Nyheter

Vil ha slutt på narkoproduksjon

AFGHANISTAN: Taliban lover nå som sist å forby all narkotikaproduksjon.

Opium

Da de første amerikanske bombene falt over Afghanistan høsten 2001, var det knapt en opiumsvalmue å se.

Taliban hadde året før fått en effektiv slutt på dyrkingen, offisielt fordi det var «uislamsk», men vel så mye i et forsøk på å vinne venner i Vesten.

I en FN-rapport fra mai 2001 heter det at man «har observert en nesten total suksess i å forby dyrking av opiumsvalmuer i Taliban-kontrollerte områder»

Men ikke før hadde soldater fra USA og Nato-land som Norge inntatt landet, før valmuene igjen begynte å blomstre og Afghanistan ble verdens største heroinprodusent.

Historien gjentok seg

Utviklingen overrasket ikke ekspertene som viste til at historien gjentok seg. Da president Ronald Reagan støttet de afghanske mujahedin-krigerne med milliarder av dollar på 1980-tallet, støttet han samtidig opiumsdyrkernes opprør mot de sovjetiske okkupantene.

Råopiumen ble den gang fraktet over grensa og raffinert til heroin i pakistanske laboratorier, og deler av inntektene gikk til våpen.

Også under Vietnam-krigen hadde USA allierte som var tungt involvert i opiums- og heroinproduksjon.

Ifølge professor Alfred McCoy, som har skrevet standardverket «The Politics of Heroin», bisto amerikansk etterretning med å frakte heroinen til Vesten, mot at inntektene ble brukt i krigen mot kommunistene i Vietnam.

Det samme skjedde i Mellom-Amerika. Fly som i all hemmelighet fraktet våpen til de USA-støttede contras-opprørerne i Nicaragua på 1980-tallet, hadde kokain i lasten da de returnerte til USA.

Taliban forbød opiumsdyrking sist de hadde makten i Afghanistan og lover å gjøre det på nytt. Om de holder løftet, og om de nye makthaverne har råd til å stenge ned landets største inntektskilde, er et åpent spørsmål

Brutalt oppriktig

Da president George W. Bush sendte bombefly til Afghanistan høsten 2001, inngikk han en ny allianse med Reagans gamle mujahedin-venner.

USA og vestlige allierte brukte ifølge USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging, John Sopko, i årene 2002 til 2017 nærmere 80 milliarder kroner på tiltak som var ment å bekjempe narkotikaproduksjon, men ga tilsynelatende opp.

Da en høytstående amerikansk tjenestemann i 2004 fikk spørsmål om hvorfor ikke USA forsøkte å ta de afghanske opiumskongene, var svaret brutalt oppriktig:

– Det var tross alt disse folkene som hjalp oss med å frigjøre Afghanistan i 2001, sa den anonyme tjenestemannen til The New York Times.

Øverstkommanderende for den nederlandske Nato-styrken i Uruzgan, hjemprovinsen til Talibans daværende leder mulla Omar, var også oppriktig i et intervju med NTB i 2007.

– Vi har utsatt kampen mot narkotika. Om vi nekter bøndene å dyrke opium, tar vi også levebrødet fra dem. Da driver vi dem bare rett i hendene på Taliban, sa major Peter Grotens.

Lover å slå ned på

Taliban lover nå på nytt å slå ned narkotikaproduksjonen i Afghanistan, der det nå også produseres store mengder metamfetamin fra ephedra-planter som vokser i fjellene.

– Vi forsikrer våre landsmenn- og kvinner og verdenssamfunnet om at det ikke vil bli produsert narkotika, sa Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid under en pressekonferanse i Kabul nylig.

– Fra nå av kan ingen være involvert i herointrafikk, ingen kan være involvert i narkotikasmugling, la han til.

Nøkkelressurs

Uttalelsen ble møtt med skepsis fra flere hold, og enkelte påpeker at Taliban selv har vært tungt involvert i narkotikatrafikk for å finansiere sin krigføring.

– Det har vært en nøkkelressurs for Taliban, og det kan derfor bli vanskelig for dem å forby det, sier Jonathan Goodhand ved SOAS University i London.

– Narkotika vil skape spenning i bevegelsen, sier han til AFP.

– De ønsker nå å skape et bilde av seg selv som mer moderate og mer åpne for samarbeid med Vesten, og de har innsett at narkotika er en av måtene å gjøre det på, sier Goodhand.

Afghansk politi viser til tider fram narkotikabeslag, men det utgjør en forsvinnende liten del av alt som produseres og eksporteres fra landet.

Ingen betydelig del

FN har anslått at Taliban tjente over 3,6 milliarder kroner på opiumshandel mellom 2018 og 2019.

Cesar Gudes, som leder Afghanistan-virksomheten til FNs kontor for narkotikabekjempelse og kriminalitet (UNODC), sier til Reuters at opiumshandel har vært «en av Taliban viktigste inntektskilder» de siste årene.

Det avviser David Mansfield, en ledende britisk ekspert på afghansk narkotikatrafikk, tilknyttet den britiske tankesmia Overseas Development Institute (ODI).

Han mener FNs anslag er altfor høyt og konkluderer med at Taliban neppe har tjent mer enn 360 millioner kroner i året på å skattlegge opiumsbønder, heroinlaboratorier og narkotikaforsendelser.

– Narkotika har ikke utgjort noen betydelig del av finansieringen av Taliban, slik mange har hevdet, sier han til Financial Times.

– Talibans hovedkilde til inntekter har vært skattlegging av lovlige varer, sier Mansfield.

Toll på varer som sigaretter og biler utgjorde rundt 80 prosent av inntektene Taliban har hatt i Nimroz-provinsen, som grenser til Iran og Pakistan, viser en feltstudier ODI har gjort.

Bensin og gruvedrift

Skattlegging av importert bensin og diesel kommer på toppen av dette. Bare drivstoffimporten fra Iran ga i fjor Taliban over 270 millioner i inntekter, ifølge konsulentselskapet Alcis.

FNs utviklingsfond (UNDP) har i tillegg anslått at Taliban bare i fjor tjente over 4 milliarder kroner på ulovlig gruvedrift og handel med jernmalm, marmor, kobber og sjeldne jordmetaller.

Land som Pakistan, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater skal også ha bidratt økonomisk til Taliban, og en hemmeligstemplet Nato-rapport, som RFE/RL fikk tilgang til, konkluderer med at opprørsbevegelsen i 2020 hadde inntekter på opp mot 15 milliarder kroner.

Dette bidro utvilsomt til suksess på slagmarken, og da Taliban inntok provins etter provins erobret de også store mengder våpen og militært materiell, mesteparten av det amerikansk.

Råopium, heroin og metamfetamin er Afghanistans viktigste inntektskilde. Taliban lover nå å få en slutt på dette, men har selv tjent gode penger på skattlegging av virksomheten.

Kan bli tvunget

Om bevegelsen nå har råd til å slå ned på Afghanistans viktigste inntektskilde, narkotika, og om de er villige til å bringe skattleggingen av øvrig import og eksport inn i lovlige former, gjenstår å se.

Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid ba under sin pressekonferanse verdenssamfunnet om å bistå dem med å få afghanske bønder til å dyrke noe annet enn opium, men det spørs om samarbeidsviljen er stor.

Flere land har inntil videre stanset overføring av bistand til Afghanistan. Det internasjonale pengefondet (IMF) holder tilbake drøyt 4 milliarder kroner, og USA har frosset landets valutareserve som er på over 80 milliarder kroner.

Taliban kan derfor bli tvunget til å la handelen med narkotika fortsette, tror forfatteren Gretchen Peters, som har skrevet boka «Seeds of Terror: How Heroin Is Bankrolling the Taliban and Al-Qaeda».

– Afghanistan kan ikke overleve uten opium, sier hun til AFP.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter