Nyheter

Ungarn prioriterer å hjelpe kristne

FORFULGTE: Ungarns bistandspolitikk ønsker å hjelpe én gruppe spesielt: Forfulgte kristne. – Det er de som har det verst, sier ungarsk politiker.

Azbej Tristan er statssekretær ved Statsministerens kontor i Ungarn. Han leder regjeringssjef Viktor Orbáns prestisjeprosjekter «Aid of Persecuted Christians» og «Hungary Helps Program». De er viktige i Ungarns bistandspolitikk.

Disse skal:

• Støtte forfulgte kristne verden over, samt andre religiøse minoriteter.

• Hjelpe mennesker og bygge opp infrastruktur der de er.

• Rask, humanitær hjelp der det har vært terroristangrep eller andre hendelser.

• Stipendordninger i Ungarn for kristne studenter, med forbehold at de reiser til hjemlandet etter endte studier.

– Å bevare kristne verdier er prioritert, og å hjelpe forfulgte kristne er også en moralsk forpliktelse, sier Azbej Tristan til Vårt Land. Dette har vært Ungarns uttalte politikk i fire år, regjeringen ønsker å hjelpe med direkte tiltak, der de mener det er nødvendig. Og ikke , som han sier, «importere problemer» til landet.

– Det er å ta ansvar, og ungarere er enige – de vil beskytte og beholde Ungarn som det er, men også hjelpe, andre. Ungarere er et hjelpsomt folkeslag, sier Azbej Tristan. Han er medlem av regjeringspartiet Fidesz, og har tidligere vært diplomat i Israel. Han har tre barn.

– Det å være i det hellige land, var en velsignelse i mitt liv. Der fikk jeg mulighet til å møte mennesker som forsøkte å bo side ved side. Jeg så også at de kristne i det hellige land er en minoritet.

Hungarian Prime Minister Viktor Orban, right, and his Czech counterpart, Andrej Babis walk before a joint press conference during their visit at the temporary security border fence in Roszke on the Hungarian-Serbian border, Hungary, Wednesday, Sept. 22, 2021. (Szilard Koszticsak/MTI via AP)

– Menneskerettighetskrise

300–350 millioner kristne er enten diskriminert, er terrormål eller utsatt for forfølgelse. Det sier Azbej Tristan er årsaken til Ungarns bistandspolitikk. Han kaller det «den største menneskerettighetskrisen i vår tid.»

– Man skulle tro forfulgte kristne hadde fått mer oppmerksomhet fra verdenssamfunnet. Men nei, det er motsatte som skjer. Vi hører nesten aldri at dette er nevnt i internasjonale fora, ikke i FN, ikke i relevante grupper i EU. Den største katastrofen er også den mest skjulte, sier han til Vårt Land.

Rapport fra Åpne Dører

Han har tidligere kritisert vestlige land for å ikke anerkjenne at kristne blir forfulgt, eller innrømme at Ungarns politikk er, som han sier: «eksemplariske og ikke restriktive når det gjelder menneskerettigheter og solidaritet».

309 millioner kristne lever under svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse, ifølge organisasjonen Open Doors. Ifølge rapporten, som kom i januar, lever én av åtte kristne på verdensbasis i dag under forfølgelse. Det er blant annet denne rapporten Ungarn baserer sine tall på.

( Her kan du lese hva professor Christof Sauer skriver om hvordan tolke tall) på forfulgte kristne)

Ungarn er kjent for å føre en svært streng flyktning- og asylpolitikk, og er stadig på kant med EU. I fjor slo EU-domstolen fast at Polen, Ungarn og Tsjekkia brøt EU-retten da de nektet å ta imot asylsøkere som skulle fordeles mellom medlemslandene under flyktningkrisen i 2015.

– Inntrengere, ikke migranter

Statsminister Viktor Orbán framstiller gjerne Ungarn som en forsvarer av den kristne sivilisasjonen i Europa og et bolverk mot muslimsk migrasjon. Under flyktningkrisen ble det satt opp et 150 kilometer langt gjerde mot grensa til Serbia. Det var for å stanse migranter.

– Kristendommen er Europas siste håp, sa statsministeren i en tale til nasjonen under valgkampen i 2018. I et land hvor kun 0,4 prosent av befolkningen er muslimer, var likevel islam og innvandrere det heteste temaet.

– Vi anser ikke disse menneskene som muslimske flyktninger. Vi ser på dem som muslimske inntrengere, sa Orbán til den tyske avisen Bild i 2018. Han forklarte det med at de som vil dra fra Syria til Ungarn, må gjennom fire land. De flykter ikke, men er økonomiske migranter som leter etter et bedre liv, sa han.

– Moralsk plikt

Det samme sier Azbej Tristan til Vårt Land på spørsmål om de strenge grensene inn til Ungarn i 2015 var spesielt kristent.

– Vi har en moralsk plikt til å slippe inn de som flykter for sine liv, hvis det er Ungarn som er det første og tryggeste stedet for å søke ly. Men det er mange trygge land mellom Syria og Ungarn. Vi kan forstå at mennesker vil ha bedre liv, men det betyr ikke at de flykter for livet når kommer hit, mener han.

Azbej Tristan mener at Ungarn har et ansvar basert på grunnleggende menneskerettigheter og humanitære prinsipper.

– Men det er også et moralsk ansvar. Ungarn er et kristent land kulturelt sett, og vi mener vestlige land med kristen bakgrunn har et spesielt ansvar for å hjelpe kristne i verden.

Kristen plikt å beskytte landet

Han legger til at det også er deres «kristne plikt å redde og beskytte Ungarn og andre EU-land mot konsekvensene av ulovlig masseinvasjon».

– Vi har aldri sagt at alle som kommer hit er terrorister, men det er noen som kan komme inn i Europa med det for øyet.

– Hvis flyktningene som kom til den ungarske grensa i 2015 hadde vært kristne, hadde de sluppet inn?

– Det var kristne der – og andre som var forfulgt for sin tro. Vi har hørt at de har blitt forfulgt også i flyktningleirer. Så mange av dem oppfylte kriteriene for å få opphold.

FILE - In this Oct. 13, 2016 file picture a police officer, second right, and border guard, right, of Poland patrol with Hungarian policemen along the temporary border fence on the Hungarian-Serbian border near Roszke, 180 kms southeast of Budapest, Hungary. Hungary has started building a new fence on its southern border with Serbia, part of its  efforts to keep migrants and refugees from freely entering the country. Hungarian state television said Tuesday Oct. 25, 2016   two kinds of barriers were being tested along a  short stretch of the border before construction begins in earnest. Prime  Minister Viktor Orban said in August that the new fence was needed in case of a  new surge of people moving toward Western Europe.  (Zoltan Mathe/MTI via AP,file)

«Ikke -ekskluderende»

Han oppsummerer slik: Vi gir eksplisitt støtte til kristne, men det betyr ikke at vi ekskluderer andre. Det er vår moralske plikt å være ikke-ekskluderende. Vi ser det som en kristen plikt å hjelpe, så vi hjelper der nøden er, der hvor folk flykter fra krisesituasjoner.

– Men hva med andre forfulgte religiøse, som ikke er kristne, hjelper dere dem?

– Det sier seg selv at hos vi bare støttet forfulgte kristne, ville det ikke vært spesielt kristent. Solidariteten må være universell. ˛Men når vi støtter kristne skoler eller sykehus, strekker de igjen ut en hånd og hjelper andre, sier han, og forklarer det med følgende eksempel:

I Syria støttet de gjenoppbyggingen av tre katolske sykehus, hvor 80 prosent av pasientene var muslimer.

– Hvis en muslim blir kurert av en kristen lege og pleiet av en kristen sykepleier i et katolsk sykehus, er det mindre sannsynlig at de blir radikaliserte, hevder han.

Ungarns bistandsprogram gir hjelp til rohingyaene i Myanmar og jesidiene i Irak. Gjennom programmene bygger de skoler, sykehus og rehabilitere samfunn og infrastruktur. I Libanon har de støttet rekonstruksjon av 63 kirker. De har også et stipendprogram hvor kristne studenter, via kirker og kirkesamfunn, kan søke om studieopphold i Ungarn. Kravet er at de er flinke, og at de reiser tilbake til hjemlandet etter oppholdet.

Nå er han spesielt opptatt av forfølgelsen av kristne i Nord-Nigeria og Burkina Faso.

– Må ikke skille mellom livssyn

Assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Gunnar Ekeløve-Slydal, sier det selvsagt er positivt at dem ungarske staten har bistandsprogrammer og taler de forfulgtes sak, men at den ikke bør basere virksomheten på religiøse skiller.

– Hvis Ungarn hjalp både en kristen og en muslimsk menighet i samme område, kunne det bidra til å bygge en bro til bedre sameksistens og solidaritet mellom dem, sier han.

Gunnar Ekeløve-Slydal frykter en mer polarisert verden dersom man hjelper sin «egne».

– En menneskerettslig tilnærming skiller ikke mellom hvilket livssyn mottakerne for støtten har. Alle mennesker har den samme livssyns- og religionsfrihet, og har de samme grunnleggende behovene. Vi må unngå en situasjon hvor kristne land hjelper kristne, muslimske land hjelper muslimer, og så videre.

Hvor mange forfulgte?

Helsingforskomiteen påpeker at kristne og muslimer er de to religiøse grupperingene som er utsatt for mest statlig og/eller privat trakassering. I 2018, registrerte Pew Research Center trakassering av kristne i 145 land, mens muslimer opplevde dette i 139.

– Det har nok sammenheng med at dette er religioner med tilhengere i nær sagt alle land i verden, sier Ekeløve- Slydal.











Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter