Nyheter

KrF fikk ikke nok løft i bibelbeltet

VALGRESULTAT: KrF endte opp under sperregrensa ved årets stortingsvalg. Tallene viser at de har mistet oppslutning i flere tradisjonelle KrF-kommuner. – Vi må breie ut partiet, sier KrF-ordfører.

Etter en dramatisk valgnatt for KrF, har de nå endt opp under sperregrensen med 3,8 prosent. Det vil si at de kun får 3 mandater i kommende stortingsperiode, en nedgang på 5 mandater siden 2017. Ifølge NRK manglet de 6000 stemmer for å få over fire prosent.

Tallene fra partiets kjernefylker viser nedgang eller stillstand for partiet. I valgdistriktene Aust-Agder, Møre og Romsdal, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har de gått ned i oppslutning siden stortingsvalget i 2017. I valgdistriktet Vest-Agder fikk de en liten oppsving.

---

Ovennevnte valgdistrikt

  • Vest-Agder: 12,66 (2017) - 13,88 prosentpoeng (2021)
  • Aust-Agder: 9,78 (2017) - 8,78 prosentpoeng (2021)
  • Rogaland: 8,10 (2017) - 8,07 prosentpoeng (2021)
  • Møre og Romsdal: 5,44 (2017) - 5,36 prosentpoeng (2021)
  • Hordaland: 4,92 (2017) - 4,86 prosentpoeng (2021)
  • Sogn og Fjordane: 3,94 (2017) - 3,89 prosentpoeng (2021)

---

Storehaug mister stortingsplassen

Tore Storehaug, 1.-kandidat for Sogn og Fjordane KrF, blir dermed ikke gjenvalgt til Stortinget. Han ble valgt inn som 25-åring for fire år siden.

– Jeg skal alltids klare meg. Det finnes mange ting en kan prioritere foran det å sitte i stortingsmøter, selv om det også er veldig meningsfylt, sa Storehaug til lokalavisa Firda før prognosen for valgresultatet ble offentliggjort.

– Det gikk ikke

Heller ikke Jorunn Gleditsch Lossius, som har vært vara for Ropstad på Stortinget og 2.-kandidat for Vest-Agder KrF, ble gjenvalgt. Hun har møtt fast på Stortinget siden KrF gikk inn i regjering i 2019.

– Det gikk ikke. Så små marginer. Men vi har gjort det bra i Agder. Det er viktig, sier Lossius til Fædrelandsvennen.

Lossius bekrefter overfor Vårt Land at hun nå skal se seg om etter en ny jobb, siden hun har sagt opp stillingen hun tidligere hadde som fylkessekretær for KrF i Agder.

I Vest-Agder fikk KrF 13,9 prosent, en stigning på 1,3 prosentpoeng. I Aust-Agder fikk de 8,8 prosent, en nedgang på ett prosentpoeng.

Jorunn Gleditsch Lossius

KrF-kommunene sviktet

I partileder Kjell Ingolf Ropstads hjemkommune, Evje og Hornnes, har oppslutningen falt med 3,5 prosentpoeng, og ligger nå på 15,9. Også tallene fra flere kommuner med KrF-ordfører viser nedgang for partiet. I Vegårshei, som ledes av KrF-ordfører Kjetil Torp, har de falt med 4,0 prosentpoeng. I Froland, som ledes av ordfører Ove Gundersen, falt KrF med 2,7 prosentpoeng.

Likevel har valget noen oppturer for partiet. I Kvitsøy kommune i Rogaland har KrF steget med 3,2 prosentpoeng, og i Lossius’ hjemkommune Lillesand har partiet steget med 1,6 prosentpoeng. I Kristiansand har partiet økt med 1,5 prosentpoeng, og i Vennesla fikk de en økning på hele 3,4 prosentpoeng.

KrF økte også 2,9 prosentpoeng i Hægebostad, distriktet hvor KrF sikret seg sin høyeste oppslutning for fire år siden.

Dette var likevel ikke nok til å få partiet over sperregrensa.

KrF-ordfører: – Må bredde ut partiet

– Vi har ikke fått resultatet vi håpet på, det må vi være helt ærlig om, sier KrF-politiker Per Sverre Kvinlaug.

Han er ordfører i Kvinesdal i valgdistriktet Vest-Agder. I Kvinesdal har KrF fått nøyaktig det samme resultatet som de fikk for fire år siden med 14,38 prosent.

– Vi har fått en økning i Vest-Agder og en liten nedgang i Aust-Agder, men sammen har vi holdt stand. Samtidig sier tallene at vi har en stor oppgave med å brede ut partiet i hele landet, sier Kvinlaug.

Han varsler om tungt arbeid i vente.

– Vi må bruke all tid til å både sikre gode resultater i fylkene hvor vi tradisjonelt har stått sterkt, men også løfte øynene mot andre steder i landet.

Valgforsker: – Starten på slutten for KrF

Etter at KrFs sperregrense-nederlag var et faktum, har valgforsker Svein Erik Tuastad nærlest tallene bak NRKs målinger fra Rogaland og Hordaland i august og september.

Selv om frem mot valget valget løftet seg betydelig fra målinger i juni og august, er han klar på at det ikke er mye å rope hurra for.

– All fremgang skyldes at de klarte å mobilisere gamle velgere. De får ingen nye, men for å overleve er de avhengig av nye velgere. Selv i fylkene de skal ha størst appell, klarere de ikke mobilisere.

Tuastad mener dette kan være starten på slutten for KrF. Selv om partiet Sentrum ble etablert av flere fra den «røde» siden i KrF etter veivalget i 2018, tror valgforskeren at både Sentrum og Partiet De Kristne tappet KrF for skjebnesvangre stemmer.

– Det var bortkastet å stemme på Sentrum og De Kristne, og KrF havnet under grensa. Det er for så vidt en tendens i norsk politikk at i stedet for å være innenfor samme parti og ha en sterk allianse, skal man på død og liv ha nye partier. Man da svekker man fort saken man tror på.

Tuastad bemerker at det finnes et spenn av kristne velgere, men er likevel tydelig på at det som forener partiene er sterkere enn det som skiller dem.

– Vi ser at Ropstads KrF har blitt et snevrere kristenparti, uten appell til andre type velgergrupper. De er avhengig av stemmer fra folk som ikke tilhører det aktive kristensegmentet.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter