Nyheter

Norge og «Paris-klubben» stanser gigantisk sletting av Sudan-gjeld etter kupp

MILITÆRKUPP: Også bistandspenger kan bli stanset, bekrefter regjeringen. På bakken i Sudan frykter Kirkens Nødhjelp kutt i nødhjelp.

People protest in Khartoum, Sudan, two days after a military coup, Wednesday, Oct. 27, 2021. The coup threatens to halt Sudan's fitful transition to democracy, which began after the 2019 ouster of long-time ruler Omar al-Bashir and his Islamist government in a popular uprising. It came after weeks of mounting tensions between military and civilian leaders over the course and pace of that process. (AP Photo/Marwan Ali)

14,1 billioner dollar – 346 milliarder kroner med dagens kurs. Det er størrelsen på gjelden Sudan lå an til å få slettet av den såkalte Parisklubben.

Norge er et av 19 land i det uformelle forumet, der verdens største økonomier diskuterer gjeldsslette til land med betalingsproblemer.

Nå settes det gigantiske gjeldsslette-initiativet på vent, som følge av mandagens militærkupp i Sudan. Det bekrefter statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), Bjørg Sandkjær (Sp), overfor Vårt Land.

Norge og Sudan lå an til å inngå avtale i høst

– Sudan kom i sommer tilbake i «det gode selskap», etter 30 års utestengelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og utviklingsbankene. I tråd med Sudans avtale med Parisklubben i juli, ville vi normalt ha inngått bilateral avtale om sletting av to tredjedeler av Sudans gjeld til Norge denne høsten. Dette vil inntil videre ikke skje, skriver Sandkjær i en e-post.

Gjelden ville blitt slettet som del av det internasjonale HIPC-initiativet for gjeldsslette og -lette. Forkortelsen står for «heavily indebted poor countries».

– Den største gjeldslette-operasjonen under det såkalte HIPC-initiativet noensinne er nå satt på vent. Det sudanske folket fortjener bedre, skriver Sandkjær.

Kirkens Nødhjelp frykter kutt i nødhjelp: – Vil ramme sivile

På bakken i Sudan har militæret strammet grepet etter mandagens protester mot general Abdel-Fattah Burhans erklæring om unntakstilstand. Onsdag arresterte sikkerhetsstyrker demonstranter.

Da Vårt Land snakket med Kirkens Nødhjelp (KN) sin landdirektør i Sudan, Berte Marie Ulveseter, onsdag kveld var det relativt stille i Khartoum. Internett er helt nede og mobilnett mye nede i byen. Det aller meste er stengt og få forsyninger kommer inn, forteller hun.

USA og flere andre land har stanset bistanden til Sudan etter mandagens kupp.

– Jeg håper ikke bistandsgivere fryser den humanitære hjelpen. Om det kommer en ny runde med sanksjoner, vil det ramme sivilbefolkningen og de mest sårbare, sier Ulveseter i KN.

Berte Marie Ulveseter, Kirkens Nødhjelp sin landdirektør i Sudan

UD gjennomgår bistand til Sudan – Midler kan bli stoppet

I 2020 gikk det 271 millioner i øremerket bistand til Sudan. Av dette var over en tredel nødhjelp, blant annet som følge av flyktningstrøm fra krigen i Tigray, opplyser UD.

Nå bekrefter statssekretær Bjørg Sandkjær at deler av Norges bistand til landet kan bli frosset, som følge av kuppet.

– Vi gjennomgår nå bistandsporteføljen for å vurdere hvilke program som kan og bør videreføres, og hvilke som må settes på hold som følge av kuppet, skriver statssekretær Sandkjær.

Norges utviklingsarbeid i Sudan har hatt som hovedmål å støtte den sivile overgangsregjeringens politiske og økonomiske reformer, forklarer hun.

Førstekandidat, Oslo for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær fotografert ved Nationaltheateret.
Til miljøserie.

