Nyheter

Rødgrønne jobber ut livssynskurs - møtes av høye forventninger

FORHANDLINGER: Honnørord om Den norske kirke? Nye grep for mer trosmangfold? I arbeidet med ny regjeringsplattform former Ap og Sps forhandlere nå rammer og fremtid for livssynspolitikken.

– Jeg forventer at regjeringserklæringen støtter opp under et livssynsåpent samfunn med rom for tro og Den norske kirke som folkekirke i hele landet. Det har både Ap og Sp gått til valg på, sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

– Det holder ikke bare å si at man støtter det livssynsåpne samfunnet. I en plattform bør det også formuleres hvordan det livssynsåpne samfunnet skal realiseres, påpeker Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

STL har oversendt et dokument med innspill til forhandlerne som snart kan nærme seg sluttfasen i regjeringsforhandlingene i Hurdal.

Tydelige verdiord? En gang falt de ut

Tidligere regjeringserklæringer har lagt ulik vekt på omtale av kristen kulturarv og løfter om grep for livssynsmangfold. Eksempelvis møtte Høyre, FrP og Venstres plattform fra Jeløya i 2018 kritikk fra Livssyns-Norge og flere partier. Plattformen var uten verdsettende ord om landets kristne- og humanistiske tradisjon og Den norske kirkes stilling.

Fra både Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Aps Hadia Tajik fikk Høyre/FrP/Venstre-regjeringen pepper for dette. Nå er nettopp Vedum og Tajik sentrale i forhandlingene om nytt regjeringsprogram i Hurdal.

Program tar form – lite splid om livssyn

Vårt Land får opplyst at tros- og livssynspolitikk ikke var noe tema under sonderingene før SV brøt ut. Men dagene fremover skal Sp og Ap lande retning på feltet.

Innimellom avklaring av tunge saksfelt som klima, skatter og helse i forhandlingsrommet, jobbes det parallelt fra andre i teamet med tekster og formuleringer på mindre stridbare felt.

Tros- og livssynsfeltet regnes som ett av disse. I forkant ble det fra Sp- og Ap-aktører gitt klart inntrykk av at livssynspolitikk i liten grad splitter. Flere valgløfter i begge partiers programmer ligger svært nær hverandre.

Regjeringsforhandlinger på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal.

Hvor sterk plass får Den norske kirke?

Det gjelder også omtalen både Sp og Ap har av Den norske kirke. I Ap gjorde en formulering om å «ivareta Den norske kirkes særlige rolle som levende og inkluderende folkekirke» comeback i programmet timer før det skulle vedtas.

– Et punkt om Den norske kirke i et regjeringsprogram er fullt ut forenbart med et livssynsåpent samfunn som likebehandler, påpeker Joyce.

I de to tidligere rødgrønne erklæringene – fra 2005 og 2009 – het det at regjeringen ville sikre at Den norske kirke fortsatt skulle være «en åpen og inkluderende folkekirke». Siden den gang er grunnlovsparagrafer endret, kirke koblet fra stat og Solberg-regjeringen fått på plass en ny felles tros- og livssynslov.

---

Får hånd om livssyn

  • I regjering arver Ap og Sp en ny tros- og livssynslov der de støtter hovedretningen om likebehandling og felles lovverk.
  • Men enkeltpunkter har de ønsket å snu. Signaler hittil tyder på at en ny regjeringen ikke har snarlige planer om dette.
  • I dag ligger ansvaret for tros- og livssynssektoren under Barne- og familiedepartementet. Det spekuleres i om ansvaret igjen vil havne i Kulturdepartementet.

---

Ett løfte har Sp-Vedum alt gitt

Under Arendalsuka signaliserte takstfolk for Ap og Sp at de ikke ville ta raske omkamper om enkeltpunkter i den nye tros- og livssynsloven. Der var de uenige med Solberg-regjeringen om likestillingskrav – og om minstekravet til hvor mange medlemmer et trossamfunn må ha for å få offentlige midler.

På ett felt har Sp-leder Vedum langt på vei gitt et forhåndsløfte om hva som kommer i erklæringen: Storstilt, nasjonal markering av jubileet for kristningen av Norge i 2030.

Debattt om den nye loven om tros- og livssynssamfunn arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

STL-Joys: «Viktig med skritt videre»

Aps og Sps forhandlere er fortsatt tilbakeholdne om hvor omfangsrik den kommende regjeringserklæringen vil bli. For aktører i Livssyns-Norge er valg av ord og beskrivelser av feltets posisjon viktige – uansett hvor tykk erklæringen blir.

Da handler det både om hvordan sektoren omtales – og hva slags visjoner en ny regjering har for tros- og livssynssamfunnenes rolle.

– De aller fleste partiene støtter visjonen om et livssynsåpent samfunn. Men med en ny lov er det viktig med skritt videre, påpeker STL-generalsekretær Joys.

Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet

Vad Nilsen håper på samarbeid

I et innlegg i Vårt Land tirsdag ba hun den nye regjeringen om en kartlegging av tros- og livssynsfeltet: Hva slags behov de har, kunnskap og ressurser – og hvordan de bidrar.

– Når regjeringen formulerer verdier for sektoren, bør de sørge for at det er inkluderende verdier i en inkluderende språkdrakt. Det er fullt mulig. Det har jeg forventninger om, sier Joys.

Direktør Vad Nilsen i Kirkerådet håper Ap og Sp i den kommende plattformen spiller på lag med kirken og andre organisasjoner for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Hun vektlegger rollen Den norske kirke spiller gjennom barne- og ungdomsarbeid, diakoni og integreringstiltak. Vad Nilsen minner også om at kirken har en viktig rolle i nasjonalt og lokalt beredskapsarbeid.

– Ingen regjering eller stat kan skape et godt samfunn alene, uttaler hun og håper den nye regjeringen inviterer Den norske kirke til samarbeid om utfordringer.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter