KrF-Ropstad lover å være garantist for norske kirker

SOMMERINTERVJU: Kjell Ingolf Ropstad advarer om hva som står på spill i livssynspolitikken hvis annerledespartiet KrF taper valget.

Nyheter

– KrF sin kirkepolitikk skiller seg fra andre partier på Stortinget, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Utsagnet faller på symboltung grunn: Stiklestad kirke ble reist for å minnes slaget i 1030, som kom til å markere kristningen og samlingen av Norge. Om ni år er det tusen år siden.

KrF kjemper nå sitt livs kamp mot sperregrensen før høstens valg. Ropstad har invitert Vårt Land til historisk grunn i Verdal for å minne om hva han mener står på spill: KrFs rolle som livssynspolitisk annerledesparti og «garantist for en landsdekkende folkekirke».

I dette intervjuet med Vårt Land snakker Kristelig Folkepartis leder og livssynsminister blant annet om:

  • Kirkepolitikk: KrFs ambisjoner – og frykt for hva en rødgrønn regjering kan finne på.
  • Ulikhet: Oppgjør med venstresidens fortelling om en regjering som prioriterer rikfolk over dem med dårlig råd.
  • Samarbeid: Hva gjør KrF hvis de ikke-sosialistiske partiene taper valget?

Ropstad lover milliarder til å restaurere kirker

Kjell Ingolf Ropstad svinger øksa. Det hvite tauet kløyves i to på stubben foran ham på tunet. Den lille forsamlingen av geistlige og senterpartister klapper.

Nyrestaurerte Stiklestad prestegård er herved åpnet. Ikke bare som senter for pilegrimer, men også for den lokale menigheten. Det er derfor statsråden er her.

Men overfor Vårt Land kommer Ropstad også med to valgløfter om penger hvis KrF får ha hånden på rattet i fire nye år:

  • Millioner til finansiering av 1000-årsjubileene på Stiklestad i 2030 og Moster i 2024.
  • Milliarder til verneverdige kirker de neste årene.

– Mitt tydelige valgløfte er at staten skal bidra med milliarder til å sette i stand alle de kulturhistorisk viktige kirkene de neste årene, sier Ropstad til Vårt Land.

Men er det egentlig et valgløfte?

Bakgrunnen for KrF-lederens milliardløfte er skilsmissen mellom stat og kirke. Den kom i havn på Ropstads statsrådvakt da ny troslov ble landet i 2019.

Samtidig samlet Familie- og kulturkomiteen på Stortinget seg om å fordele den gamle statskirkens gods og gull, som Opplysningsvesenets fond (OVF) har forvaltet i 200 år, mellom Den norske kirke og staten. I 2020 ble fondet verdsatt til 8,3 milliarder.

Komiteen gikk også inn for at den «reelle verdien» av statens andel skal «komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene». Endelig fordeling og lovvedtak landes først i 2023.

Hvorfor kaller du det et valgløfte når en samlet komité i praksis går inn for det samme?

– Fordi enighet i teorien ikke er det samme som å vise det i praksis. Stortinget har ennå ikke sagt noe om modellen for finansieringen. Milliarder kan betales ut over lang tid med små summer hvert år. Eller i en kortere og mer intensiv innsats, der store summer settes av hvert år. Jeg ønsker det siste, svarer Ropstad.

Han frykter kirken ellers ikke vil få «det den har krav på» og minner om at vedlikeholdsetterslepet er stort, særlig for middelalderkirker i stein. I fjor sommer ga regjeringen en ekstrabevilgning på 59,3 millioner til formålet. Stortinget har vedtatt at alle skal være satt i stand innen 2030.

– Vi har en troverdighet på dette som også vises gjennom det vi har fått til med det største statlige bidraget i nyere tid til istandsetting av kirker, sier Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Veien fra Værnes til Verdal

Tidligere samme dag: Veien fra Værnes til Verdal er full av historie, både for Norge og for Ropstad personlig. Ute i fjorden skimtes borgen til Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, Steinvikholm. I lia ovenfor ligger Aglo videregående skole, som drives av Blå Kors. Der møtte Kjell Ingolf Ropstad kona si.

Hvordan gikk det til?

– Har du hørt om filmen «Wedding Crashers»?

