Ap-Kolberg gjorde kristne til mål da rødgrønn regjering skulle forberedes

Det kommer fram i Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins biografi om Ap-nestoren, Tillitsmannen. Boken favner Martin Kolbergs politiske liv som bakspiller tett på makten i Arbeiderpartiet i fem tiår.

Verken Kolberg eller Ulstein gir intervjuer før biografien slippes på tirsdag, men Vårt Land har fått tilgang til teksten.

Nytt lys på rødgrønn satsing på kristne

Som Aps partisekretær på 2000-tallet var Martin Kolberg en nøkkelperson da grunnen skulle beredes for Norges første rødgrønne regjering i 2005.

Det var ikke bare egne partifeller og fagbevegelsen han ønsket å overbevise om at regjering med SV og Sp var rett vei å gå.

«Parallelt […] startet Kolberg nå en sjarmoffensiv i de lavkirkelige og karismatiske kristne miljøene», skriver Ulstein i biografien.

De fikk prioritet blant «de religiøse bevegelsene», som beskrives som et tredje miljø Kolberg «ønsket å dra med seg i mobiliseringen for det rødgrønne alternativet».

[ Kolberg om KrFs veivalg i ny bok: – Jeg var den første i Ap som Hareide rådspurte ]

Sterke ord hos Levende Ord

Enkelte av møtene med disse miljøene gjorde ekstra sterkt inntrykk på Kolberg. Da han gjestet en debatt hos Levende Ord i Bergen, «ble han nesten redd». Partisekretæren hadde «aldri vært på et så suggererende sted noen gang».

Året før hadde Frp-leder Carl I. Hagen skapt overskrifter med harde utfall mot muslimer der. Nå var det derimot Kolberg som gikk hardt ut mot Levende Ords egen pastor, Enevald Flåten. Boken skildrer hvordan partisekretæren snakket om at Gud har skapt alle mennesker like:

«Hvorfor driver dere da kampen mot de homoseksuelle?» spurte han. En dame i salen ropte ut, delvis i protest, delvis i omsorg for Kolberg: «Vis ham Jesus, vis ham Jesus!» «Det er helt ålreit for meg hvis Jesus kommer hit,» svarte Kolberg. «Da er det i alle fall to sosialdemokrater her.»

Likevel vant Kolberg gradvis forsamlingens sympati gjennom sin direkte tale, ifølge biografien, som skildrer resten av opptrinnet slik:

Da Kolberg fortsatte med å si til Levende Ord-pastoren at han ikke hadde sett noen mer åpenbar misbruk av Gud enn da Flåten hadde bedt til Herren om at Jens Stoltenberg ikke skulle bli statsminister i Norge, ble det helt tydelig et skifte i stemningen. [ …] Da møtet var over, måtte de eskorteres ut av vakter. Medlemmene i Levende Ord var så begeistret for Kolberg at de ville bort og ta på ham.

Verdikamp, ikke bare stemmefiske

Hvorfor gikk Kolberg så tungt inn for å bedre kontakten med kristelige og særlig lavkirkelige miljøer? Ifølge biografien handlet vel så mye om «verdikamp» som om stemmefiske for partisekretæren:

Høyresiden hadde lenge hatt et slags monopol i disse kretsene. Helt ufortjent, for de kristne verdiene nestekjærlighet, rettferdighet og solidaritet passet mye bedre sammen med venstresidens idealer [ …]. Ap ville ha forsømt seg dersom det ikke hadde gitt kristne nordmenn et godt, verdiforankret politisk alternativ til Frps retorikk og politikk.

I Kolbergs øyne hadde særlig arbeiderbevegelsen og lekmannsbevegelsen fellestrekk: «De sprang begge to ut fra en protest mot sosiale forskjeller, embetsverket og Den norske kirke», skriver Ulstein i boken.

I Kolbergs øyne var faktisk Human-Etisk Forbund vanskeligere å forholde seg til, «mer uforsonlige», enn de kristelige miljøene han kurtiserte.

