Nyheter

Norge fortsetter bistanden, men flere flyktninger bekymrer

AFGHANISTAN: Landet vil fortsette å være en av de største mottagerne av norsk bistand, også med Taliban ved roret, bekrefter utviklingsministeren.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein er blant dem som nå følger nøye med på hva slags styre Taliban er i ferd med å opprette i landet. Han sier målet er å fortsette å yte både nødhjelp og også noe langsiktig bistand, som utdanningsprogrammer og lignende.

– Det viktigste nå er at vi får oversikt over situasjonen, ikke minst når vi jo har vært der så lang tid. Norske organisasjoner har vært i områder som har vært Taliban-kontrollert en tid. Men det er avgjørende hva som skjer nå med blant annet jenters mulighet for utdanning, og tilgang til andre rettigheter. Det følger vi med på, sier Ulstein til Vårt Land.

Afghanistan på bistandstoppen

Afghanistan var den tredje største mottageren av norsk bistand i 2020, etter å ha toppet bistandsstatistikken i flere år. En god porsjon av de 746 millionene som gikk fra Norge til Afghanistan i fjor, ble forvaltet av multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og FN.

Gjennom norske organisasjoner har Norge også investert i utdanning og helse, samt å bygge opp sivilsamfunnet. I tillegg gis det en del nødhjelp.

Noen mer sårbare enn andre

De fleste norske organisasjoner i Afghanistan drives fra dag til dag av lokalt ansatte, dette innebærer også at man har et ansvar for personell som nå kan havne i en vanskelig situasjon.

– En organisasjon som Flyktninghjelpen har 1.600 lokalt ansatte. Men det er noen ansatte som kan være mer sårbare enn andre. Foreløpig er den tilbakemeldingen vi får at de fleste ønsker å fortsette som før, sier utviklingsministeren.

Flere flyktninger bekymrer

Noe av det som bekymrer ham nå er at situasjonen i Afghanistan kan bidra til flere flyktninger. Siden mai har FN registrert 250.000 flere internt fordrevne i Afghanistan, og det meldes også om økt trafikk over grensene til Iran og Pakistan. Fra før har verden rekordmange flyktninger, og et underfinansiert system av flyktningleirer i de såkalte nærområdene, særlig i Asia og Afrika.

– Afghanistan er ikke det eneste stedet hvor det er krise nå, men det bidrar til at det totale presset på det systemet vi har blir større. Her må verden komme sammen og finne bedre løsninger for alle som er på flukt. Dette er fortsatt et uløst problem, mener Ulstein.

– Utdanning til flyktninger

– Det vi ser i Afghanistan, og andre steder er at mange har gode grunner til å flykte, og da har verden et ansvar. Det som bekymrer meg er at det nå blir enda flere som havner i disse leirene, og blir sittende der lenge. Da må vi ikke bare yte humanitær hjelp, men sørge for mer langsiktig bistand, som utdanning for dem som vokser opp i leirene, sier Dag Inge Ulstein.

Utenriksministeren: Kan bli mer humanitær bistand

Norge gjør nå en totalvurdering av den såkalte bistandsporteføljen, sa Ine Eriksen Søreide (H) på sin pressekonferanse onsdag. Disse vurderingene handler om to ting.

– Det ene handler om at vi ikke kommer til å utbetale det som til nå ikke er utbetalt, sier hun, og fortsetter:

– Det andre er at vi gjør en vurdering av om vi skal endre innretning på noe av det fordi nå er de humanitære behovene relativt store. Det kan hende da at vi må skifte noe av tyngdepunktet over til mer humanitær bistand, selv om Afghanistan allerede er en av de største humanitære mottakerne av norsk hjelp, sier Søreide.




Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter