6 av 10 ønsker sterkere klimatiltak: – Politikerne er i utakt med folk

I en spørreundersøkelse Opinion har gjort for WWF Verdens naturfond, svarer 69 prosent at de er bekymret for klimaendringer. 63 prosent mener at «norske politikere må gjøre langt mer for å stanse klimaendringene enn de gjør i dag».

Jeg synes resultatene tyder på at politikerne er i utakt med hva velgerne vil ha.

—  Karoline Andaur, generalsekretær i WWF

Karin Molværsmyr bor i Stavanger, og er en tur i Oslo. Hun ville også svart ja på om hun er bekymret for klimaendringene.

– Vi har nå sett utviklingen i mange år og fått mange advarsler angående klimaet og klimaendringene. Men det er ikke så veldig mange som har tatt det alvorlig, før nå, når vi ser jordskjelvene, alle rasene til og med i Norge, oversvømmelsene, tørkeperiodene. Var det ikke et land som hadde hatt tre år uten en regndråpe? Jeg bor på Vestlandet. Der er det mer varme enn det som er vanlig - eller så pøsregner det i en måned uten opphold. Det har sammenheng med klimaendringene mye mer enn vi forstår, sier Molværsmyr.

På Oslo-besøk er også Johannes Sørhaug, som bor i Skien. Han mener at politikerne bør gjøre mer, men funderer mye på hva.

– Vi så et demonstrasjonstog som nettopp gikk fordi her. Jeg tenker litt på hva som har bygd opp velstanden vi har. Mye kan vi takke både skipsfart, handel og ikke minst olja for. Det jeg funderer på, er: Hva skal vi leve av? Hva skal skape verdier for neste generasjon? Jeg har ikke svar, men jeg funderer fælt på det.

Sørhaug og kona kjørte bil til Oslo denne gangen, og det er lenge siden sist. Da de kom fram, var det vrient å finne et sted å parkere.

– Vi snakket om det, kona og jeg. Det er på den ene siden dumt. På den andre siden er det bedre å gå i gatene uten at det er biltrafikk og uten å bli forstyrra. Jeg tror det gjelder å finne balansen. Jeg har ikke svaret, men jeg skjønner at mange jobber med det, sier Sørhaug.

Ønsker at politikerne går sammen

Karoline Andaur er generalsekretær i WWF Verdens naturfond, som bestilte spørreundersøkelsen.

– Jeg synes resultatene tyder på at politikerne er i utakt med hva velgerne vil ha. Vi har merket en tendens det siste året til at flere krever mer handling fra politikerne, og at de må gå i bresjen for å sette tøffe krav. Både politikere og næringsliv må ta større ansvar.

---

Spørreundersøkelse

• Undersøkelsen er gjort før sommeren og før FNs klimapanel la fram sin rapport 9. august.
• Et representativt utvalg på 1.000 personer har svart på spørsmål om forhold til naturen, naturtap og klimaendringer.
• 63 prosent mener politikerne må gjøre langt mer for å stanse klimaendringene enn de gjør i dag.
• 71 prosent mener næringslivet må gjøre langt for å stanse klimaendringene enn det de gjør i dag.
• 69 prosent oppgir at de er ganske eller svært bekymret for klimaendringer.
• 77 prosent oppgir at de er ganske eller svært bekymret for tap av natur.
• Forrige uke omtalte The Guardian en internasjonal spørreundersøkelse der 74 prosent mener at stater bør sette klimakrise og natur over hensynene til arbeidsplasser og profitt.

---

– Hva skal til?

– Mye skal til, alt fra å fase ut olje og gass til å skape nye jobber, og virkemidler for hva vi kan gjøre som privatpersoner og virkemidler til næringslivet. CO2-avgift er et av de viktigste tiltakene, som betyr at forurenser skal betale.

Andaur mener at Aps løsning med en forsiktig opptrapping de første årene, er for svak. Hun mener at partiene burde kommet til en tverrpolitisk enighet.

– Derfor var vi så skuffet i vår da det ikke ble noen enighet om CO2-avgiften i klimaplanen. Det betyr at kampen må tas i hvert statsbudsjett. Samtidig vet vi at næringslivet ber om en forutsigbarhet. Det ansvaret må politikerne ta.

Må tas på alvor

WWF-lederen mener at norske politikere bedre klarte å samles om felles visjoner på 1970-tallet da Norge sto på terskelen av oljealderen.

– Jeg tror de fleste savner mer tverrpolitisk enighet om de store grepene som må gjøres. Vi skal gjennom en så stor omstilling, at den bør ikke være avhengig av blokker. Her må alle partiene finne sammen. Dette er noe Norge skal gjennom helhetlig som samfunn.

– Er det særlig endringer i H og Ap som må til?

– Det er en utålmodighet ikke bare blant velgerne som helhet, men innad i de to partiene også. Unge Høyre og AUF krever langt mer enn moderpartiene, og jeg tror at den utålmodigheten blir de nødt til å ta på alvor.

– Frp frykter at Norge skal pålegge bedrifter særnorske klimaavgifter, som gjør at de taper mot konkurrenter i andre land. Må Norge heller vente på felles EU-avgifter?

– EU snakker også om en type CO2-avgift i form av karbontoll. Det som skiller EU fra Norge, er at de har en omforent, overordnet plan, i sin Fit for 55-pakke.

[ «Hvorfor i huleste har ikke norske regjeringer årlige oppdateringer fra SSB rundt spørsmålet om forholdet mellom globale utslipp og nasjonal produksjon?» ]

– Bekrefter trend

Åsta Dyrnes Nordø, seniorforsker ved forskningssenteret NORCE, har fulgt velgeres syn på klimasaken i Norsk medborgerpanel. Hun mener WWFs undersøkelse bekrefter en trend som forskerne har sett.

– En av de tydeligste trendene i dataene våre er at klimasaken har vokst til å bli blant de viktigste, sammen med helse, som alltid har vært på topp siden vi startet målingene i 2013, sier Nordø.

Hun synes det er vanskelig å si om spørreundersøkelsen fra WWF tyder på at politikere undervurderer hvor viktig klimasaken er for velgerne.

– Det vi kan si, er at klimaendringene ser ut til å være en sak folk er opptatt av og bekymret over. Men den konkurrerer med mange andre saker. Om den blir avgjørende på valgdagen, og i hvor stor grad politikerne er i utakt med velgerne i denne saken, ser vi først i valgresultatene.

Nordø understreker at selv om mange er bekymret for klimaendringer, kan de fint være uenige om hvilke faktiske tiltak som er riktige. Dermed sprer denne gruppen seg gjerne over mange partier, også dem som ikke regner seg som rene miljøpartier.

Hun mener at det kan være noen svakheter ved spørreundersøkelsen som gjør at andelen som ønsker mer offensiv klimapolitikk, kan være litt høy. Undersøkelsen er bygd opp med flere spørsmål først om alvorlige følger av klimaendringene, som om du er bekymret for vannmangel, flom og skred og havforsuring. Spørsmålet om politikerne burde gjort mer, kommer på slutten.

– Det vi av og til ser i spørreundersøkelser, er at hvis du har mye fokus på ett tema, slik som klima i denne undersøkelsen, kan du dytte respondentene litt mer i en retning. Slik sett kan det være grunn til å tolke tallene med litt forsiktighet, sier Nordø.

[ Støre kan tjene mer enn Solberg på å skjerpe klimapolitikken ]