Tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland stemte SV i protest

«Jeg gikk til forhåndsstemming på kommunehuset i Risør. Tok SVs liste og la den med skjelvende hånd i stemmeurnen», skriver Thorbjørn Jagland i sin nye bok «År i fred og ufred». «Jeg stemte med min samvittighet. Jeg kunne ikke annet. Jeg fortalte det ikke til noen, ikke engang min kone», fortsetter Jagland i boken, som er bind to i hans «Memoarer fra et politisk liv» som lanseres onsdag.

Første bind het «Du skal eie det selv» og kom i 2020. Der skildret Jagland barndom og oppvekst i Lier og veien fram til han ble AUF-leder, Arbeiderpartiets partisekretær, partileder og så statsminister i 1996.

Han skrev sin versjon av det dramatiske etterspillet etter stortingsvalget i 1997, da han ikke ville danne en ny Ap-regjering fordi han på forhånd hadde sagt at han måtte ha høyere oppslutning enn valget i 1993, altså 36,9 prosent av stemmene. (Ap fikk 35,0 prosent). Han skrev om da han ble utenriksminister i 2001, og om maktkampen og lederstriden med Jens Stoltenberg fram mot landsmøtet i 2002.

[ Jagland bretter ut Ap-striden – tar krasse oppgjør med harselaser og KrFs verdikamp ]

Utenrikspolitisk feiltrinn

I den nye boken fortsetter Jagland sin fortelling om sitt liv etter at han på 2002-landsmøtet har overlatt makten i partiet til Jens Stoltenberg. Han forteller at «en undergravingsprosess hvor pressen var et aktivt instrument» førte til at han ble utmattet og fikk dårlig selvtillit. «Jeg ble kjent med hva posttraumatisk stress er. Dette måtte jeg komme over», skriver Jagland som så blir valgt til leder av Stortingets utenrikskomité.

Han blir stortingspresident i 2005, samme år som Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering tiltrer, blir senere leder for Nobelkomiteen og til slutt generalsekretær i Europarådet. Det var som generalsekretær i Europarådet han på avstand betraktet Stoltenberg-regjeringen og debatten om Norge skulle delta i bombingen av Libya. Norge stilte seg bak en FN-resolusjon og bidro til krigen i Libya med seks kampfly og et transportfly, og gjennomførte hundrevis av bombetokt fra mars 2011.

Den norske bombingen ble kontroversiell også fordi Stoltenberg-regjeringen tok beslutningen om å bombe etter konsultasjoner med Stortinget per telefon og SMS. «Jeg anser den norske støtten til aksjonen i Libya som det største utenrikspolitiske feiltrinn siden andre verdenskrig», skriver Jagland i boken.

«Det perfekte kaos»

Jagland beskriver kaoset og flyktningkrisen som fulgte etter bombingen av Libya: «Flyktningleirene i Libanon og Jordan var overfylte. Millioner flyktet til Tyrkia. Sammenbruddet i Libya ga grunnlag for krisen i Mali og i det såkalte Sahel-beltet, der det nå er et stort potensial for mer terror og større flyktningstrømmer. Libyas president Muammar al-Gaddafi hadde flere tusen fra et nomadefolk i Nord-Mali, tuaregene, ansatt i hæren. Da Gaddafi ble drept, dro de tilbake til Mali og Niger. Der sluttet de seg til opprøret som var på gang. Det perfekte kaos var skapt», skriver Jagland.

Mens disse følgene «rullet inn over ham», nærmet stortingsvalget 2013 seg. Jens Stoltenberg skulle prøve å bli gjenvalgt for andre gang, etter åtte år som statsminister. Men nå ble den tidligere Ap-lederen Thorbjørn Jagland i tvil om hva han skulle stemme. «Jeg kunne ikke stemme på et parti som hadde gått inn i dette via konsultasjoner med Stortinget på SMS og telefon. Men hvem skulle jeg stemme på?», skriver Jagland.

«Jeg ønsket at den rødgrønne regjeringen skulle fortsette. Jeg kunne ikke stemme på noen av de borgerlige partiene. Jeg kunne heller ikke unnlate å stemme. Stemmesedlene var hellige, det lå under huden», forteller Jagland, som bestemte seg for å stemme på ett av de rødgrønne partiene. «SV hadde gått med på bombingen, men trakk tross alt støtten da de så at aksjonen gikk lenger enn FN-mandatet. Andre alternativer fantes ikke».

[ Stoltenberg ville unngå tøft oppgjør med Frp etter 22. juli-terror ]

Kunne ikke annet

Dermed endte det med at Jagland under stortingsvalget i 2013 sto der i stemmeavlukket på kommunehuset i Risør, tok SVs liste, og med skjelvende hånd la den i stemmeurnen etterpå. «Jeg stemte ikke imot Partiet, mot mitt parti. Arbeiderpartiet hadde aldri godtatt å bli med på eventyret i Libya hvis det hadde fått mulighet til å diskutere saken», mener Jagland i boka.

«Jeg husket opprøret i Arbeiderpartiet mot utplasseringen av mellomdistansevåpnene i Europa på 80-tallet. Det samme ville ha skjedd her hvis alle kortene var lagt på bordet og folk skjønte hva de åpnet opp for ved å slippe bomber over et fremmed land. Jeg stemte mot regjeringen. Jeg stemte med min samvittighet. Jeg kunne ikke annet».

Som kjent resulterte stortingsvalget 2013 uansett i at Erna Solbergs borgerlige alternativ kom til makten. Jens Stoltenberg ble året etter generalsekretær i NATO.

---

Thorbjørn Jagland

• Generalsekretær i Europarådet siden oktober 2009. Gjenvalgt for fem nye år i 2014. Går av 30. september i år.
• Leder av Nobelkomiteen 2009–2015, deretter medlem i komiteen.
• Stortingspresident 2005–2009.
• Utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering 2000–2001.
• Statsminister 1996–1997.
• Stortingsrepresentant fra Buskerud 1993–2009.
• Leder i Arbeiderpartiet 1992–2002.
• Partisekretær i Arbeiderpartiet 1986–1992.
• Leder i AUF 1977–1981.
• Født 5. november 1950 i Drammen. Gift med Hanne Grotjord og har to sønner. Etter studier i sosialøkonomi har han viet hele yrkeslivet til politiske verv. (NTB)

---