Nyheter

Afghanere rømmer fra Taliban - med enveisbillett

AFGHANISTAN: Norske organisasjoner blir i Kabul. Men afghanere som kan, forsøker nå å komme seg ut

Den siste uka har det vært intense kamper i den sørlige Helmand-provinsen i Afghanistan, også i hovedstaden Kabul har det vært angrep. Både over land og gjennom lufta forsøker nå afghanere å komme seg ut av landet.

Astrid Sletten leder Flyktninghjelpens programmer i Afghanistan, men er akkurat nå på ferie i nabolandet Pakistan. Ved utreise fra Kabul denne uka fikk hun selv se trengselen på den internasjonal flyplassen. Alle fly ut av landet er fullbooket uker i forveien, på tross av at det er satt opp ekstra fly.

Bestiller bare enveisbillett

– Det er pakkfullt av mennesker, og det er mye bagasje. Jeg spurte i skranken om folk hadde returbillett. Han fra flyselskapet bare lo. Alle som reiser nå reiser på enveisbillett, forteller Sletten, som selv er unntaket fra denne regelen, og har tenkt å returnere til Kabul om litt.

– Vi har mye å gjøre nå, bare i Kabul har vi midlertidige leire med to og en halv million internt fordrevne, og det kommer stadig flere.

Systematiske henrettelser

Og mange afghanere har god grunn til å frykte at Taliban tar over. Ifølge en rapport fra Human Rights Watch (HRW) identifiserer Taliban folk som har jobbet for myndighetene i områder de tar over. Disse registreres på en liste. I noen tilfeller blir disse arrestert, andre går det verre med.

---

Tilbaketrekking fra Afghanistan

  • I oktober 2001 startet USA bombingen av Afghanistan, i kjølvannet av angrepene mot New York og Washington i september det året. Amerikanerne mente Taliban, som da kontrollerte store deler av landet, ga skydd til Osama bin Laden og Al-Qa’ida, som sto bak angrepene på USA.
  • I januar 2002 ankom de første troppene fra USAs Nato-allierte, International Security Assistance Force (ISAF), Afghanistan
  • Parallelt med det militære engasjementet økte bistanden til Afghanistan kraftig, i tråd med intensjonen å bygge en bærekraftig stat parallelt med et fungerende demokrati. Afghanistan ble i løpet av kort tid en av verdens største bistandsmottakere, og var i flere år også den største mottakeren av norsk bistand.
  • Etter planen skal alle utenlandske styrker trekkes ut innen 11. september. USA sier nå at de vil trekke ut sine siste tropper innen 31. august.

---

I Ghazni skal Taliban ha gått fra hus til hus og plukket opp folk, som de senere har henrettet. Dette gjelder både afghanere som har vært en del av den afghanske hæren, og afghanere som har jobbet for sivile myndigheter. Om rapportene stemmer, er dette et klart brudd på Genèvekonvensjonen om behandling av krigsfanger.

– Systematiske henrettelser av folk i arrest, både sivile og krigsfanger, er et alvorlig brudd på Genèvekonvensjonen, og en krigsforbrytelse. Taliban-kommandører som er klar over dette, er også ansvarlig for krigsforbrytelser, presiserer HRWs Asia-direktør Patricia Gossman.

Også personer som har jobbet for utenlandske styrker, og organisasjoner er nervøse. Flere land, deriblant Frankrike og Tyskland, har sagt de vil gi asyl til personer som har jobbet for dem i Afghanistan. Norge har så langt gitt opphold til 91 personer som har jobbet for det norske forsvaret, og 271 familiemedlemmer av disse.

Til Vårt Land denne uka avviste imidlertid Justisdepartementet at det er aktuelt å innvilge asyl til flere.

S

Flere flyktninger

Astrid Sletten sier at Flyktninghjelpen og andre organisasjoner godt merker frykten som sprer seg i landet. Folk flykter først til provinshovedstedene. Når kamphandlingene også når disse, forsøker folk å flykte til Kabul eller ut av landet.

I midten av juli anslo FNs høykommissær for flyktninger at det fantes 3,5 millioner internt fordrevne i landet, mens 2,5 millioner hadde flyktet til utlandet, i hovedsak til Iran og Pakistan. Sletten sier anslaget de siste ukene fra FN har vært at 30.000 nye tar seg over grensene nå hver uke.

Mange kan ikke dra fra landet

– Det er minoritetene, hazara, og sjiamuslimer. Og det er andre, som journalister, folk som har jobbet for internasjonale organisasjoner, det er homofile og kvinneaktivister. Det er folk som er utdannet og kan betale for visum. Resten kommer seg ikke ut, sier hun.

– De som drar til Kabul kommer dit i det de går og står i, og de lever fra hånd til munn, de lever av å tigge eller plukke søppel. Tidligere kunne de ta seg forefallende arbeid, men slik stemningen er i Kabul nå, er det ingen som trenger bygningsarbeidere eller gartnere.







Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter