er fredag 26. november - knappe uken før finansdebatt og vedtak om hovedrammene torsdag 2. desember.

Fungerende SV-leder Kirsti Bergstø varsler grundig gjennomgang av regjeringens forslag:

– Det er regjeringens oppgave å komme oss i møte for å få en ny politisk kurs. Den trengs - også etter forslaget som nå er lagt frem, sier hun.