Grovt skadeverk på historisk kirke ryster Grimstad

I 19.30-tiden fredag kveld pågrep politiet en mann, og siktet ham for det grove skadeverket på Fjære krike i Grimstad.

Det opplyser Bernt Olav Bryge, politiadvokat i Agder politidistrikt, til Vårt Land lørdag.

Politiet er fortsatt tilbakeholdne om detaljer, men:

– Mannen er kjent fra politiet fra før, og er i 40-50-årene, bekrefter politiadvokaten.

Den siktede vil bli avhørt av politiet.

Agder-politiet vil enda ikke si noe om hvilken type skader det er snakk om, eller hvor stort omfanget er.

– Men kirken har fått betydelige skader innvendig, sier Bryge.

Utsiden av kirkebygget skal ikke være skadet.

Historisk tragedie

Ved 10-tiden fredag fikk politiet meldingen om innbruddet og skadeverket. Den eller de uvedkommende skal trolig ha brutt seg inn gjennom et vindu.

På vei inn i kirken lørdag formiddag forteller kirkeverge i Grimstad, Alexander Paul, til Vårt Land:

– Vi er rystet. Mange har sendt oss meldinger, og håper at omfanget ikke er så veldig ille. Men det kan jeg si: Det er det.

– Jeg tror man skal lete lenge i moderne kirkehistorie for å finne hendelser som matcher denne i skadeomfang.

Sammen med flere i staben, og en representant fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku), har Paul brukt flere timer inne i Fjære kirke lørdag i håp om å få full oversikt over skadeomfanget.

Ingenting er stjålet, rapporterer kirkevergen etterpå.

[ Bakgrunn: Menighet i sjokk og sorg etter omfattende skadeverk på Fjære kirke ]

Tok seg ned i krypten

– Hvilke ord skal man bruke om dette?

Paul har blitt bedt om å beskrive hvordan det var å gå inn i kirken lørdag, og stiller seg selv spørsmålet. Han kaller hendelsen «sjokkerende».

Politiet driver fortsatt aktiv etterforskning, og det er begrenset hvor mange detaljer om skadene som foreløpig kan være offentlige.

– Men det jeg kan si, er at det er gjort hærverk på inventar, av ulikt slag. Vedkommende har også vært nede i krypten, sier Paul.

Mange har sendt oss meldinger, og håper at omfanget ikke er så veldig ille. Men det kan jeg si: Det er det

—  Alexander Paul, kirkeverge

En av hans største bekymringer har vært det historisk verdifulle inventaret i Fjære kirke. Kan det reddes?

– Ifølge Niku ser det foreløpig ut til at disse tingene kan settes i stand igjen. Hvor lang tid det tar, eller hvor dyrt det blir, er for tidlig å si noe om, sier kirkevergen.

Fjære kirke ble bygget rundt år 1150, i middelalderen. Bygget er fredet, fordi det er satt opp før 1650. Kirken inneholder historiske verdifulle gjenstander fra 1200-tallet.

Ikke bare museum

Da sokneprest Helge Spilling gikk inn i kirken fredag, som en av de første, kunne han knapt tro hva han så.

– Mange har grått, og det har vært tøft for flere av oss å se kirken som vi har blitt så glad i slik.

Spilling var også med på lørdagens inspeksjon, og har et håp om at kirken i det minste kan åpne dørene før jul.

– Som biskopen sa: Dette er et smykke.

– Flere sier at det er en veldig spesiell atmosfære her. Kirken er gammel, men likevel godt vedlikeholdt, med dekoren og alt.

Men Fjære kirke er ikke bare et museum, fortsetter Spilling:

– Kirkerommet er også mye i bruk, med gudtjenester både torsdag og søndag, og mange bryllup, dåp og begravelser.

Heldigvis går menighetslivet videre, fortsetter presten, og viser til de andre kirkebyggene som nå tas i bruk, deriblant Fevik kirke.

– Gud har ikke forlatt kirken

Kirkene i Grimstad har fått økt vakthold fra og med denne helgen, forteller kirkeverge Alexander Paul.

Det har kommet overraskende på ham at uvedkommende har ønsket å skade kirken på denne måten – uten å stjele noe.

– Hvis vi skal trekke en forsiktig linje mellom hendelsen i Grimstad kirke tidligere i oktober, så har vi nå skjønt at det ikke er alle som har den respekten for kirkerommet som vi kanskje trodde. Det gjør oss bekymret, sier han.

Hvor lenge kirken forblir stengt, kan ikke Paul si noe om enda.

– Men vi ønsker å ta tilbake bygget så fort vi kan, og kunne åpne dørene for befolkningen og menigheten.

– Som en av våre sa: Gud har jo ikke forlatt denne kirken. Og menigheten er større enn et bygg. Selv om det er store verdier her, og kirken en kulturskatt for Norge, så håper jeg vi så snart som mulig kan fylle rommet med gleden og sangen igjen, sier Paul.

Søndagens gudstjeneste er flyttet til Fevik kirke.

[ Etterlyser krigsoppgjør: – Kirken må si unnskyld til jødene ]

Berører utover gudstjenesten

En hendelse som denne kan synliggjøre hvilken betydning kirken har for folk, tror menighetsrådsleder Vidar Øvland i Fjære menighet.

– Når noe sånt skjer, vekker det noe i menigheten, og styrker samholdet om kirken, sier han.

At det lokale samlingsstedet nå ser ut til å være alvorlig skadet, går også inn på dem som ikke nødvendigvis har tilknytning til gudstjenestelivet, ser Øvland.

– Plutselig føles kirken hvor de var døpt, konfirmert og fulgte bestemor til graven mye nærmere. Noen har tråkket på de følelsene.

[ «Det er åpenbart at Paulus mente kvinner kunne ha nøkkelroller i menighetene» ]

Irritasjon av kjærlighet

Rådslederen kaller menighetslivet i Fjære levende, og sier aktivitetene ikke stopper opp selv om kirken midlertidig er ute av bruk.

– Vår jobb som menighetsråd nå er å legge til rette for gudstjenester og aktiviteter andre steder, sammen med staben og fellesrådet, sier Øvland.

Det merkes at dette er noe både menigmann og menigheten bryr seg om

—  Vidar Øvland, menighetsrådsleder

– Først må alle etatene bli ferdige, så er det vår tur til å bistå.

For bare tre uker siden ble Grimstad kirke, bare kilometer unna, brutt inn i, vandalisert og forsøkt påtent.

– Det merkes at dette er noe både menigmann og menigheten bryr seg om. Folk blir irriterte – ikke av aggresjon, men av kjærlighet til kirkene – fordi noen ikke holder seg unna steder som betyr mye for dem, sier menighetsrådslederen i Fjære.

Han tror at befolkningen og menigheten kommer ut av en slik situasjon som en forsamling som bryr seg enda mer.

– Nå har man kanskje fått en vekker om hvor viktig kirken er, uten at man egentlig har tenkt på det til daglig, sier Øvland.

[ Det går mot prinsippkamp i retten om konvertittsaker ]