– Den historiske himmelen over dette stortingsvalget, er en mentalitetsendring i hele samfunnet, tror jeg. Det handler om hva som skal være forutsetningen for friheten og velferden vår: At vi må leve innenfor naturens tålegrenser.
Vind i seilene
Det er ikke så mye vind på høydedraget på Keyserløkka i Oslo der Une Bastholm nettopp har kommet ut fra en leilighet. Den ligger like ved huset der hun og familien bor, og fungerer som valgkontor for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Et nyankommet familiemedlem på 3,5 måneder gjør den korte avstanden hjem viktig.
Men partilederen kjenner at de siste ukene har gitt solid vind i seilene for partiet og saken hun fronter: Klimaet, naturen og hvordan innrette livet slik at vi kan blomstre og leve godt, uten å bli revet over ende som menneskehet av styrtregn, flom, tørke, matmangel, hetebølger, kriger og mennesker som flykter fra ulevelige livsvilkår.
I dagene etter at FNs klimapanel la fram ny rapport, har 2.500 personer meldt seg inn i MDG. Etterpå har meningsmålingene pekt oppover. Målingen Norstat gjorde for NRK og Aftenposten etter at rapporten kom, gir MDG 6,7 prosent – langt over sperregrensen.
Et slikt valgresultat gi et mannskap på tolv på Stortinget.
Før helgen fikk MDG 5,8 prosent og 10 mandater i målingen fra Repons for VG og Bergens Tidende.
Likevel har partilederen en god del is i magen. Ved tidligere valg har det også vært lovende takter, men så har mange til slutt ikke stemt på dem likevel. Men Bastholm mener at utviklingen på meningsmålingene bærer bud om at denne gangen blir det annerledes.
---
Une Bastholm
- Født 14. januar 1986 i Trondheim.
- Utdannet statsviter med mastergrad i internasjonal sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Oslo, Universität Potsdam i Tyskland og Aberystwyth University i Wales.
- Fra 2016 én av to nasjonale talspersoner for MDG. I 2020 valgt til partileder for MDG.
- MDGs eneste stortingsrepresentant, innvalgt fra Oslo.
- Var fylkesleder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo i 2013–2014 og politisk rådgiver for MDG på Stortinget i perioden 2013–2016.
- Kilde: NTB
---
Ikke rødt parti
Bastholm tror at én grunn til at en del velgere ikke stemmer på MDG, er at politikken partiet fremmer, oppleves som radikal.
– Når det kommer til klimapolitikken, vil jeg si at det radikale er å fortsette som i dag. Vi er bare ikke vant til å tenke sånn. Vi har vært vant til å tenke at menneskeheten har ubegrenset med miljø rundt oss som vi kan ta av. At vi kan fråtse av naturen uten at det går ut over noen etter oss.
MDG-lederen tror mange lever ut fra et bilde der ting blir som de har vært. Bastholm er opptatt av hva vi står overfor hvis vi lar være å gjøre noe. Det vil nemlig ikke bli slik vi er vant til å ha det. Det er der slaget står for MDG. Klimatiltak er langt å foretrekke framfor en natur som svekkes og skiples ut av sin finstilte balanse.
En ny politisk konfliktlinje
Å snu hele tenkningen tror Bastholm tar tid. Hun mener at dette er den nye politiske konfliktlinjen vi vil se mer av framover: Om vi skal legge begrensninger på oss selv for å ta vare på miljøet for neste generasjon – eller la være.
– Vi mener at miljø ikke er en enkeltsak. Vi vedtar politikk som er viktig for klima og natur i mange andre komiteer på Stortinget enn i energi- og miljøkomiteen - som transportkomiteen når de meisler ut nye motorveier. Det er den mest konkrete måten vi ødelegger natur på i Norge, som også legger til rette for mer biltrafikk som gir mer utslipp. Det er akutt behov for grønne politikere på tvers av alle komiteer på Stortinget, som har med det grønne perspektivet i alt.
Selv har Bastholm også andre hjertesaker, særlig flyktninger, og barn og unges medvirkning. Før hun ble politiker, var hun engasjert i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon som jobber for barns rettigheter.
– Men det som er felles for oss i MDG, er at vi alltid vil være opptatt av å spørre hvordan slår dette ut i et miljøperspektiv. Det vi vedtar skal være bærekraftig for neste generasjon. Og så setter vi klima og natur først når vi må velge.
Samarbeid
– SV kritiserte nylig MDG for å være hard mot de andre partiene som er opptatt av miljø. Mange som er opptatt av klima og miljø, vingler kanskje litt mellom MDG, SV og Venstre, og kunne ønsket at partiene gikk sammen for å få gjennomslag?
– Det skulle jeg også gjerne sett. Hvorfor kan ikke SV, Venstre og MDG og gjerne med KrF og Rødt også, alliere oss mer? Men resten av norsk politikk er veldig blokkdelt på venstre-høyre-aksen. Da er det ikke snakk om at Venstre vil snakke med Ap, og heller ikke at SV vil snakke med Høyre. Det virker som at en viktig del av de partienes identitet, er de ideologiske skillene mellom rødt og blått.
Bastholm mener at det er naturlig at partiene i en valgkamp også viser forskjellene.
– Vi har mye av den samme politikken som SV, for eksempel i sosialpolitikken, men ikke i familiepolitikken. Vi vil ikke ha noen utvidet skoledag, og vi vil beskytte kontantstøtten. Men på sosial omfordeling er vi helt enige.
Å åpne nye felt eller gir nye letetillatelser for å begynne å utvinne olje om ti år - i våre øyne er det galskap i den situasjonen vi er i nå.
— Une Bastholm, partileder i Miljøpartiet De Grønne
Ultimatumet
MDG har allerede sagt at en klar forutsetning for å støtte en regjering, er at den ikke åpner nye oljefelter. Bastholm forsvarer dette med at det ikke er mulig å se bort fra alle pilene som peker mot at Norge bør slutte å lete etter mer olje.
– Noen mener at det er hårreisende radikalt å sette dette som et kriterium for å gå inn i forhandlinger. Vi mener at vi ikke kan kalle oss et miljøparti og sitte i eller støtte en regjering som fortsetter å åpne nye felt eller gir nye letetillatelser, som skal begynne å utvinne olje om ti år. I våre øyne er det galskap i den situasjonen vi er i nå. Det er ikke for å være vanskelig. Det er for å være tydelige på hva som trengs.
Bastholm tror at vi i Norge har pakket oss inn i en litt behagelig historie om at vår olje bidrar godt i verden, men understreker at det ikke er slik.
– FN er supertydelige, og forskere sier også at hvis Norge slutter med olje og gass i morgen, så vil noe bli erstattet av produksjon i andre land, men mye vil ikke bli erstattet, så det vil ha en enorm effekt på de globale utslippene.
Hun tror også det vil ha en stor symbolverdi hvis Norge sier nei takk til mer av oljerikdommen og i stedet satser på å bli god på noe annet, som grønn teknologi og industri.
Det er noe vakkert med oss mennesker at vi er moralske vesener. Derfor har vi ikke lyst til å høre at det vi har gjort hittil, har vært feil.
— Une Bastholm, partileder i Miljøpartiet De Grønne
– Mennesket har moral
– Noen kritiserer dere for å være overformynderske, med tiltak som går langt inn i hverdagslivet. Dere vil forby 3-for-2-salg. Andre synes at MDG er litt moralistiske. Får dere reaksjoner fordi dette treffer folk på et litt vondt sted?
– Ja, det gjør det jo.
– Kunne dere ha formulert det på en annen måte?
– Det er noe vakkert med oss mennesker at vi er moralske vesener. Derfor har vi ikke lyst til å høre at det vi har gjort hittil, har vært feil. Jeg har også hele veien gjort feil valg, som når jeg kjøper takeaway-mat med masse plast. Det gjør litt vondt, men jeg gjør det likevel innimellom. Jeg mener at dette kan politikerne løse. Du trenger ikke bruke plast til noe som skal vare i bare noen timer, og det gir forsøplingsproblemer.
