Nyheter

Rabia Musavi er norsk-hazara: – Vi hører om terrorangrep, men det er hazaraene IS rammer

AFGHANISTAN: Fredag angrep en selvmordbomber en moské der sjiamuslimske hazaraer hadde fredagsbønn. Det er bare ett i rekken: Fødeavdelingen på et sykehus. En jenteskole som ble bombet. – Hazaraene har vært målet for stort sett alle angrepene fra IS, sier forskningsdirektør Arne Strand.

People inspect the inside of a mosque following a bombing in Kunduz province northern Afghanistan, Friday, Oct. 8, 2021. A powerful explosion in the mosque frequented by a Muslim religious minority in northern Afghanistan on Friday has left several casualties, witnesses and the Taliban's spokesman said. (AP Photo/Abdullah Sahil)

Bildene fra den ødelagte moskéen i Kunduz i Afghanistan er hard kost. Fredag ble minst 55 personer drept i angrepet, og mange skadet. IS har tatt på seg ansvaret.

– Det er ekstremt trist å se på, sier Rabia Musavi.

Hun er norsk-hazara. Familien kom til Norge i 1969. Blant forfedrene bakover er både slaver og mennesker som har blitt drept. En fetter mistet livet under et selvmordsangrep under en Eid-bønn i 2011. I Afghanistan har de sjiamuslimske hazaraene vært en utsatt minoritet lenge.

Rabia Musavi, Daglig leder i LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk og norsk-hazara

Terrorgruppen IS har trappet opp med flere terrorangrep i Afghanistan de siste årene. Musavi synes angrepene på en jenteskole og på fødeavdelingen på et sykehus i et hazara-område, viser hvordan brutaliteten til IS er økende.

– Det er skremmende å se at ikke engang kvinner og nyfødte barn blir spart. Vi hører om angrep på angrep, men ikke hvem som blir utsatt for disse angrepene og snakker ikke om hazara-folket som en utsatt gruppe, sier Musavi, som også er daglig leder i LIN, Likestilling, Inkludering og Nettverk.

I IS sitt søkelys

Hazaraene har vært målet for stort sett alle angrepene fra IS, unntatt angrepet på flyplassen i Kabul, ifølge forskningsdirektør Arne Strand ved Christian Michelsens institutt. Strand har i flere perioder jobbet i Afghanistan, blant annet for Kirkens Nødhjelp.

– Hazaraene har vært i søkelyset til IS hele veien, sier Strand.

Generelt går IS ofte etter sjiamuslimer, som de mener er vantro og ikke ekte muslimer. Strand mener at det ikke er snakk om etnisk rensing, men at hazaraene nå er en taktisk skyteskive for IS. Det handler både om at de er sjia, og fordi de er lette å finne. Hazaraene har et utseende som gjør det mulig å se at de ikke er pashtunere, som er majoriteten i Afghanistan. De fleste pashtunerne er sunnimuslimer.

---

IS bombet moské

  • Fredag ble minst 55 personer drept i en sjiamuslimsk moské nord i landet, og mange skadet.
  • IS tok fredag kveld på seg ansvaret for det som trolig var et selvmordsangrep i Kunduz-provinsen.
  • Bomben rammet mens mange sjiamuslimske hazaraer var samlet til bønn.

---

Strand mener at angrepene fra IS er vanskelig å beskytte seg mot. Terrorgruppen har en ideologisk drivkraft. Det skal bare én person til som påtar seg å være selvmordsbomber. Utstyret som trengs for et selvmordsangrep, er ikke vanskelig å få tak i.

Kilder Strand har snakket med, mener at IS ikke utgjør noen militær trussel mot Taliban, men at angrepene viser at Taliban ikke har kontroll. IS rammet nylig også minnestunden etter en av Taliban-ledernes mor med en selvmordsbomber.

– Dette er nålestikk, der IS sprer frykt og får mye medieoppmerksomhet. De viser at Taliban ikke har så stor kontroll, forklarer Strand.

Inviterte hazaraer og sikher

Taliban har sagt at bombingen av moskeen fredag i Kunduz-provinsen blir etterforsket. De har tidligere sagt at IS-angrep skal bli slått hardt ned på.

Rabia Musavi understreker at Taliban også mener at hazaraene ikke er «ekte» muslimer. Hun er i tvil om Taliban vil anerkjenne hazarafolket som en del av befolkningen.

– Taliban støtter kanskje ikke disse angrepene, men jeg tror ikke Taliban vil jobbe effektivt for å forhindre dem heller.

Arne Strand, forskningsdirektør ved Christian Michelsens institutt

Arne Strand mener at det kan være grunn til å tro at Taliban mener det, når de sier de vil beskytte minoritetene i landet.

– Noe av det første Taliban gjorde da de kom til Kabul, var å ha møte med sikhene og hazaraene. Det var ikke noe de var nødt til å gjøre, sier Strand.

Taliban var også med på en av hazaraenes religiøse feiringer. Ifølge Strand har Taliban sagt at det skal være en sunni-basert grunnlov, og at hazaraene kanskje ikke får den samme plassen som pashtunere, men likevel full respekt.

– Taliban har gått langt i å gi en indirekte anerkjennelse av sjiamuslimene, sier Strand.

Samtidig blir det også meldt om angrep fra Taliban lokalt mot hazaraer. I noen områder skal pashtunere ha drevet hazaraer bort fra områder der de har bodd i flere tiår.

– I Afghanistan har det vært strid i hundreår om hvem som skal ha kontroll over ulike områder. Det skjer alltid noe ved maktskifter. Alt dette gjør hazaraene urolige. Men jeg tror det er mer snakk om lokale strider. Overordnet har Taliban ingen grunn til å legge seg ut med hazaraene, sier Strand.

Nå som USA og Taliban møtes, mener Strand de har en felles interesse i å stoppe IS. Det gjelder også andre naboland som Kina og Russland. Samtidig er det viktig for Taliban å unngå at de mister noen av sine folk til IS.

---

Hazaraer

  • Et folkeslag som sies å nedstamme fra mongolske militærkolonier i middelalderen. De snakker en persisk dialekt.
  • Tallene er usikre, men hazaraene sies å utgjøre 10–20 prosent av befolkningen i Afghanistan.
  • De fleste hazaraene er sjiamuslimer, men noen er sunni.

---

Sikkerhet for minoritetene – og penger til det

Rabia Musavi mener det viktigste Norge og andre land kan gjøre, er å legge press på Taliban politisk. Det handler om å få dem til å prioritere å gjøre det trygt for minoritetsgruppene i landet, og at minoritetene skal bli behandlet likt som andre i befolkningen.

Terje Watterdal er stasjonert i Kabul for Afghanistankomiteen. Han mener at det er viktig å løfte fram alle minoritetene i Afghanistan.

– Hazaraene utgjør en stor del av den afghanske diasporaen i Norge. Sammen med andre etniske og religiøse minoriteter føler hazaraene seg veldig utsatt i Afghanistan nå.

Watterdal mener at det er viktig å understreke overfor Taliban at de nå har ansvaret for sikkerheten i landet. Da må Taliban prioritere å beskytte religiøse og etniske minoriteter.

– Da er det viktig at Norge og det internasjonale samfunnet gjør det mulig for afghanske myndigheter å faktisk betale soldatene sine, ved at de får tilgang til midlene de har selv. Den afghanske nasjonalbanken har blitt sperret. Midlene til den afghanske nasjonalbanken har blitt sperret, noe som gjør det vanskelig for den nye regjeringen å betale politi og soldater. Dette utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko både for minoriteter og for folk flest.

Mens Taliban blir kritisert for at de ikke har kontroll på fotsoldatene, viser Watterdal til at det gjør det vanskelig uten at de får lønn

– Det er ikke lett å kontrollere folk med våpen som ikke får lønn. Det er viktig at Norge og Vesten gir regjeringen muligheten til å sørge for sikkerhet. Etter to tiår med militært nærvær i landet, har vi stort et medansvar, sier han.

Et ferskt intervju som Holocaustsenteret har gjort med forskerne Arne Strand og Cesilie Hellestveit om situasjonen i Afghanistan kan utvikle seg til folkemord, kan ses i denne videoen:


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter