Helsearbeidere betaler medisiner til papirløse fra egen lomme

Mange helsearbeidere bruker egne penger for å hjelpe såkalte papirløse migranter. Helsehjelpen til papirløse er ikke subsidiert, og helsepersonell har ikke rett på refusjon.

Dette kommer fram i en ny rapport fra Fafo som tar for seg situasjonen til papirløse i de fem største byene i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Betaler fra egen lomme

Dette bekrefter Linnea Näsholm, daglig leder for Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Hun forteller at hun kjenner til fastleger som har måttet slutte å gi papirløse legebehandling, fordi de ikke har råd til å gi dem gratis legetimer og medikamenter:

– Økonomien blir en barriere for å kunne hjelpe personer uten rett til helsehjelp. Det er ikke uvanlig at helsepersonell selv betaler for medisiner og annen helsehjelp for at de papirløse skal få behandling.

Dette er ikke et problem på Helsesenteret for papirløse i Oslo, siden de blir finansiert av Kirkens bymisjon og Røde Kors, samt med noe støtte fra Oslo kommune. I andre byer derimot, som Stavanger, hvor det ikke finnes noen form for helsetilbud til papirløse, er dette trolig et større problem, forteller Näsholm.

– Hvis du som fastlege skal behandle en person som ikke har rett på helsehjelp, får du verken betaling for tiden du bruker eller tjenestene du utøver.

[ Vårt Land mener: «Uholdbar behandling av papirløse» ]

Ansatte i skvis

Dette illustrerer hvilken skvis norsk helsepersonell står i når de blir oppsøkt av papirløse som trenger medisinsk hjelp. Ansatte i flere offentlige tjenester støter på flere utfordringer i møte med de irregulære, ifølge Fafo-rapporten. Disse utfordringene gjør arbeidslivet mer krevende.

– Den strenge innvandringspolitikken Norge fører, kan komme i konflikt med den ansattes egne profesjonsetiske hensyn. Myndighetene sier at du ikke skal gi irregulære migranter hjelp, men din egen yrkesetikk tilsier at alle skal ha den hjelpen de trenger, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik.

I rapporten bruker forskerne begrepet irregulære migranter fordi de mener det er mer nyansert enn «papirløse». Gruppen er også omtalt som «ureturnerbare».

Papirløse har kun rett på akutt helsehjelp, dersom det står om fare for liv og helse. De har ikke tilgang på primærhelsetjenesten, som vil si at de ikke har rett på en fastlege.

Selv om det finnes helsetjenester for papirløse i de fire største byene i Norge, betyr ikke at de får all hjelpen de har behov for.

– Du kan komme til en lege eller sykepleier som kan gi deg en første vurdering på allmennsykdommer. Men dersom du trenger spesialistbehandling, må da legen jobbe for at noen andre vil ta over pasienten, siden man ikke kan bli henvist uten personnummer, forteller Lillevik.

---

Irregulære migranter

• 2. juni 2021 lanserte Fafo en rapport om situasjonen til irregulære migranter i de fem største byene i Norge.
• Irregulære migranter er en annen betegnelse for papirløse migranter, eller ureturnerbare.
• En irregulær migrant er en person som ikke har lovlig oppholdstillatelse, som likevel bor i landet.
• Det er vanskelig å anslå hvor mange irregulære som oppholder seg i Norge. Tall fra politiet viser at det er om lag 2.550 personer, mens Kirkens bymisjon opererer med 18.000.

---

Streng politikk

– Den nasjonale politikken legger lite til rette for hvordan irregulære migranter skal bli møtt i det offentlige, sier forsker Ragna Lillevik.

Hun forteller at grunnen til at de ville undersøke dette, er fordi vi vet fra før at den norske politikken overfor irregulære migranter er veldig streng.

Lillevik er statsviter og har skrevet rapporten i samarbeid med sosiolog og forsker Guri Tyldum.

---

Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo

• Helsesenteret ble åpnet i 2009, og drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors
• Det er et tverrfaglig primærhelsetilbud til personer uten oppholdstillatelse i Norge
• Helsetilbudet er basert på frivillige helsepersonell
• På Helsesenteret finnes det sykepleiere, leger, tannleger, bioingeniører, farmasøyter, psykologer, jordmødre, fysioterapeuter, tolker, brobyggere og miljøarbeidere.

---

[ Bruker superlim for å redde tennene ]

Flere byer tilbyr kommunale helsetilbud

I Trondheim og Kristiansand finnes det gratis, kommunale helsetilbud for asylsøkere og flyktninger som også kan brukes av irregulære, mens det ikke er tilfellet Oslo og Bergen.

Näsholm forteller at det er for lite interesse og for få tiltak fra myndighetenes side, og en mangel på politisk vilje.

– Trondheim har et rødgrønt byråd i likhet med Oslo. Siden de har et kommunalt drevet helsetilbud for papirløse, skjønner jeg ikke hvorfor skal det være annerledes her. Vi trenger nasjonale løsninger, fordi det kan ikke fortsette å være vilkårlig hvor du bor, og hvem du møter som avgjør hvilken helsehjelp du får, sier hun.

Støtte for nasjonale løsninger får hun fra helsebyråd i Oslo, Robert Steen. I en e-post til Vårt Land skriver byråden at det er gjennom endring i lov og forskrift at man kan sikre papirløse bedre og like rettigheter, uavhengig av hvor i Norge disse personene oppholder seg.

– Fafo-rapporten understøtter betydningen av en endret finansiering og lovregulering, som må gjøres på en helt annen måte enn slik det er i dag, skriver Steen.

[ SV vil gi papirløse helsehjelp ]

– En skamplett

– I praksis gjør denne politikken at helsepersonell må holde tilbake helsehjelp fra dem som trenger det. At helsepersonell opplever dette som et svik, er med rette, sier Sara Bell, 2. kandidat for Hordaland SV.

Hun forteller at SV vil gi alle som oppholder seg i Norge lik rett og tilgang på primærhelsetjenester, og sørge for at man vil kunne drive helsearbeid slik som for alle andre.

– Norges behandling av denne gruppen mennesker er en skamplett. En ny rødgrønn regjering bør ta mål av seg og løse dette.