Kommisjonen er oppnevnt og satt sammen av Stortinget for å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet.
Den skal legge fram en rapport om virkningene av fornorskningspolitikken og foreslå tiltak for videre forsoning.
Opprinnelig skulle kommisjonen være ferdig med sluttrapporten og levere den til Stortinget innen 1. september neste år. Men nå blir mandatperioden forlenget til 1. juni 2023. Det har Stortingets presidentskap besluttet.
Den historiske kommisjonen ble vedtatt i 2017, bare Høyre og Frp var i mot.
[ Til kirken for å snakke om forsoning ]
Møter er utsatt
Bakgrunnen for utsettelsen er den pågående pandemien, opplyser sekretariatet. Sannhets- og forsoningskommisjonen ønsket å samle folk til møter og samlinger for særlig å samle inn vitnesbyrd om den brutale fornorskningen som fant sted.
Men pandemien tvang kommisjonen og sekretariatet til å sitte på hjemmekontor, gjennomføre telefonintervju og nettbaserte møter og arrangement.
– Smittevernsrestriksjonene har uansett ført til at vi har flere møter og representasjoner som er utsatt. Mange venter på oss, og kommisjonen har en travel høst fremfor seg, sier sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad
Kommisjonen har fått inn omtrent 370 personlige historier, og mange venter fortsatt på å få dele sine erfaringer med fornorskning og urett.
Folk på venteliste
– Kommisjonen opplever at det er større pågang med å få dele sin personlige historie muntlig gjennom intervju enn det vi forventet. Akkurat nå har vi venteliste, men vi skal få tatt imot alle på en god måte, sier Ramstad.
Mange arkiv og bibliotek har også vært stengte under pandemien, og det har ført til at innhentingen av dette kildematerialet har blitt forsinket.
[ Stortinget overkjørte regjeringen ]
Staten tok identiteten
Ruth Bech er en av mange samer som har sendt inn sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen, i brevs form:
«Mine oldeforeldre på farssiden måtte gi slipp på slektsnavnet da de ville kjøpe seg et stykke jord. I gamle dager var slektsnavnet vårt et vakkert samisk etternavn. I dag har vi et annet navn, et norsk et. Du kan si at staten ikke bare tok språket vårt og mye av identiteten som er knyttet til den. De tok navnet vårt også», skriver hun.
De tok navnet vårt også.
— Ruth Bech, same
Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, har sagt til NTB at samer, kvener og norskfinner kan skrive brev, sende lydopptak og be om å bli intervjuet av kommisjonen:
– Det er sterke ting. Det rører så dypt, og da blir det også sterke meninger. Det er helt naturlig. Det merker vi også i kommisjonen. Det er på mange måter et minefelt vi beveger oss inn i.
Oppgjøret
- Fornorskning er betegnelsen på den assimilasjonspolitikken som norske myndigheter drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene. Fornorskningen startet allerede på 1700-tallet og ble en uttalt politikk fra 1851.
- Diskrimineringen foregikk på mange vis, og norske myndigheter forsøkte å tvinge samene, kvenene og norskfinnene til å oppgi sine språk. Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark, og det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Dette ble ikke opphevet før i 1959.
- Mulighetene for arbeid og inntekt ble redusert gjennom sterke begrensninger på reindrift og eierskap av jord. I 1902 ble det lagt fram en ny jordsalgslov for Finnmark, hvor bare norske kunne kjøpe jord. Loven gjaldt fram til 1965 og medførte blant annet at mange familier endret navn. Dermed forsvant mange samiske slektsnavn.
- Både kong Olav, kong Harald og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har bedt om unnskyldning for overgrepene i fornorskningsperioden.
- I juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon for å granske konsekvensene av fornorskningspolitikken. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten og startet sitt arbeid i 2018.