Nyheter

Frykter for utfallet om Ida (10) får korona

KORONA: Samtidig som skoleåret er godt i gang, skyter smitten i været. Jannicke Sivertsen frykter det verste dersom den alvorlig syke datteren blir smittet, og mener barna i risikogruppen er glemt.

Jannicke Sivertsen. Hun er mor til Ida Bendiksen Sivertsen (10), som er et av landets om lag 4.000 alvorlig syke barn.

Forrige uke ble rekorden for antall nye smittetilfeller helt siden pandemiens start, slått gjentatte ganger. Torsdag ble det registrert 1.415 nye tilfeller, og assisterende helsedirektør Espen Nakstad har sagt at vi «definitivt er inne i en fjerde smittebølge».

Samtidig er mer enn halvparten av befolkningen fullvaksinert og for mange av oss er hverdagen på vei til normalen. Flere og flere forflytter seg fra hjemmekontor og til det faktiske kontoret, og i skolegårder og klasserom er ting så godt som normale.

Det skremmer Jannicke Sivertsen. Hun er mor til Ida Sivertsen (10), som er et av landets om lag 4.000 alvorlig syke barn. Hun har en muskelsykdom som gjør at hun er avhengig av pustetekniske hjelpemidler. Dersom hun får korona, frykter familien Sivertsen et svært alvorlig sykdomsforløp – eller noe enda verre.

– Siden de nå har åpnet sånn opp, er det med klump i magen vi sender Ida til skolen. Får hun korona, kan hva som helst skje.

Jannicke Sivertsen. Hun er mor til Ida Bendiksen Sivertsen (10), som er et av landets om lag 4.000 alvorlig syke barn.

Spriten er borte

Selv om smitten er høyere enn noen gang, er samfunnet betydelig likere seg selv nå enn da særlig eldre og personer i risikogruppen skulle vernes for halvannet år siden. Dette er noe Løvemammaene, en organisasjon som jobber for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn og unge, har reagert sterkt på.

Styreleder Bettina Lindgren uttalte i Dagsnytt 18 denne uken at deres medlemmer opplever at deres barn blir kastet under bussen. Hun var opptatt av nedstengningen tidlig i pandemien ble begrunnet nettopp med et hensyn til eldre og andre i risikogruppa, mens hun mener de døende og aller sykeste barna i Norge «virker å være fullstendig glemt».

Jannicke Sivertsen, som er styremedlem i Løvemammaene, istemmer lederens frustrasjon. Hun opplever at det snakkes lite om de sårbare barna fordi man er redde for ny runder med strenge restriksjoner.

– Jeg føler at folk har blitt egoistiske. «Jeg har fått vaksine, så det er ikke så farlig», liksom. Vi følger regler og restriksjoner med glede for å beskytte både andre og oss selv, men det er urettferdig at det bare er vi som må ta alle hensyn og forholdsregler.

Det er ikke første gang Løvemammaene sitter med en følelse av å bli glemt. I desember gikk organisasjonen hardt ut mot Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet, og kom med en innstendig bønn om at omsorgspersoner og assistenter for barn med store pleie- og omsorgsbehov skulle bli definert som helsepersonell – og dermed havne på prioriteringslista for vaksinen.

Jannicke Sivertsen. Hun er mor til Ida Bendiksen Sivertsen (10), som er et av landets om lag 4.000 alvorlig syke barn.

– Kjekkere på skolen

Datteren Ida Sivertsen har en tiårings positive perspektiv på situasjonen. Da landets elever kunne vende tilbake til klasserommene igjen etter fjorårets belastende hjemmeskoleperiode, var gleden stor også for Ida.

– Det er mye kjekkere å være på skolen enn å sitte hjemme. Jeg ble så lei av å være her hjemme, sier hun.

Men også i år hadde hun hjemmeskole i lengre perioder. Grunnen var frykt for smitte. At skoleåret har begynt nesten som hvilket som helst skoleår, gleder tiåringen. Glede er ikke ordet for å beskrive morens opplevelser av skoleåpningen.

– De har sluttet med håndsprit på skolen, klassene går på tvers, og lærere går fra klasse til klasse. Det er latterlig, og noe som for oss er skummelt.

– Fargenivåene i skolen var krevende for både elever og lærere. Hva mener du de skal gjøre?

– Jeg mener ikke at samfunnet skal stenge ned for våre sårbare unger, men det hadde vært fint med bremsen litt på nå som smitten øker og øker. Man trenger ikke akkurat sette himmel og jord i bevegelse for at å ta inn håndsprit i klasserommet igjen.

– Ja, jeg savner håndspriten. Jeg blir så tørr på hendene av å vaske de hele tiden, legger Ida til.

Uviss barnevaksinering

Jannicke Sivertsen mener håndsprit burde vært et minimum. Samtidig som hun anerkjenner at det er krevende for skolene, skulle hun også gjerne ønske en form for kohortinndeling. Men aller mest opptatt er hun av vaksinen.

– De må få ut fingeren og vaksinere unger ned til 12 år, sier Sivertsen kontant.

Men om barn mellom 12 og 15 år skal få tilbud om vaksine, er stadig uvisst. Det var ventet at Folkehelseinstituttet skulle komme med sitt råd i slutten av forrige uken, men den har blitt utsatt til denne uken.

Det europeiske legemiddelbyrået har godkjent vaksinen fra BioNTech/Pfizer. Barn som lider av alvorlig sykdom, og som dermed er i risikogruppen, har derfor fått tilbud om koronavaksine. FHI har anslått at mellom 2.000 og 3.000 barn skal gis muligheten, og i løpet av sommeren har mer enn 1.000 av disse barna fått første dose.

Men den nedre alders grensen er 12 år, og Ida vil dermed ikke få vaksine.

– Vil du ta vaksine?

– Ja. Fordi jeg ikke vil korona. Og da trenger ikke storesøstrene min å være så redde for å dra smitte med hjem, sier Ida.

Hun har nemlig to eldre søstre. Den mellomste av søstrene var den første 17-åringen på Karmøy som fikk vaksine, forteller moren.

FHI: – Vil vurdere barnevaksiner hvis det blir godkjent

Vårt Land har sendt to spørsmål til FHI om alvorlig syke barn og potensielle vaksiner for barn under 12 år.

– Vi vet at barn stort sett har et mildt sykdomsforløp. Likevel er deltavarianten verre enn tidligere varianter. Hvilke hensyn tar dere til de alvorlig syke barna som nå løper en potensielt livsfarlig risiko ved å gå på skolen?

– Selv barn med alvorlig underliggende sykdom har oftest et mildt forløp, men de kan ha en liten økt risiko. Derfor har barn med alvorlig underliggende sykdom som er 12 år og eldre lenge vært anbefalt vaksine. Deltavarianten er mer smittsom, men om den er mer alvorlig for barn har vi ikke så god kunnskap om ennå. Noen barn med alvorlig underliggende sykdom har behov for å skjerme seg fra infeksjoner generelt, og ikke bare for covid-19, svarer Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør og overlege ved FHI, i en e-post.

– Barn i risikogruppen ned til 12 år har fått tilbud om vaksine. Vil dere gjøre en revurdering om de blir godkjent for yngre barn?

– Hvis det blir godkjente vaksiner for barn under 12 år vil vi vurdere bruk av disse på samme måte som vi har vurderer andre aldersgrupper, svarer Berg.

FHI og Helsedirektoratet har avtalt et møte med Løvemammaene, men noen dato er ikke fastsatt ennå.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter