En afghansk familie på flukt ble stanset på grensa mellom Tyrkia og Iran. Foreldrene og de yngste barna ble sendt tilbake til hjemlandet. Men familiens seksåring ble ikke tatt, han forsvant fra familien.
Og han var alene.
Det eneste mor og far visste da de kom tilbake til Afghanistan, var at han antageligvis var sammen med en gruppe som skulle til Nord-Europa. Det, og et lite bilde av gutten sin som liten, var alt de hadde da de tok kontakt med Røde Kors.
Seks år etter ble gutten funnet i Frankrike, gjennom Røde Kors sitt oppsporingssystem. Han hadde fått opphold av franske myndigheter, og har nå snakket med familien sin.
Ivar Stokkereit i Røde Kors forteller denne historien fordi den viser både at det går an å finne familiemedlemmer – at det er historier som ender godt til slutt.
Men det er også en fortelling på hvor ekstremt vanskelig og tidkrevende dette arbeidet er.
Kripos: Vet hvem barna som kom til Norge er
Tirsdag meldte NRK at Politiets utlendingsenhet (PU) med hjelp fra Kripos har klart å identifisere 25 av de 28 barna som er kommet til Norge, men i tre av sakene står politiet med få spor.
– Hovedmetoden vår er informasjonsinnhenting. Vi har også benyttet oss av ansiktssammenligning. Vi har selv tatt bilder av disse barna og sammenlignet med bilder vi har fått fra de vi tror er foreldrene. De barna som er gjenforent med foreldre, har vi tatt DNA-test av, sier politiinspektør Håvard Bekk.
Han kan ikke svare på om disse barna får møte foreldrene sine igjen, og sier at hva som skjer videre, må avklares med utlendingsmyndighetene og barnevernet.
[ Afghanske kvinners vers kan være skarpe våpen ]
Røde Kors: – Et puslespill
Ivar Stokkreit i Røde Kors sier det er et puslespill,
– Særlig når barn og voksne kommer bort fra hverandre under flukt – og vi ikke aner hvor vi skal lete, sier han.
Stokkereit leder Folkerettsenheten i Røde Kors. Denne enheten har også ansvar for oppsporingstjenesten.
De har allerede fått mange henvendelser fra Afghanistan etter at evakueringen startet for en halvannen uke siden. Fortvilede mennesker forsøker å finne igjen sine kjære i kaoset som har oppstått.
– Siden regimet falt, har vi fått mange spørsmål om å gjenopprette kontakt mellom familiemedlemmer som ble splittet i kaoset, sier Brita Liholm, ansvarlig for oppsporingstjenesten i Røde Kors i Norge.
Kritisk når de krysser landegrenser
Det er ekstra krevende for barn som er alene.
Generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, er bekymret for som hva skjer med de afghanske barna som har kommet alene til Norge og andre land.
– I det øyeblikket et barn krysser en landegrense alene, banker det en hel rekke andre utfordringer på døra, mye verre enn folk flest kanskje tenker over. Når vi kjenner identiteten til barnet, kan byråkratiske hindre likevel gjøre det komplisert med gjenforening, sier hun.
Redd Barna peker på at Norge derfor må å ta med seg kunnskap vi har fra tidligere kriser når barn blir skilt fra sine foreldre eller foresatte. Lange nevner både flyktningkrisen i 2015 og konflikten i Sør Sudan hvor de har jobbet iherdig for å gjenforene familier.
[ Hun grunnla Redd Barna: Ble kastet råtten frukt på og kalt «forrædersøster» ]
Røde Kors: Blir spurt om å lete
Når Røde Kors leter etter folk, skjer det etter forespørsel av familiemedlemmer. De tar kontakt med organisasjonen – som legger informasjonen inn i sine globale databaser.
– Vi har frivillige på landsbygda som banker på dører og spør om de kjenner personen på bildet – hvis det er det som skal til, sier Ivar Stokkereit.
Han understreker imidlertid at de samtidig må ivareta sikkerheten til den eller dem de leter etter.
– Det kan være farlig å bli funnet, det kan være farlig å vite om noen som er savnet. Vi tar våre forholdsregler for ikke å sette folk i fare, sier han.
Røde Kors sin tjeneste er konfidensiell, og det er ingen statlige organer som har innsyn i virksomheten. Jobben handler i utgangspunktet om å gjenopprette kontakt. Det er enkelte myndigheters oppgave å legge til rette for gjenforening og verifisering av identitet og så videre.
De som kom til Norge: Vet hvem 25 av 28 er
De fleste av de 28 barna ble satt på flyet fra Kabul til Norge uten at identiteten deres var avklart, og uten at politiet hadde informasjon om hvem foreldrene var.
[ – Også barn i krise må få være barn ]
Saken er oppdatert med at identiteten til barna som kom alene til Norge fra Kabul er kjent
