En uke før valgdagen har det lenge vært klart at antall bidragsgivere og de samlede bidragene i årets valgkamp er høyere enn alle tidligere år. Det informerer Statistisk Sentralbyrå.
Den endelige statistikken for bidrag blir først publisert 4. oktober.
Til og med mandag 30. august var det annonsert bidrag på nesten 86 millioner. Dette utgjør 18,6 millioner mer enn de samlede bidragene rapportert inn før Stortingvalget i 2017, og 27,3 millioner mer enn ved de regionale valgene i 2019.
[ Lekkasje: Regjeringen vil øke bistanden kraftig ]
Arbeiderpartiet og Høyre med over halvparten
275 av bidragene er gitt av privatpersoner mens 101 er gitt av kommersielle foretak.
---
Finansiering av politiske partier
- Politiske partier finansieres gjennom offentlig støtte og i inntekter fra gaver og bidrag, egen forretningsvirksomhet og interne overføringer.
- Etter partiloven har alle partier og partiledd plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere.
Kilde: partifinansering.no
---
Arbeiderpartiet har til nå fått mest med totalt 29,5 millioner, fulgt av Høyre med 17,3 millioner. Disse to partiene har til sammen fått over halvparten av de bidragene som er rapportert til nå.
Bidragene til Arbeiderpartiet er i hovedsak gitt av arbeidslivsorganisasjoner med 93 prosent, mens det er kommersielle foretak som står bak størstedelen av bidragene til Høyre med 74 prosent.
Som et ledd i å sikre samfunnets innsikt i hvordan de politiske partiene er finansiert, pålegges alle partiledd av de registrerte politiske partier i valgårene en egen innrapportering av bidrag.
Foreløpig er 470 forskjellige bidrag som er gitt til 115 forskjellige partiledd. Dette er nesten 100 flere bidrag enn ved valget i 2017, med 379 forskjellige bidrag.
[ «Dersom Ropstad skal beholde støtten, må han opptre veldig ydmykt» ]
SV og Rødt flest bidrag
Selv om Ap og Høyre står for halvparten av bidragene, er det Rødt og SV som har fått flest bidrag fra forskjellige bidragsgivere.
SV har til nå mottatt 84 publiserte bidrag, mens Rødt og MDG har mottatt til sammen 77.
– Ikke direkte overraskende
– Er det overraskende at det er 18 millioner mer enn fra forrige stortingsvalg, eller tenker du det følger en naturlig utvikling?
– Det har vært en økning i absolutt tall senere år, så slik sett er det ikke direkte overraskende. Samtidig er det viktig å huske på at donasjonene normalt utgjør en nokså liten del av partiinntektene samlet. De fleste partienes hovedinntektskilde er statsstøtten, og det norske nivået på statsstøtten er høyt sett i internasjonalt perspektiv, skriver Elin Haugsgjerd Allern i en e-post til Vårt Land.
Hun er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Haugsgjerd Allern understreker at det gjenstår å se hva de private bidragenes andel av de totale inntektene blir i år.
– De private bidragene er uansett viktige for valgkampen ved at de gjør at partiene muligens bruker mer penger på valgkamp enn de ellers hadde gjort. Dersom noen partier får mer privat valgkampstøtte fra organisasjoner og selskaper enn andre, kan vi få en skjevfordeling. Dette kan det skape det vi kaller «konkurransevridning» i kampen om velgernes stemmer ved at noen har mer penger å bruke på for eksempel politisk reklame enn andre, understreker hun.
