Nyheter

Ny studie: Golfsstrømmen kan kollapse – norske forskere slår ikke alarm

KLIMAENDRINGER: Forskere hevder å se de første tegnene til Golfstrøm-kollaps. – Studien er kontroversiell, sier norsk klimaforsker.

Ammassalik, Grønland 
Drivende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland. Ny og dyster forskning viser nemlig at selv om vi begrenser CO₂-utslippene og oppfyller målsettingene i Parisavtalen, så vil isen som dekker det meste av Grønland smelte i rekordfart. Flere og flere isfjell løsner fra de massive breene fra innlandsisen. Sakte smelter de drivende i fjordene og langs kysten. Hvert år reduseres is mengden på Grønland med ufattelige 250 milliarder tonn is, ifølge klimaforskere. Det forsvinner mer is i løpet av sommeren enn det som kommer tilbake om vinteren.  kajakker padler blant smeltende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland.
Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er viktig å påpeke at det er uenighet i forskningsmiljøet om en kollaps er nært forestående, eller i det hele tatt mulig, sier forsker Marius Årthun ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Torsdag slo medier som Washington Post opp en ny klimastudie publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature Climate Change: Klimaforsker Niklas Boers, som står bak studien, ser tegn til Golfsstrøm-kollaps, meldte den amerikanske storavisen. Og skulle den livgivende havstrømmen som fører varmt vann fra Mexicogolfen til norskekysten kollapse, vil konsekvensene være fatale.

– Jeg lar meg ikke alarmere. Denne studien er kontroversiell. Den heller mot at sannsynligheten for en kollaps er større enn hva de etablerte modellene viser, sier Årthun.

Verdens forskere er enige om at havsirkulasjonen i Atlanterhavet gradvis vil svekkes de neste 50 årene, men ikke stanse eller gå i stå. Det viser FNs klimapanels ferskeste rapport fra 2014, som er en sammenstilling av all verdens forskning på feltet.

Jeg lar meg ikke alarmere. Denne studien er kontroversiell

—  Forsker Marius Årthun

Fortsatt store bekymringer

Den nye klimastudien er basert på datamodelleringer, og ikke observasjoner ute i havgapet.

En langsommere Golfstrøm har en kjølende effekt, med potensielt mer is i Arktis og endret sammensetning av fiskearter i Norskehavet. En kollaps gir enda mer kulde.

Kollaps eller svekkelse – Årthun ved Bjerknessenteret forklarer at strømmens temperatur uansett har mer å si enn tempo.

– Det som har noe å si for klimaet i Norge og Europa, er mengden varme i Golfstrømmen. Og selv om strømmen svekkes, blir hav og land varmere på grunn av den globale oppvarmingen, sier Årthun.

Med andre ord blir Norge fremdeles varmere. Og Bjerknes-forskeren har kun én løsning på dét problemet:

– Det beste for å unngå eventuelle katastrofale endringer i klimasystemet, er enkelt og greit å kutte klimautslipp, sier Årthun.

Viser at havet er sårbart

Kikki Kleivan er kollega med Marius Årthun på Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hun er enig med Årthun om studien.

Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning

– Det er ikke så mye nytt i rapporten, men en påminnelse om at vi stadig observerer endringer. De skal vi ta på alvor, sier hun.

Derfor stiller Kleivan seg ambivalent til overskriftene som antyder at kollapsen er rett rundt hjørnet.

– Golfstrømmen er langt unna en kollaps. Men det som er kjempeviktig, er at denne studien viser at havstrømningene reagerer på klimaendringer, og vi ser at systemet ikke er så stabilt.

I likhet med Årthun, trekker hun frem havtemperatur som en mer forestående utfordring. Hun forteller at varmere vann gjør at ferskt havvann ikke slipper inn i norske fjorder, som igjen påvirker økosystemene vi er avhengige av.

– Vi er slettes ikke frakoblet det som skjer med hensyn til global oppvarming, sier hun

Optimist på klimaets vegne

Kleivan trekker fram denne rapporten som et eksempel på at det utfordrende å formidle forsking om klima og miljø.

– Jeg tror at folk ønsker å bli informert, ikke alarmert.

At folk stadig vekk utsettes for store dommedagsprofetier, tror Kleivan kan føre til en mer apatisk holdning til klimautfordringene.

– Jeg er fremdeles optimist på klimaets vegne. Vi er litt seine på avtrekkeren, men har fremdeles handlingsrom, sier hun.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter