Afghanere kan fortrenge andre kvoteflyktninger

– Vår hovedprioritet nå er å håndtere den pågående situasjonen i Kabul, og løse utfordringer knyttet til det, så må vi komme tilbake til nærmere spørsmål om kvoter og praktiske konsekvenser på et senere tidspunkt, skriver statssekretær Hilde Barstad i en e-post til Vårt Land.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier de evakuerte afghanerne som har jobbet for den norske ambassaden i Kabul eller for norske styrker, har fått status som kvoteflyktninger.

Fram til juni i år har Norge hentet 362 afghanere. 91 er tidligere ansatte i Forsvaret, de øvrige er familiemedlemmer. Sist uke kom de afghanerne som har jobbet ved den norske ambassaden i Kabul, og deres famliemedlemmer, totalt 69 personer.

De har status som kvoteflyktninger og skal bosettes i kommuner i Norge. Også flere i gruppen på 362 personer, kommer til Norge som kvoteflyktninger.

[ Slik plukkar Norge ut kvoteflyktningar ]

«Åpne plasser» til medisinske saker

Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger i år. Det ble regjeringen og FrP enige om da 2021-budsjettet ble vedtatt i fjor høst. På årets kvote er det såkalte åpne plasser, men disse var fylt opp allerede i juli, viser oversikt Vårt Land har fått fra UDI.

De åpne plassene på den årlige kvoten Stortinget vedtar inkluderer medisinske saker og hastesaker. På lista er det 150 plasser som er satt av til dette.

I juli fortalte Vårt Land at UDI strever med et etterslep fra fjorårets uttak på grunn av pandemien. Av de 3.000 klarte Norge å hente 2.400 kvoteflyktninger hit. Planen var å ta etterslepet på toppen av årets kvote, altså totalt 3.600.

[ Norge klarer ikke hente ut så mange kvoteflyktninger som lovet ]

---

Kvoteflyktning

• Det offisielle uttrykket er overføringsflyktning.

• En person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

• Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen. 18. jun. 2021

• Justis- og beredskapsdepartementet (JD) bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger vi skal ta imot.

• Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og UDI bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. UDI organiserer reisen for dem og har avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i.

---

Ingen ny instruks

Vårt Land får bekreftet fra UDI om at de ikke har fått ny instruks om omfordeling av årets kvote.

Det vil si at afghanere ikke er kommet på på lista over overføringsflyktninger. Men de som har fått innvilget opphold, har status som nettopp overføringsflyktninger – som er det samme som kvoteflyktninger.

Det betyr at det blir færre kvoteflyktninger fra de andre gruppene.

Den største av disse gruppene heter: «Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak/ syrere og eventuelle flyktninger av andre nasjonaliteter som er forfulgt på grunn av religiøs tro».

Per juli 2021 er det rundt 2.100 plasser på lista over kvoteflyktninger som ikke er tatt i bruk. De plassene som ennå ikke er fylt, er særlig syrere fra Midtøsten, sørsudanere og kongolesere som hentes fra flyktningleirer i Uganda, og flyktninger fra Myanmar som befinner seg i flyktningleirer i Malaysia.

Avviser flere kvoteflyktninger

Da Taliban inntok Kabul sist søndag, og tok makten i Afghanistan, gikk SV ut og sa at Norge bør hente flere kvoteflyktninger fra Afghanistan. Forslaget ble kontant avvist av FrP, Høyre, Ap og Sp.

Verken statsminister Erna Solberg (H) eller Ap-leder leder Jonas Gahr Støre vil utvide årets kvote på 3.000 personer. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier Norge kan styrke bistanden i nærområdene, og se hvor store flyktningstrømmene blir til syvende og sist.

– Det viktigste er at vi da kan bruke de musklene vi har innenfor bistandsbudsjettet, sier Vedum til NRK.

[ Erik Einungbrekke var ein av dei første norske soldatane som kom til Afghanistan: No er mykje av det me arbeidde for feia vekk. Det viste seg å vere eit korthus ]

Stortinget bestemmer

Det er Stortinget som bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot hvert år. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) avgjør hvilke hovedgrupper av flyktninger vi skal ta imot etter råd fra UNCHR. Denne instruksen blir så gitt til UDI, som plukker ut flyktningene. Det gjøres blant annet ved intervjuer i flyktningleirer, noe som ikke har blitt gjennomført fullt ut på grunn av covid-19.