Medisinprofessor: – Jeg ville nok takket nei til en tredje dose

– ­Nå er jeg under 65 år, men jeg ville nok takket nei til tredje dose, helt til for eksempel Etiopia har fått flere doser, sier Ole Frithjof Norheim.

Han er lege, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen (UiB) og Harvard-universitetet i USA – og tidligere misjonærbarn født i det østafrikanske landet.

Mindre enn én prosent av etiopierne – og 4,5 prosent av alle afrikanere – har fått to koronavaksinestikk. I Norge er tallet på fullvaksinerte 67 prosent.

Torsdag kunngjorde Solberg-regjeringen at alle nordmenn over 65 år tilbys en tredje dose med koronavaksine.

[ Tre av fire vil utsette tredje dose ]

Tilbudet strider mot anbefalingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO har vært klar i talen: Rike land bør vente med oppfriskingsdosen; fattige land må først i køen.

– Hvor lenge mener du Norge bør vente med tredje dose?

– Det måtte være til høyrisikogruppene i fattige land er fullvaksinert med to doser, sier UiB-professoren.

Ut fra et globalt rettferdighetsprinsipp burde vi bruke vaksiner hos dem som trenger det mest

—  Medisinprofessor Ole Frithjof Norheim

---

Verdens vaksinedekning

• 34 prosent av verdens befolkning er fullvaksinert mot korona.
• 53 prosent av Europas befolkning er fullvaksinert.
• 4,5 prosent av Afrikas befolkning er fullvaksinert.
• I Oseania er 34 prosent fullvaksinert, i Asia 37 prosent.
• I Sør-Amerika er 42 prosent fullvaksinert, i Nord-Amerika 48 prosent.

Kilde: Our World in Data

---

Risiko høyest i sør

Norheim påpeker at risikoen for alvorlig sykdom og koronadødsfall i Norge er relativt lav, også for befolkningen over 65 år.

– Mens risikoen, og nytten, er større for helsepersonell og eldre i landene uten høy vaksinedekning, sier han.

Han mener de vestlige landene burde sørge for en mer rettferdig vaksinefordeling.

– Ut fra et globalt rettferdighetsprinsipp burde vi bruke vaksiner hos dem som trenger det mest, og har mest nytte av det, sier Norheim.

[ Norheim blir ny leder for Bioteknologirådet ]

– Dette er ikke mulig

Helseminister Bent Høie (H) sa torsdag at Norge fortsetter innsatsen for vaksinetilgang i fattige land, samtidig som nordmenn tilbys oppfriskingsdosen. «Ingen er trygge før alle er trygge», sa ministeren.

På lederplass mente VG at tredje vaksinedose er på sin plass, men at Norge må «ha de velkjente to tankene i hodet samtidig»: Vaksiner i nord må kombineres med vaksiner i sør.

Men, mener Norheim, dette er i realiteten ønsketenkning.

– Det er en knapphet på vaksiner. Så det er ikke mulig å oppnå begge deler samtidig, sier professoren.

Det er en knapphet på vaksiner. Så det er ikke mulig å oppnå begge deler samtidig

—  Medisinprofessor Ole Frithjof Norheim

En dobbel krise

Norheim bistår det etiopiske helsedepartementet med råd om etiske prioriteringer, og har forsket i landet hele sitt yrkesaktive liv. Legen ble født i Addis Abeba i 1965, som barn av norske misjonærer.

– Landet har borgerkrigslignende tilstander i tillegg til covid. Så det er en dobbel krise, sier han.

Etiopia har 5.800 registrerte koronadødsfall. Tallet er antagelig et kraftig underrestimat i det krigsrammede landet med 115 millioner innbyggere.

I november i fjor beordret statsminister – og Nobels fredsprismottaker – Abiy Ahmed et militært angrep på opprørsstyrker fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) nord i landet. Flere tusen er døde, millioner har flyktet, og FN mener både regjeringstropper og TPLF-opprørere har begått krigsforbrytelser: massedrap på sivile og systematiske seksuelle overgrep mot kvinner og barn (se egen faktaboks).

