Slik vil KrF streve med comeback

– Oppoverbakken kan bli brattere, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Tirsdag var det dagen derpå i KrFs leir – og tid for de første refleksjonene både sentralt og lokalt om hvordan valgsmellen fremover rammer partiet.

– Dette betyr langt i fra slutten på KrF. Vi skal virkelig markere KrF og gjøre absolutt det vi kan for å løfte partiet, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i et intervju med Vårt Land valgnatten.

Selv om KrFs leder varsler at partiet igjen skal reise seg, vil partiet om kort tid miste viktige ressurser. De anslagsvis 6.000 stemmene som manglet på å nå sperregrensen, svekker først og fremst KrFs muskler i den viktige manesjen partiet skal reise seg fra: Stortingsarbeidet.

[ Vårt Land var med på innsiden av KrFs valgdrama: Fulgte Ropstad gjennom tre måneder ]

Valgtapet kan svekke KrF på en rekke felt

Vårt Land gjennomgår her hvordan fallet fra åtte til tre representanter kan gjøre KrFs jakt på ny opptur brattere. Det handler om penger, mannskap, nøkkelfolk og scener til å vise viktige sider av partiet.

• Stemme-støtte: Når stemmetall går ned, synker også statsstøtten. KrF fikk i år rundt 12.000 færre stemmer enn for fire år siden. Slikt kronetap er imidlertid ikke den største rystelsen.
• Apparat-tap: For med bare tre representanter på Stortinget synker også støtten partiets gruppe får til å finansiere apparatet av rådgivere. Alle stortingsgrupper tildeles en grunnstøtte, men også støtte per representant. Det betyr at KrF i utgangspunktet vil miste tilskudd for fem representanter. I følge NTB kan tapet bli på 4,2 millioner. Men KrF får samtidig tilbake den såkalte opposisjonsstøtten på rundt tre millioner. Den forsvant i 2019, da partiet gikk inn i regjering.

• Komité-styrke: Med bare tre på Stortinget taper partiet en rekke medlemmer i stortingskomiteer. Arbeidet i slike handler både om å få markert politikk – og ha ansikter som gi partiet en egen stemme når større saker behandles.

– Det vil merkes at KrF ikke lenger får «sine» i tunge komitéer. Fordelen partiet likevel nå har er at alle de tre representantene er kjent utad - og har statsråderfaring, påpeker Aardal.

Dette betyr langt i fra slutten på KrF. Vi skal virkelig markere KrF og gjøre absolutt det vi kan for å løfte partiet.

—  Kjell Ingolf Ropstad, KrF-leder

Ikke minst er nettopp arbeidet i fagkomiteer en nøkkel til å utvikle ny politikk. Tapet av representanter kan tvinge KrF til å smalne inn markeringer.

– Men at korpset av rådgivere rundt de tre ventelig blir mindre, vil få størst betydning. Rådgivere i norsk politikk har blitt en stor gruppe – og spiller en stadig viktigere rolle. Krevende er bare forbokstaven for KrFs posisjon nå, bemerker Aardal.

---

KrF-politikk delt på tre

• At KrF landet på 3,8 prosent i oppslutning og falt under sperregrensen, ga partiet bare tre stortingsrepresentanter.
• De tre er Kjell Ingolf Ropstad (Vest-Agder), Olaug Bollestad (Rogaland) og Dag Inge Ulstein (Hordaland).
• KrF er nå «minstemann» på Stortinget, sammen med Miljøpartiet De Grønne (MDG). Også MDG bommet i å komme over sperregrensen for tildeling av utjevningsmandater.

---

• Tale-kampen: Foran den ukentlige, muntlige spørretimen rykker KrF bak i køen av opposisjonspartier som skal «grille» regjeringen. I oppgjørene mot en mulig regjering av Ap, Sp og SV, vil Høyre, Frp, Rødt og Venstre alle være større enn KrF og MDG når taletid og debattopplegg skal fastsettes. Det gir KrF svakere mulighet til å være terrier for egne kjernesaker. Viktige scener blir trangere. Dannes det en flertallsregjering, vil opposisjonspartier som KrF møte mindre oppmerksomhet som viktige «spillere» i politikken.
• Profil-tap: Når KrF endte med tre representanter og ikke fikk tilskudd av nye koster i stortingsgruppen, svekkes partiet også i å bygge opp nye profiler i offentligheten og norsk debatt. Å løfte frem nye stemmer utenfra Stortinget er en langt tyngre jobb.

• Kompetanse-knekk: Borgerlig valgtap sender også KrFs statssekretærer og politiske rådgivere ut av regjeringsapparatet. De har i over to år skaffet partiet erfaringer og innsikt som har gitt KrF nye politiske muskler. Det er vanlig i flere partier at mange slike nøkkelfolk får plass i stortingsapparatet. Men erfaringsvis velger mange tidligere rådgivere og statssekretærer heller å bruke kompetansen sin utenfor politikken.
• Færre talenter: Når partigrupper krymper, kan rommet bli mindre for yngre talenter i partiet. Mangel på ledige oppgaver trekker også færre ungdomspolitikere inn i apparat. Hvis ikke partiet tar spesielle grep.
• Presset hovedkvarter: Ved valget nå fikk KrF 0,4 prosentpoeng lavere oppslutning enn i 2017. Tapet var større for fire år siden: Ned fra 5,5 prosent til 4,2. Det ga et fall i støtte på mellom tre og fire millioner kroner, skrev Vårt Land den gang.

[ Kirkeledere klandrer minipartier for KrFs fall ]

Hva skjer? «For tidlig å spå»

Internt i partiet sies det at det etter valgsmellen mandag er for tidlig å spå noe om KrF står foran kutt i driften av landskontoret og annet apparat. Flere rådgivere har uansett frem til valget vært ansatt i prosjektstillinger, både på landskontor og i stortingsgruppen.

Krevende er bare forbokstaven for KrFs posisjon nå.

—  Bernt Aardal, valgforsker

Overfor Vårt Land valgnatten ville ikke partileder Ropstad være med på at innsnevrede ressurser for kan bidra til en selvforsterkende spiral, nedover:

– Det er fullt mulig å motbevise dette. Vi som er valgt inn, er tre personer med stor erfaring, også fra regjering. Det blir krevende fremover, men det er fullt mulig å bygge partiet, uttaler han.

[ Emil André Erstad: «Grunnfjellet er rett og slett ikkje stort nok lenger» ]