Sandkjær: Deler bekymring for de fattigste i Sudan

Onsdag kom nyheten om at også Verdensbanken har stanset utbetalinger til Sudan etter militærkuppet. Det er standard prosedyre ved statskupp, ifølge UD

– Men det er svært alvorlig at situasjonen i Sudan nå gjør at livsviktig støtte må settes på hold, da dette ikke minst rammer de aller fattigste. Dette er selvsagt et dilemma, men utviklingsbankene – som andre – må sikre seg mot at bistandsmidler havner i hendene på illegitime myndigheter, skriver Bjørg Sandkjær.

Statssekretæren forklarer at Verdensbanken normalt ikke vil gi nye lån før det er gått en viss tid og en rekke kriterier er innfridd.

KN i Sudan: – Opprørte og skuffet

For Kirkens Nødhjelps 155 ansatte i Sudan, de fleste av dem lokale, synker virkeligheten nå inn, forteller Berte Marie Ulveseter til Vårt Land onsdag kveld.

– Mine lokale kollegaer er opprørte og skuffet over det som har skjedd. Det store flertallet støtter demokratibevegelsen. Etter ni måneder med revolusjon, så var det ikke dette folk ville ha, sier Ulveseter.

I sosiale medier og WhatsApp summer det av oppfordringer om sivil ulydighet, ifølge KNs landsdirektør.

General Abdel Fattah a-Burhan hevder at militæret kuppet makten for å unngå krise i Sudan. Landet sto på randen av borgerkrig på grunn av en rekke politiske kriser som ikke så ut til å la seg løse, sier han. Foto: Marwan Ali / AP / NTB

Ulveseter: – Kuppet kom tidligere enn jeg trodde

Kuppet skjer om lag to og et halvt år etter at Sudans mangeårige diktator, Omar al-Bashir, ble styrtet av militæret etter folkelige protester. Siden august 2019 har Sudan hatt en skjør maktdeling mellom sivile politikere og det militære.

Etter planen skulle prosessen munne ut i demokratiske valg. Det er fortsatt planen å avholde valg i 2023, ifølge general Abdel-Fattah Burhan, men få fester lit til det.

– Kom militærkuppet overraskende på deg?

– Ikke helt. Men det kom tidligere enn jeg hadde trodd. Jeg trodde det kom til å skje i midten av november. Da skulle ledelsen av overgangsrådet overføres fra en militær til en sivil leder. Dette er en maktkamp. Men jeg håpte på mer diplomatiske løsninger, sier Berte Marie Ulveseter i KN.

Selv kjenner hun seg trygg der hun er i Khartoum:

– Vi utlendinger er ikke et mål. Men lokalt ansatte kommer ikke på kontoret, broene er stengt over Nilen, og det er flere lokale veisperringer. Vi har stengt kontoret i Khartoum, men holder åpent i andre områder, sier hun.

NB: Denne artikkelen ble endret 28. oktober klokken 12.30. Kommentar og info fra UD ble bygget inn, overskrift og ingress ble endret.

---

Utviklingen i Sudan

  • I april 2019 kunngjør hæren at Sudans diktator, Omar al-Bashir, må gå av etter folkelige protester og at militæret skal styre i to år.
  • Protestene startet med misnøye med brødpriser, men vokste til en demokratibevegelse. Demonstrantene nekter å gi seg før makten overlates til en sivil regjering.
  • 3. juni angripes en protestleir utenfor hærens hovedkvarter. Minst 127 blir drept, ifølge leger.
  • 17. august blir en maktdelingsavtale signert etter mekling: sivile politikere og militæret skal dele makten i over tre år før demokratiske valg.
  • Juntaleder general Abdel Fattah al-Burhan blir leder for suverenitetsrådet de første 21 månedene, før en representant for demokratibevegelsen skal overta de siste 18.
  • I juli 2020 vedtar landets nasjonalforsamling en reform av flere strenge islamske lover.
  • Sudans tidligere leder, Omar al-Bashir, er ennå ikke utlevert til Den internasjonale straffedomstolen ICC, der han er anklaget for krigsforbrytelser i Darfur. Han ble i desember 2019 funnet skyldig i korrupsjon i en sudansk domstol og dømt til to års husarrest.
  • 25. oktober 2021 blir landets statsminister Abdalla Hamdok og en rekke andre sivile politikere satt i husarrest av militæret etter økt konflikt internt i overgangsstyret.
  • Kilde: NTB

----

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter