Afrikas nest folkerikeste stat hjemsøkes av krig og krise:
- Borgerkrigen mellom fredsprisvinner og statsminister Abiy Ahmeds regjeringshær og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har snart vart i et år.
- Human Rights Watch har dokumentert massakre, seksuelle overgrep, fordriving av mennesker og angrep på sivil infrastruktur, alt utført av regjeringssoldater og deres allierte. HRW sier at også militser i Tigray er ansvarlige for drap og voldtekter.
- Konflikten i nord, i regionene Tigray, Amhara og Afar, har drevet hundretusentall ut i matmangel, melder FN.
- Statsminister Abiy Ahmed legger lokk på konfliktene, han suspenderer arbeidet til hjelpeorganisasjoner og utviser FN-ansatte etter beskyldninger om innblanding, forteller NTB.
- Abiy Ahmeds regime arresterer – og utviser – journalister som rapporterer om Tigray-konflikten, melder Reporters Without Borders.
- Tigrayanere blir pågrepet i hovedstaden fordi de er tigrayanere, melder HRW.
[ Ber menigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]
Rammet av sult
Etiopia står overfor en enorm humanitær krise, sier FNs generalsekretær António Guterres. Siden 15. august har Verdens matvareprogram (WFP) levert mat til nesten 300.000 mennesker i regionene Amhara og Afar. Siden 27. mai har nesten 2,4 millioner mennesker i regionen Tigray fått mat fra WFP.
– Det er drap i det stille. Folk bare dør, sier Hayelom Kebede ved et sykehus i Tigrays hovedstad Mekele til nyhetsbyrået AFP.
Ifølge FN skyldes sultkatastrofen at Abiy Ahmeds regjering bevisst har blokkert nødhjelp til Tigray etter at Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) gjenerobret makten i regionen i sommer.
– Dette er menneskeskapt, sa FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths til nyhetsbyrået Reuters 28. september.
Han kaller krisen en «skamplett på vår samvittighet»
Før den etiopiske regjeringen utviste sju høytstående FN-ansatte, brorparten av dem hjelpearbeidere, suspenderte den Flyktninghjelpen og Leger Uten Grensers (MSF) operasjoner i landet.
FN krever beviser
Etiopias FN-ambassadør Taye Atske Selassie mener de FN-ansatte som utvises hadde overdrevet tall på angivelige ofre av konflikten, funnet på dødsfall som følge av matmangel og invitert væpnede opprørere inn i beskyttede FN-bygg.
Guterres ber om bevis som forklarer utvisningene:
– Om det finnes et dokument den etiopiske regjeringen har gitt til noen FN-institusjon om noen av de sju FN-ansatte som ble utvist, vil jeg gjerne få en kopi av det dokumentet, fordi jeg har ikke kjennskap til noen av dem.
FNs generalsekretær opplyser at han to ganger har bedt Etiopias statsminister Abiy Ahmed sende over beviser som forklarer utvisningene. Hittil har ingen beviser blitt lagt fram.
---
Tigray-konflikten
• I november 2020 innledet Etiopias regjeringsstyrker en militæroffensiv mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som styrte provinsen Tigray nord i landet.
• Offensiven var ifølge statsminister Abiy Ahmed et svar på TPLF-angrep mot regjeringsstyrkenes militærbase i regionshovedstaden Mekele.
• Regjeringsstyrkene fikk støtte fra eritreiske soldater og tok kontroll over Mekele i desember.
• Kampene har også spredt seg til naboregionene Amhara og Afar.
• I slutten av juni gjenerobret TPLF Mekele og store deler av Tigray, og Abiy erklærte våpenhvile.
• FN frykter verdens verste sultkatastrofe på ti år og anklager Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade mot regionen.
• I september utviste Etiopia sju FN-topper og anklaget dem for å ha blandet seg inn i landets indre anliggender.
---
Nå skal jeg kjempe med dem begge – både bønnen og kulen
— Gebremariam Aderaw, munk som ble soldat
Rekrutterer nye soldater
Mens FN prøver å få inn mat til de mange som sulter i nord, rekrutterer regjeringssjef Abiy Ahmed nye soldater til Etiopias hær.
En av de mange som har kledd seg i uniform og plukket opp et våpen, er fader Gebremariam Aderaw. Lenge var han munk i den ortodokse kirken, og blant de få eiendelene han hadde, var det et kors og en bibel.
– Nå skal jeg kjempe med dem begge – både bønnen og kulen, forteller Aderaw til BBC.
Etiopiske styrker og deres allierte har satt i gang en bakke- og luftoffensiv mot opprørere fra Tigray i Amhara-regionen, opplyser humanitære kilder til AFP. Militæroperasjonen skal ha foregått i flere områder i Amhara torsdag og fredag. Ahmeds soldater kan være i ferd med å sette i gang en større offensiv.
Abiy Ahmeds siste mobilisering kom etter at TPLF i august hærtok viktige byer i regionen Amhara, blant dem Lalibela, som er verdenskjent for steinkirkene som er hugget ned i fjellet.
Hendelser i Lalibela fikk Aderaw til å bli soldat.
– Da jeg så landet kollapse – og prester ble drept, vervet jeg meg til forsvaret, for jeg tror det er viktig å kjempe, sier han til BBC. Eks-munken forteller om militær trening hos milits i Amhara.
Verver arbeidsløse
Siden i sommer har regjeringshæren rekruttert soldater. Motivene for å trekke i uniform og få våpenopplæring varierer.
– Jeg verver meg til hæren fordi jeg har vært arbeidsløs i tre år, forteller Girma Takele til Reuters.
– Faren min var i ENDF og pensjonerte seg for ti år siden. Nå er jeg her for å holde oppe arven fra ham, forteller Teku Shega som Reuters møtte på en sammenkomst for nye soldater i Addis Abeba. ENDF står for Ethiopian National Defence Force.
Bekymret for pressefriheten
Fredag ble årets Nobels fredpris kunngjort. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen ville ikke kommentere fredsprisen til Abiy Ahmed, men advarer mot pressefrihetens kår i landet.
– Jeg vil ikke kommentere tidligere priser i dag, men jeg kan nevne at situasjonen for pressefriheten i Etiopia i dag er veldig langt fra ideell og er under alvorlige restriksjoner.