[ Etiopia: Opprørsstyrker inntok pilegrimsmål for millioner av kristne ]

---

Etiopia

• Etiopia er Afrikas nest folkerikeste land, med 115 millioner innbyggere.
• I år 350 ble kristendom statsreligion i landet. 40 millioner etiopiere tilhører den etiopisk-ortodokse kirken, verdens største orientalsk-ortodokse kirke.
• Ingen europeere maktet å kolonisere Etiopia, men landet var okkupert av Mussolini-styrte Italia fra 1936 til -41.
• I 1991 tok en tretti år lang borgerkrig slutt.
• Etter at Eritrea løsrev seg i 1993, lå de to statene 20 år i krig. Statsminister Abiy Ahmed mottok Nobels fredspris i 2019, etter å ha undertegnet en fredsavtale med nabolandet.
• I fjor gikk Ahmed til angrep på opprørere fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF). TPLF er et politisk parti som dominerte rikspolitikken fram til 2018, da Ahmed vant valget. Også eritreiske styrker befinner seg i Tigray-regionen.
• Ahmed ble gjenvalgt som statsminister 4. oktober.

---

– Det gjorde sterkt inntrykk

Norheim har ikke vært i fødelandet siden koronapandemien brøt ut.

– ­Jeg hører fra venner og kolleger at det er stor usikkerhet og lite testing. Vi får rapporter om at folk i mindre grad oppsøker andre helsetjenester, på grunn av epidemien og den politiske uroen, sier han.

En annen påviselig effekt av koronapandemien og borgerkrigen, er stagnasjon i handel og økonomisk vekst. Og høyere matvarepriser fører til mer fattigdom og sult.

Norheims foreldre jobbet fram til 1976 på et college i Bishoftu, fem mil sør for Addis Abeba. I hovedstaden gikk unge Norheim på internatskole. Han fikk venner han fremdeles holder kontakten med – og et engasjement for rettferdighet. Legen husker fremdeles fattigdommen han så rundt seg.

– Vi var mye rundt på misjonsstasjoner, og så leger og pasienter. Det gjorde sterkt inntrykk, og det var motivasjonen for legeutdannelsen og jobben jeg gjør nå, sier han.

Vi var mye rundt på misjonsstasjoner, og så leger og pasienter. Det gjorde sterkt inntrykk, og det var motivasjonen for legeutdannelsen

—  Medisinprofessor Ole Frithjof Norheim

Penger og makt

UiB-professoren mener Norge og EU sammen burde koordinere en felles politikk: Hele Europa burde gått sammen om et foreløpig nei til oppfriskingsdosen.

Norheim berømmer Norges engasjement for det såkalte Covax-samarbeidet, det internasjonale initiativet for vaksinefordeling til trengende land.

Men, påpeker han, Covax-programmet ble kraftig rammet da India ble herjet av pandemien. Det indiske Seruminstituttet skulle nemlig produsere en stor andel av Covax-vaksinene. Men med krise på hjemmebane nasjonaliserte de alle doser.

– Handler skjevfordelingen i verden ganske enkelt om at de fattige landene ikke har råd til å kjøpe vaksinedoser?

– De rikeste landene betalte for retten til å kjøpe vaksiner, før vaksinene var utviklet. De var mest risikovillige. Så dette skyldes en blanding av penger og makt til å sikre seg de beste avtalene, sier Norheim.

Han roser legemiddelindustrien for å utvikle vaksiner i høyt tempo.

– Men industrien burde ha reservert en andel til de fattige landene. De burde tatt større samfunnsansvar, sier Norheim.

Og én ting er moral, påpeker etikkprofessoren. Et annet element er Norges egeninteresse:

– Det er til Norges fordel at vi blir kvitt pandemien i hele verden. Om ikke er risikoen høyere for at vi får viruset i retur, i form av nye mutasjoner, sier han.

Skjevfordelingen skyldes at rike land hadde penger og makt til å sikre seg de beste avtalene

—  Medisinprofessor Ole Frithjof Norheim