[ Anmeldelse: «Blant de beste beskrivelsene jeg har lest om det indre livet i Ap» ]

Ble stående utenfor kirken da datteren ble døpt

«Interessant nok har ingen partisekretær i Arbeiderpartiet, verken før eller etter Martin Kolberg, valgt å prioritere like høyt å pleie kontakten med disse miljøene», skriver Ulstein i boken.

Det til tross for at Kolberg for alle praktiske formål er ateist. Det kom klart til uttrykk i hans privatliv. Biografien nevner flere eksempler:

Da hans eneste barn, datteren Hege, skulle døpes, ble han ikke med inn i kirka. Han sa til de andre i familien at det de skulle gjøre der inne, fikk de selv ta ansvar for. Kolberg ble stående på kirkebakken. Det var rent hykleri å gjøre noe annet. Hvorfor skulle folk stå der inne og si til presten at de lovet å oppdra barnet i den kristne tro? De kom jo ikke til å gjøre det. Hva var da poenget?

Kastet soknepresten på dør

Kanskje sterkest er fortellingen om hvordan 17 år gamle Kolberg sendte brev til soknepresten i hjembygda i Buskerud for å melde seg ut av statskirken. Historien fanger opp noe av kimen til at forholdet mellom kirke og arbeiderbevegelse har vært anspent.

En flott bil kom kjørende opp til generasjonsboligen til Kolberg-familien få dager etter at utmeldelsen var sendt. Ut steg en mann de først ikke kjente igjen og erklærte: «Jeg søker Martin Arvid Kolberg».

Besteforeldrene hans ble urolige, men unge Kolberg dro kjensel på soknepresten han sto konfirmasjon hos et par år før – og sendte presten på dør med disse ordene:

«Hvorfor kommer du hit nå? Du har aldri brydd deg om oss, du. Da jeg sto til konfirmasjon, var du bare i selskapene til bondeungdommene. Aldri hos oss arbeiderungdommer. Du kan bare gå, og du trenger ikke komme hit igjen. [ …] Vi har hatt vårt, vi. Men du har aldri kommet hit før. Det er ikke nødvendig at du kommer hit noe mer.»

[ Martin Kolberg: Kaller KrFs sidevalg historisk feil og mener NHO bør takke LO hver morgen ]

Kristendom rød tråd fra begynnelsen

Hvorfor ble Martin Kolberg likevel den i Ap som forsto og verdsatte kristendom og kirke som en «positiv samfunnskraft og kulturbærer» med «betydning for frivillighet, nestekjærlighet og mellommenneskelig forståelse»?

Hege Ulsteins bok gir ingen fasit, men er innom flere mulige svar. En nøkkelperson var i alle tilfelle Kolbergs mangeårige politiske rådgiver, Eva Amble Larsen.

Familien hennes har bakgrunn «fra lavkirkelige menigheter på Vestlandet». Hun ordnet møtene med nøkkelpersoner i kristelige miljøer. Selv hadde «Amble» skrevet hovedoppgave ved Menighetsfakultetet «om kirkens betydning for opposisjonens kamp mot diktaturet i DDR.»

Samtidig har kristendom og kirke faktisk vært en ikke ubetydelig bihistorie i hele Kolbergs politiske liv. Som purung AUF-er satt han tidlig på 1970-tallet i Sivertsen-utvalget, som utredet Aps forhold til kristendom.

Det beredte grunnen for at Ap for første gang programfestet et positivt syn på kristendom og Den norske kirke, og satt likhetstegn mellom kristendommens nestekjærlighet og arbeiderbevegelsens solidaritet.

---

Martin Kolberg

• Martin Arvid Kolberg (f. 1949) har vært en bakspiller tett på makten i Arbeiderpartiet i fem tiår.
• Tirsdag utgis biografien om ham, Tillitsmannen, på Aschehoug. Den er skrevet av Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein.
• Kolberg er i dag fylkesleder i Buskerud Ap, som han representerte på Stortinget fra 2009 til i år.
• Som partisekretær fra 2001-2009 hadde han en nøkkelrolle i å berede grunnen for den første rødgrønne regjeringen.

---

[ Denne glemte boken endret Den norske kirke,­ Ap og KrF ]