Nyheter

Gulrot fremfor pisk for å unngå moderne slaveri

ETISK NÆRINGSLIV: Med 10 millioner vil regjeringen styrke Forbrukertilsynets kamp mot moderne slaveri hos fabrikkene til norske bedrifter. Men vi starter med veiledning, forteller Olaug Bollestad.

Åpenhetsloven skal hindre at varene i norske butikker lages av arbeidere som utnyttes.

Frivillighet holder ikke, slo Kjell Ingolf Ropstad fast i april. Ved å ansvarliggjøre norske bedrifter, har den avtroppende regjeringen hatt et selverklært mål om å forhindre moderne slaveri og menneskerettighetsbrudd.

Det er nå kjent at loven først vil tre i kraft juli 2022 – mer enn et år etter at loven ble vedtatt.

– Vi legger penger på bordet for at Forbrukertilsynet skal kunne bygge kompetanse. Vi er avhengig av det for at dette skal følges opp. Dessuten må virksomhetene som loven gjelder for, få tid til å sette seg inn i hva loven krever av dem. Jeg er opptatt av å ikke gjøre dette stykkevis og delt, men helt, sier fungerende KrF-leder Olaug Bollestad.

In this photo taken Thursday, Aug. 27, 2009, employees work in a blue jeans factory in Xintang township near Guangzhou, in South China's Guangdong province. The labor crunch is another sign that the Chinese economy _ the world's third largest _ is bouncing back from the global downturn, invigorated by government stimulus spending and a flood of cheap bank loans.  (AP Photo/William Foreman)

Steg for steg

Den kommende åpenhetsloven pålegger bedrifter å fortelle om leverandørkjeden for sine produkter, og å foreta såkalte aktsomhetsvurderinger av egne leverandører – slik at de kan svare på informasjonskrav fra allmennheten.

Bedrifter plikter også å «arbeide med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskeretter og arbeidsforhold».

Regjeringen vil at Forbrukertilsynet fra neste år skal styrkes med 10 millioner kroner til veiledning og tilsyn med loven. Hensikten er altså at den offentlige tilsynsmyndigheten skal styrkes for å kunne «drive effektiv veiledning og tilsyn med loven».

– Men hvordan skal Forbrukertilsynet klare å føre tilsyn med nesten 9.000 bedrifter?

– Jeg tenker at det er mulig. De har allerede kontakt med sterke fagmiljøer, og med denne tildelingen skal de bygge kapasiteten de selv har. Men hovedfokuset i starten er veiledning av virksomhetene.

– Men er det nok?

– Når de skal føre tilsyn med i underkant av 9.000 virksomheter, må vi prioritere det vi mener er det viktigste først. Og da begynner vi med veiledning, sier Bollestad, som ikke vil svare på hvilke sanksjoner som finnes i verktøykassa.

Gebyrer og tvangsmulkt

En gjennomgang av selve lovteksten viser at Forbrukertilsynet har en rekke sanksjonsmuligheter når loven trer i kraft. Blant annet kan det vedtas tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer, for å sikre at loven følges.

I lovteksten står det for eksempel at «et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser».

I tillegg har Forbrukertilsynet mulighet til «å nedsette forbud eller påbud», for å sikre at øvrige føringer i loven følges. Det gjelder blant annet for det som står om at bedrifter har plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger.

Avmålt organisasjonsjubel

Selv om flere har ropt hurra for at regjeringen tar grep i kampen for et mer etisk næringsliv, har lovforslaget også fått kritikk for å ha mangler. Loven krever blant annet ikke åpenhet om produksjonssted, noe som av flere har blitt beskrevet som en hemsko for faktisk innsikt i produksjonen.

Både Changemaker og Framtiden i våre hender har vært tydelige på at dette svekker loven.

– Uten «åpenhet om produksjonssted» blir ikke selskapers påstander om hvilke forhold en vare er produsert under, etterprøvbare. Det er en stor svakhet, sa Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise til Vårt Land i mai.

Kravet om produksjonssted var også anbefalt av Etikkinformasjonsutvalget, som la grunnlaget for regjeringens lovforslag. At kravet likevel ikke ble tatt til følge, har Kjell Ingolf Ropstad tidligere begrunnet med at ville være en konkurransemessig ulempe for bedriftene.

– Vurdere nye grep senere

Olaug Bollestad har forståelse for at ikke alle er fornøyd med hvordan loven endte opp.

– Å ha fokus på det vi likevel har fått til, er viktigere enn på det som har vært kritikken. Kritikken kan være grei, men vi må få dette til å funke først, og så får vi vurdere nye grep senere.

– Forhindrer ikke uteblivelsen av produksjonssted-kravet den etterprøvbarheten Forbrukertilsynet er avhengig av?

– Nei, det vil jeg ikke si. Forbrukertilsynet kan innhente opplysninger om produksjonssted når de fører tilsyn. Loven og tildelingen danner et viktig grunnlag, og dette er begynnelsen på noe som er ganske unikt. Det er ikke mange land som har gått foran oss. Loven skal også evalueres når det har gått en periode, slik at justeringer kan gjøres dersom det er nødvendig.

---

Åpenhetsloven

  • Loven sørge for at store virksomheter rapporterer om arbeidet de gjør for å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold hos leverandørkjedene og samarbeidspartnerne.
  • Loven ble vedtatt i Stortinget 9. juni i fjor.
  • Den vil tre i kraft juli 2022.
  • Forbrukertilsynet får i oppdrag å følge opp loven.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter