Nyheter

Han er mannen Hareide først rådspurte i Ap om KrFs veivalg

POLITISK HISTORIE: Da KrF-leder Knut Arild Hareide i 2018 gikk med tanker om å bryte med Solberg-regjeringen og se mot venstre, var Martin Kolberg den første han søkte råd hos i Ap.

Kontakten mellom daværende KrF-leder Knut Arild Hareide og Ap-nestor Martin Kolberg har ikke vært kjent før nå. Med det legges en ny brikke i puslespillet om opptakten til den historiske retningsstriden i KrF høsten 2018.

Det er Kolberg selv som røper at det var ham Hareide først rådspurte i Ap om et mulig sideskifte. Det kommer fram i biografien Tillitsmannen, ført i pennen av Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein.

Verken Martin Kolberg eller Hege Ulstein har vært tilgjengelig for intervjuer før boken slippes på tirsdag.

– Hareide så at KrF måtte søke mot Ap

KrF-toppen skal ha oppsøkt Kolberg for en fortrolig samtale på hans kontor på Stortinget. Slik beskriver boken Hareides budskap:

«[H]an opplevde at forholdet til Frp var blitt så anstrengt at det stengte veien for KrF på borgerlig side. Hareide så den åpenbare konklusjonen: KrF måtte søke mot Ap».

Hareide skal ha sagt til Kolberg «at en avklaring ikke kunne vente til valget i 2021». Han skal derimot ikke ha uttrykt planer om en formell partiprosess med et avgjørende, ekstraordinært landsmøte, ifølge Kolberg.

Fortrolig samtale om «de vanskelige sakene»

Alt på Kolbergs kontor skal diskusjonen ha begynt om hvilke saker som ville bli vanskeligst hvis KrF skulle regjere med Ap.

«Kolberg sa at det var opplagt: abort og likestilling. Hareide var enig», skriver Hege Ulstein i boken.

Hareide skal også ha spurt om hvordan KrF ville bli mottatt i Ap. Kolbergs svar var at meningene ville være delte. Et formelt samarbeid med KrF ville «utløse diskusjon».

Kolberg informerte Støre om mulig sidebytte fra KrF

Dermed ble det Arbeiderpartiets tidligere partisekretær og bakspiller, Martin Kolberg, som først informerte Ap-leder Jonas Gahr Støre om Hareides tanker om et veivalg.

Kolberg og Hareide kjente hverandre godt fra 22. juli-komiteen og Utenrikskomiteen på Stortinget. Allerede på 2000-tallet hadde de to «begynt å utvikle sitt politiske fellesskap» ifølge boken. Det skjedde på møter og debatter i kristne forsamlinger der begge deltok.

Støre var positiv, men avventende

«Støre var positiv, men ville ikke binde seg til noe», skriver Hege Ulstein i biografien.

Ap-lederen skal ha sett samme skjær i sjøen som Kolberg – og noen til.

«Kolberg meldte likevel tilbake til Hareide at slik han leste Aps ledelse, trodde han at et linjeskift fra KrFs side mest sannsynlig ville utløse et regjeringssamarbeid med Ap», heter det i boken.

Over 700 samlet til verdidebatt i Stavangers IMI-kirke. For Ap er de en «prioritert gruppe». IMI Kirkens pastorer Martin Cave og Egil Elling Ellingsen opplevde at mellom 700 og 800 strømmet til verdimønstringen. KrF-leder Knut Arild Hareide ville være der. Og det ville også Ap-hovedkvarteret og satte veteranen som har kristenverdier som spesialitet, Martin Kolberg (til høyre), på saken.

Etter KrFs skjebnevalg – ny prat i Kolbergs bil

Enden på sagaen om KrFs opprivende retningsvalg er velkjent. På «skjebnelandsmøtet» 2. november 2018 valgte partiet med knapt flertall å søke regjeringsmakt med Solberg-regjeringen.

Det skjedde etter en politisk thriller uten like. Hareide trakk seg som partileder da nederlaget var et faktum. Men på tur med utenrikskomiteen til Elverum en tid senere, kom det likevel til en ny fortrolig samtale med Kolberg da Hareide ba om å få sitte på i Ap-politikerens bil.

«Det ble en ny, lang samtale om et mulig linjeskift, og om hvordan det kunne ha gått hvis KrF hadde knyttet seg til Ap. Kolberg mente at konklusjonen KrF hadde kommet fram til, var gal – og en tapt historisk mulighet.»

Oslo 20210407. 
Hans Fredrik Grøvan (Krf) taler til Stortinget onsdag i forbindelse med at regjeringen legger frem planen om gjenåpning av samfunnet etter koronapandemien.
Foto: Torstein Bøe / NTBOslo 20210407. 
Hans Fredrik Grøvan (Krf) taler til Stortinget onsdag i forbindelse med at regjeringen legger frem planen om gjenåpning av samfunnet etter koronapandemien.
Foto: Torstein Bøe / NTB

KrF-Grøvan og Kolberg gjorde byttehandel om Grunnloven

Biografien Tillitsmannen forteller også en annen historie om en KrF-profil som luftet en uventet idé for Kolberg på Stortinget. Det var Hans Fredrik Grøvan og episoden skriver seg tilbake til.

Dette var året Grunnloven fylte 200 år. Ap ønsket å fornye den. Ambisjonen var å oversette den til nynorsk, fornye bokmålsversjonen og å få skrevet inn flere menneskerettigheter.

Men å endre Grunnloven krever to tredels flertall. Mange tvilte på at Kolberg og Ap-fraksjonen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen ville få de nødvendige stemmene. Det var da Grøvan lanserte en idé for Kolberg, som brakte Ap et skritt nærmere flertall. Slik skildres det i boken:

KrF kunne støtte flere av Aps forslag. De kunne til og med stemme for en grunnlov på nynorsk, selv om de hadde et landsmøtevedtak som slo fast at KrF var imot. Til gjengjeld ville KrF gjerne ha tilslutning til to bestemmelser som var viktige for dem: å anerkjenne familien som en grunnleggende enhet i samfunnet, og å grunnlovsfeste retten til liv.

KrF hadde tradisjon for å foreslå å grunnlovsfeste retten til liv «fra unnfangelse til død» hver stortingsperiode. Forslaget ble alltid nedstemt og avvist som et forsøk på å stramme inn abortloven.

Men formuleringene Grøvan foreslo om retten til liv og familien var rundere enn tidligere fremstøt. Dermed ble det uproblematisk for Kolberg å takke ja til byttehandelen, skriver Ulstein i biografien.

Det banet vei for at det til sist ble vedtatt en språklig fornyelse av loven på bokmål, en nynorsk oversettelse og å ta inn flere menneskerettigheter i Grunnloven. Ap og Kolberg fikk imidlertid ikke gjennomslag for alt de ønsket.

NB: Denne artikkelen ble endret 1. november klokken 22.09. Opplysninger om grunnlovsvedtaket i 2014 ble lagt til.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter