Hver tjuende person i Norge har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold fra foreldrene sine før fylte 18 år, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De fleste gjentatte ganger.
I 2019, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), startet Stine Sofies Stiftelse et omfattende forskningsprosjekt på volds- og overgrepsutsatte barn. Forsker og psykolog ved stiftelsen, Anders Dovran, forteller at studien, som kalles Triple-S-studien, er en av få slike studier på barn på verdensbasis.
– Få har gjort lignende studier før, og vi er veldig fornøyd med FHI som anerkjenner vold og overgrep mot barn som et folkehelseproblem, sier han.
[ Mener psykisk vold mot barn kan gå under radaren med ny troslov ]
Trenger forskningen
I forbindelse med markeringen av at det er 10 år siden terrorangrepene 22. juli 2011, skrev Vårt Land om hvordan flere overlevende og etterlatte ikke hadde fått tilstrekkelig med hjelp i årene som fulgte.
Barn og unge med traumer er avhengige av at hjelpeapparatene er koblet på, at de er det over lang tid, og at de i tillegg er samkjørte, forteller Synne Stensland til Vårt Land, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).
Anders Dovran ved Stine Sofies Stiftelse sier at det samme gjelder barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep.
– Er man syk, eller havner i en ulykke og må inn på sjukehus, er hjelpen og oppfølgningen koordinert. Det er naturlig. Det er ikke noe grunn til at det ikke skal være det også for dem som blir påført psykiske skader, sier han.
Konsekvensene av å oppleve vold eller seksuelle overgrep i barndommen kan være alvorlige, ifølge Bufdir. Mange utvikler psykiske og/eller fysiske helseplager, og det å ha opplevd vold som barn gir økt risiko for å bli utsatt for vold som voksen.
---
Volds- og overgrepsutsatte barn
- 30 prosent har opplevd mindre alvorlig vold (lugging, klyping, risting, dytting, slag med flat hånd).
- 13 prosent har opplevd å bli utsatt for psykisk vold fra foreldrene.
- 15 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år.
Kilde: bufdir.no
---
Tydelig sammenheng
Forsker og allmennmedisiner Anna Luise Kirkengen ved NTNU har forsket på hvordan traumatisk erfaring blir innskrevet i kroppen.
Kirkengens funn støttes også gjennom den anerkjente, amerikanske ACE-studien fra nittitallet. Da viste forskerne verden for første gang at traumatiserende erfaringer fra barndommen hadde en tydelig sammenheng med sykdom i voksen alder
Jo mer av det ene – nemlig selvrapportert erfaring med krenkelser tidlig i livet – desto mer av det andre, nemlig dokumentert risiko for alvorlig sykdom og for tidlig død, konkluderte forskerne.
[ Ny studie vekker oppsikt: 1 av 20 barn utsettes for grov vold i hjemmet ]
Unik mulighet
Mens ACE-studien fokuserte på voksne, vil studien som Stine Sofies stiftelse gjør gå ned i ned i «barnehøyde», og samle inn data fra en gruppe som de allerede vet har denne type erfaringer i barndommen.
Dovran peker på viktigheten av slike store forskningsprosjekt, også kalt longitudinelle studier, som strekker seg over lang tid, ofte flere år.
– Det vil bli kostbart og ta veldig lang tid, men det er en mangel i feltet å fokusere på barn. Det at vi i Stine Sofies Stiftelse har tilgang til 500 barn hvert år gjennom senteret, gir oss en unik mulighet til å få tak i mange barn til å delta i forskningen.
[ Barneombudet: Vold mot barn bagatelliseres ]
Omfattende arbeid
Rekrutteringen av deltakere til studien vil foregå over en periode på minst fem år, og målet er få 2500 barn og unge med i studien.
– Vi rekrutterer barn og voksne til studien nå, og så følger vi dem årlig frem til de er 18 år. Så langt har vi kartlagt 50 barn, som svarer på spørsmål om psykisk helse og hva som har hendt med dem, sier Dovran.
– Hva synes barna om å delta i studien?
– Nesten ingen sier nei. Vi er jo tett på barna og foreldrene, og tilbakemeldingene har vært positive så langt, forteller han.
Dovran viser til en studie gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som viser at voldsutsatte barn og unge tåler godt å delta i forskningsarbeid.