Ropstad ler i baksetet på syvseteren, før han skynder seg legge til:

– Neida. Jeg var toastmaster i et bryllup. Vi ble plassert ved siden av hverandre.

Veistrekningen sporer også til mimring om Erna Solbergs regjeringstid så langt. Kirkeverge og sjåfør, Børge Lund, peker og forklarer. Snart skal Nye Veier forvandle strekket til firefelts motorvei. Vi passerer en nedlagte grendeskole og Norges største biodieselanlegg. KrF-lederen følger med fra baksetet.

Er politikken altoppslukende for deg?

– Jeg tror nok den langt på vei er det. Jeg prøver å skape frisoner og tid til familien og litt venner, men det tar veldig mye av tiden og tankekapasiteten, sier han.

– Det er vanskelig å skru av?

– Ja, det er det.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Advarer mot trangere kår uten KrF

Under én uke senere skal Ropstad stå foran kjernevelgere og partifeller under Arendalsuka, se dem i øyne og gjøre det klart at nå er det alvor: KrF kan ryke under sperregrensen, i verste fall ut av Stortinget, hvis ikke det mobiliseres.

Også Trøndelag snakker Ropstad og førstekandidat Øyvind Håbrekke om en ny bevissthet om at noe står på spill ved dette valget. I livssynspolitikken frykter Ropstad to konsekvenser av et nederlag:

  • Kutt i bevilgningene til Den norske kirke og andre trossamfunn.
  • Politisk innblanding i trossamfunns indre liv.

– KrF ønsker å være garantisten for at Den norske kirke skal ha økonomiske muskler til trosopplæring, diakonalt arbeid og alle sine samfunnsoppgaver. Vi har prioritert det høyt. Jeg frykter at kirken vil bli mer stemoderlig behandlet av de rødgrønne. Det var min opplevelse sist, sier Ropstad.

– Så under Stoltenberg ble budsjettene dårligere, mener du?

– Ja, det gjorde de.

Ropstad har også en advarsel til små frikirker: En regjering uten KrF, ville satt terskelen for å få statsstøtte langt høyere enn 50 medlemmer, som ble resultatet i den nye trosloven.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Frykter statlig styring av kirker

Men det Ropstad «frykter mest med en rødgrønn regjering», er mer statlig styring av trossamfunns indre liv og organisering. Han viser til at:

  • Ap og SV vil knytte krav om kvinneandel i trossamfunns styrer til statsstøtten. Ap vil også krve en en «samfunnskontrakt».
  • Senterpartiet har programfestet at de kirkelige fellesrådene skal lovfestes og at kirkevalg skal skje i tilknytning til offentlige valg.

Senterpartiet stemte i sin tid mot å skille stat og kirke. Likevel kritiserer Ropstad nå partiet for å «opptre som kirkemøte» etter at kirken har blitt selvstendig.

– Men hva er galt med noen enkle, ikke-teologiske krav til trossamfunn, slik Ap ønsker, når vi har en så raus finansieringsordning?

– Vi stiller også krav. Brudd på norsk lov kan koste deg statsstøtten. Men å blande seg inn i det som er teologiske spørsmål for noen, enten det er kvinnelige prester eller styresammensetning, er å gå over streken, sier Ropstad.

Han viser til at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler dialog fremfor krav hvis målet er å påvirke trossamfunn i slike spørsmål.

---

Fire spørsmål

– Hva er din viktigste seier den siste perioden?

– At vi økte barnetrygden, som ikke har blitt rørt på 25 år, med 8.200 kroner i året for de yngste.

– Hvilken egenskap får du mest bruk for fram mot valget?

– Godt humør, lave skuldre og at jeg klarer å holde roen.

– Hvilken politiske motstander setter du mest pris på?

– Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken er veldig trivelige. Men jeg har ikke så mye kontakt med dem nå, som da jeg satt på Stortinget.

– Hva har du gjort i ferien?

– Tilbrakt tid med familien og drevet valgkamp. Men valgkampen føltes litt som ferie med kirkebesøk, juving i Sogn og Fjordane og besøk på Røde Kors og andre sine ferieleire.

---

Ropstad åpner for samtale med Støre

Tidligere denne måneden lot Ropstad seg intervjue av VG. Der slo han fast at vil være uaktuelt for KrF å sikre flertall for statsbudsjettet til en mindretallsregjering bestående av Sp og Ap i hele den kommende stortingsperioden.

