Realiteten er en helt annen:
- Vi nærmer oss tre millioner personbiler her til lands, meldte Opplysningsrådet for Veitrafikken i mai.
- Det kjører allerede om lag 600.000 varebiler, lastebiler og busser på norske veier, ifølge Statistisk sentralbyrå.
- Statens vegvesen regner med at veksten i bilparken vil fortsette, ikke bare for personbilene, men også for «mer eller mindre alle kjøretøykategorier», «dersom det ikke gjennomføres tiltak».
Alle disse kjøretøyene synes godt i terrenget. Parkeringsplassene som dagens bilpark samlet sett trenger, tilsvarer et område på størrelse med Horten kommune, opplyser Statens vegvesen til Dagsavisen.
– Skaper store problemer
Slik Baard Amundsen vurderer det, er vi på vei fra vondt til verre i transportsektoren.
– Norge opplever en enorm vekst i bilparken, og selv i de store byene er bilbruken på full fart opp. Det ligger an til at 175.000 nye biler vil bli solgt i Norge i 2021. Vi knuser da rekorden fra 1986, som var på 167.000 biler. Dette skaper store problemer på mange områder, sier Amundsen til Dagsavisen i denne artikkelen.
– Klimautslippene fra produksjon og bruk av bil er svært store, sier Amundsen og lister opp ulempene han ser av flere biler og mer kjøring:
- Øker risikoen for de myke trafikantene langs veiene.
- Fører til mer stillesitting med påfølgende folkehelseproblemer
- Skaper svevestøv og mikroplast.
- Legger beslag på ressurser og store mengder energi.
- Hindrer god arealutvikling i byer og små og store tettsteder.
Statens vegvesen tilføyer at «gateparkerte biler som benyttes lite i det daglige, tar opp verdifullt areal som kan benyttes til andre formål. Vi bør passe på at de ikke fortrenger fortauskafeer, bussholdeplasser, kollektivfelt, sykkelveier og annet.»
Veiene i Norge legger beslag på et område på 1.333 kvadratkilometer, noe som tilsvarer et område større enn Oslo og Bergen kommune til sammen, opplyser Statens vegvesen.
– Hvor reelt er det at bruk av sykkel kan erstatte bruk av privatbil i til dels spredtbygde Norge?
– Husk at det bare er et mindretall av landets befolkning, cirka 20 prosent, som bor i spredtbygde strøk. I den grad det er vanskelig å få disse til å bytte bilen med sykkel, kan ikke det være en unnskyldning for å la være å skape bedre transportvaner, med alt det drar med seg for helse og livskvalitet, for de 80 prosent som bor i tettbygde strøk, svarer Amundsen.
Hevder sykkelturister øker hverdagssykling
Amundsen mener at økt tilrettelegging av sykkelturisme på landsbygda, gir bedre forhold for syklister utenom byene. Dette gjør europeiske land med stor suksess, sykkelstyrelederen.
– Norske bygder og landskapsområder er blant de vakreste i verden, og jeg tror de kunne ha tiltrukket seg mange flere turister dersom det var trygt å sykle der. På den måten fikk man også sykkelveier eller veiskuldre som kanskje gjorde at også mange av de fastboende heller valgte sykkelen enn bilen.
Hvilket samfunn ønsker vi?
Slik Statens vegvesen vurderer det, er sykkelen et alternativ til bilen i bystrøkene, men det finnes også andre måter å forflytte seg på der. Gange, tradisjonell kollektivtransport og «mikromobilitet» nevnes i den forbindelse. Statens vegvesen definerer det sistnevnte som «små og ofte elektriske kjøretøy som elsparkesykkel, Segway, enhjuling, hoverboard og skateboards».
Likevel fortsetter altså antallet biler i Norge å øke.
– Spørsmålet er ikke hvilken type transport vi ønsker, men hvilket samfunn vi ønsker, svarer Amundsen:
– På nasjonalt nivå bør man også se på elbilpolitikken én gang til. Slik denne er utformet i dag, er den en motor for økt eierskap og bruk av bil.