Men Bastholm erkjenner at MDG går inn og har en mening om folks liv på punkter der vi ikke har vært vant til at politikere gjør det.
– Det er fordi markedet har hatt fritt spillerom lenge, på bekostning av kloden og naturen. Noe handler om hva hver enkelt av oss kan gjøre. Mange av tiltakene handler også om å vri markedet til at det er det miljøvennlige som også lønner seg å produsere og selge. Med klimakrisa tenker vi at vi er dømt til å bevege oss inn i etikk og moral, men det er ikke moralisme. Mange i MDG kjører bil. Mange kjøper takeaway innimellom. Men kloden og barna våre har ikke bruk for at folk går rundt og skammer seg. Vi har bruk for at vi tar inn over oss ansvaret vi har, og gjør noe med det. Om så bare litt, så er det bra.
En ny generasjon
Av de som har meldt seg inn i MDG de siste par ukene, er de fleste i 30-årene, og deretter kommer 20-åringene. Bastholm er ikke i tvil om at det er et skille mellom generasjoner.
– Jeg tror Erna Solberg og Jonas Gahr Støres generasjon har vært politikere i flere tiår hvor dette ikke var et tema, og kanskje vil de aldri helt kunne ta det inn over seg, fordi vi mennesker er konservative. Vi har vanskelig for å forstå at noe vi har gjort i mange tiår, har vært feil.
Samtidig ser Bastholm at dagens ungdommer spør hvordan det er mulig at voksne politikere ikke gjør mer.
– Det er et enormt svik for en del av dem at vi bare fortsetter som om dette ikke skjer. Det var en aha-opplevelse da jeg skjønte det for noen år siden. Men det handler ikke engang om at vi må bli fattige, fordi det trenger vi ikke. Men vi er nødt til å endre litt i hverdagen vår hver og en. Næringslivet må omstille seg ganske fort, og noen må gjøre noe annet på jobb eller bytte jobb. Endringene er ikke spesielt inngripende i forhold til krisa vi har.
– Hva var din vei inn i politikk og MDG?
– Jeg har alltid vært opptatt av sosial rettferdighet og ble tidlig politisk aktiv i AUF. Jeg var med der fra jeg var 14 til 17 år.
Etter hvert følte Bastholm seg ikke hjemme i Ap. Da hun kom hjem fra studieopphold i Tyskland og Wales, oppdaget hun at De Grønne også fantes i Norge, og meldte seg inn i 2010.
Hun fikk høre om MDG via butikken Etikken, som hun startet i Trondheim sammen med sin mor og søster. Bastholm hadde sett seg lei på at det fantes så lite utvalg av økologiske, etiske og miljøvennlige produkter i salg i Norge, og åpnet en dagligvarebutikk med dette som spesialitet. Etikken er fortsatt i live, nå med faren til en nevø som ansvarlig for driften.
Det som også førte henne til De Grønne, var at hun skrev masteroppgave i internasjonal sikkerhetspolitikk, og så på sammenhengen mellom private valg og forbruk og miljøtrusselen, og hvordan dette utgjør en sikkerhetstrussel for mange mennesker.
Gamechanger
Bastholm klager ikke på timingen til FNs klimapanel. Én ting er at det er bra for MDG. Men Bastholm er særlig glad for at rapporten har gitt klima stor plass i valget.
– Det er utrolig viktig for barn og unge i dag, og også demokratisk viktig, at partiene må svare på hva de har tenkt å gjøre i det som er den mest alvorlige krisen vi har. Jeg er enig i at Witzøe og andre lakse-baroner skal betale mer i skatt, men det er ikke den viktigste utfordringen. Rapporten fra FNs klimapanel ble en gamechanger i hva dette valget kommer til å handle om.