Onsdag denne uken nyansere han seg derimot i et intervju med TV2. På spørsmål om hva han vil si ja eller nei hvis Jonas Gahr Støre ringer ham for å snakke om støtte til et budsjett, sier Ropstad der:

– Jeg vil prøve å få til et budsjett med Høyre, Venstre og få et flertall for det. Hvis ikke det er mulig, så vil jeg prøve å få gjennomslag for KrF sine saker på andre måter. Jeg tror ikke de kommer til å ringe meg. Hvis de gjør det, så kommer jeg til å samtale med dem. Selvfølgelig.

Dette er omtrent på linje med det en uvillig Ropstad svarer på Vårt Lands mange spørsmål om slik budsjettstøtte. Han utelukker det ikke kategorisk, men går ikke lenger enn det. Lysten på fremtidig samarbeid til venstre synes minimal.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Tar oppgjør med venstresidens fortelling om ulikhet

Målinger viser derimot at velgerne har tatt en venstresving og nå er mer opptatt av ulikhet enn før. Ropstad tar nå et oppgjør med venstresidens fortelling om Solberg-koalisjonens usosiale kutt og skattegaver til de rikeste.

– KrF har kjempet mot ulikhet hele tiden. To av de viktigste forslagene i Fordelingsutvalgets rapport fra 2009, som SVs Kristin Halvorsen bestilte, var å øke barnetrygden og innføre gratis kjernetid i barnehagen. Vi har gjort begge deler i regjering, sier Ropstad.

En vanlig familie sitter nå igjen med 8.200 mer i barnetrygd enn før KrF gikk i regjering, påpeker han. Den betaler også 14.000 mindre i skatt enn før, ifølge KrF-lederen.

Fra venstre i norsk politikk har kritikken derimot haglet om at skattekuttene er langt større i kroner til de rike – og at vanlige familiers skattelettelser dessuten spises opp av økte avgifter. Solbergs to regjeringer refses også for å kutte så særlig sårbare rammes, for eksempel kutt i støtten til barnebriller.

– Venstresiden gjentar dette budskapet kontinuerlig, men det er ikke riktig, svarer Ropstad.

Han kontrer med egne sosiale seire i regjering:

  • Likeverdreform for funksjonshemmede.
  • Om lag én milliard ekstra i pleiepenger.
  • 3.600 flere ansatte innen psykiatri og rusomsorg i kommunene.

Men aller viktigste er at gjennomføringsgraden i videregående har økt fra rett over 70 til opp mot 80 prosent, mener Ropstad. Å få folk i jobb er det viktigste for å gjøre noe med forskjellene, mener han.

Fremover ønsker KrF å øke barnetrygden ytterligere. Ropstad lover også å gjennomføre den forsinkede utrullingen av fritidskortet.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Ropstad om 22. juli-tall: – Skremmende

I sommer var det ti år siden terroren 22. juli. Debatten har gått om mangel på ideologisk oppgjør og AUF-ere som har kjent seg tvunget til å legge bånd på seg.

Selv gikk Ropstad av som leder i KrFU året før angrepet på Utøya. Derfor kjente han flere berørte i AUF. Likevel har det vært ganske taust fra KrF i sommerens debatt.

Hvorfor det?

– Jeg burde gjort mer, men jeg synes det har vært vanskelig å finne rette ord og jeg har vært redd for å tråkke feil. Det var galt av oss å la AUF håndtere så mye av oppgjøret alene, for det var et felles politisk ansvar, svarer Ropstad.

En undersøkelse fra Senter for ekstremismeforskning (C-rex) viste i sommer at mange av oss mener at «Arbeiderpartiet slo politisk mynt på 22. juli». 69 prosent av Frps og 44 prosent av Høyres velgere sa seg helt eller delvis enig i påstanden i undersøkelsen.

– Uavhengig av hvem de stemmer på, så er det skremmende. 22. juli var hovedsakelig et angrep på Ap og AUF, selv om det også var et angrep på nasjonen Norge og demokratiet vårt. Ap har ikke slått politisk mynt på 22. juli. Dette har gjort det ekstra vanskelig for AUF og der kunne vi andre bidratt mer, sier Ropstad.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter