Jusprofessor frykter «systemsvikt» ved Statsministerens kontor

Christoffer Eriksen er jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han mener det blir uhyre viktig å få avklart forholdene i KrF-leder- og statsråd Kjell Ingolf Ropstads skattesak. Han etterspør særlig hvilke rådgivning Ropstad fikk av embetsverket ved Statsministerens kontor (SMK).

For offentligheten er det viktig å få klarhet i om SMK har forstått skattereglene riktig, og om de har gitt riktig informasjon til Ropstad.

—  Christoffer Eriksen, jusprofessor

Ropstads forklaring

KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad forklarer at han rapporterte til SMK at han kom til å ha boligutgifter på hjemstedet i Agder fordi planen var å betale deler av de faste utgiftene i huset til foreldrene – og at statsrådsboligen han hadde flyttet inn i dermed ikke ville bli skattepliktig.

– Men da tolkningen og oppfatningen hos Statsministerens kontor var at faste utgifter ikke spilte inn, så valgte jeg likevel ikke å gjøre det, forteller Ropstad til NTB.

Ropstad unngikk å betale skatt i 2020 fordi SMK tolket Skatteetaten slik at han ikke trengte det, skriver Aftenposten. Men, forteller avisen, Skatteetaten uttalte seg på grunnlag av at Ropstad betalte husleie – noe han ikke gjorde.

SMK ga Ropstad beskjed om at han selv måtte ta kontakt med Skatteetaten for å få klarhet i saken. Til Aftenposten sier Ropstad at han gjorde det.

Med boligavtalen med foreldrene sparte Ropstad 175.000 krone i skatt - han slapp fordelsbeskatning.

«Ikke tillitsvekkende»

På spørsmål om statsråden har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Skatteetaten, svarer professor Christoffer Eriksen:

– Det er snakk om et alvorlig forhold, men før skatteetaten kan vurdere anmeldelse av eventuelle straffbare forhold, må de faktiske forholdene klargjøres. For offentligheten er det viktig å få klarhet i om SMK har forstått skattereglene riktig, og om de har gitt riktig informasjon til Ropstad. Viser det seg at SMK ikke har forstått skattereglene riktig, og gitt misvisende informasjon til statsrådene, er det svært alvorlig. Det er ikke tillitsvekkende dersom det er slik at Statsministerens eget kontor ikke har forstått skattereglene riktig, og i tillegg har gitt statsrådene feil informasjon om skattereglene.

[ Ropstad avviser at skattebråket skuggar for partiet ]

Sak for Skatteetaten

Eriksen ønsket ikke å vurdere saken opp mot straffelovens paragraf 378 om skattesvik, da det er en vurdering som i første rekke må vurderes av Skatteetaten og påtalemyndigheten.

Straffeloven paragraf 378 lyder slik: «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.»

Fredag ettermiddag melder Økokrim at de har kontaktet Skatteetaten om Ropstad-saken.

– Skatteetaten opplyser at de foretar undersøkelser på ordinær måte. Dersom det skulle vise seg å bli aktuelt, vil etaten ta kontakt med politiet. I så tilfelle vil det være naturlig at Økokrim og Oslo politidistrikt, som vi har et løpende samarbeid med, foretar en vurdering av eventuell videre behandling, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Oppfattelsen var feil

Fredag deltar statsminister Erna Solberg på sentralstyremøte i Høyre. Etter møteslutt ble det et improvisert pressemøte.

– Uten Aftenpostens journalistikk, hadde Kjell Ingolf Ropstad latt være å betale i sum 175.000 kroner i skatt som han egentlig skulle ha betalt i 2020. Er det bra nok for en statsråd i regjeringen Solberg å få hjelp av en avis for å betale riktig skatt?

– Altså, oppfatningen på et tidspunkt var etter den kommunikasjonen som var mellom skattemyndighetene og SMK at det som hadde vært Stortingets praktisering, at det ikke hadde vært en skatteplikt av denne fordelen, var riktig. Det har skattemyndigheten nå oppklart at ikke er riktig, og at den oppfattelsen har vært feil, svarer Solberg på spørsmål fra pressen.

Det er skatteyter sitt ansvar å ha gjort dette riktig overfor skattemyndigheten

—  Erna Solberg, statsminister

Skatteyters ansvar

Dagbladet spør videre statsministeren:

– Du sier han er oppriktig lei seg, og at du derfor fortsatt har tillit til ham. Hvis en vanlig arbeidstaker i Norge er i dialog med sin arbeidsgiver om et skatteforhold, og så får de feil opplysninger fra arbeidsgiver, kan de da skylde på arbeidsgiver og at det er greit, eller er det fortsatt arbeidstaker og skatteyter sitt ansvar?

– Det er skatteyter sitt ansvar å ha gjort dette riktig overfor skattemyndigheten.

– Har han snytt på skatten da?

– Han har fått opplysninger som har indikert at det ikke var nødvendig. Nå må han rydde opp, og det er det viktigste. Jeg tror ham på at han har forsøkt å følge de reglene som er, og at han er oppriktig lei seg for at han ikke har rettet opp de opplysningene han burde har rettet opp.

– Når ble du kjent med denne siste omdreiningen?

– Jeg ble kjent med dette da vi fikk innsynsbegjæringen fra Aftenposten, sier Solberg og mener det var «søndag, mandag».

[ – Ikke god nok kontroll med stortingspolitikerene ]