Nyheter

Krever mer enn dugnad for de med nedsatt funksjonsevne

SOMMERINTERVJU: I 2013 døde datteren til Geir Lippestad av en medfødt sykdom. Nå stiller han til valg for å kjempe kampen for andre med nedsatt funksjonsevne.

Etter litt fomling for å få iPhonen på plass, er Geir Lippestad klar. Han har på seg fritidsklær, en mørkeblå piqué. Vårt Land ringer ham på video mens han er på sommerferie i den svenske skjærgården.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

I september i fjor ble norsk politikk overrumplet av nyheten: Geir Lippestad, med flere KrF-ere i ryggen, har startet et nytt parti.

Bakteppet for partidannelsen var veivalget til Kristelig Folkeparti høsten 2018. Etter at et knapt flertall i partiet valgte regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre, har flere med tillitsverv i KrF trukket seg fra partiet.

– Vi er ikke KrF 2.0

– Sentrum blir ofte definert som hva dere ikke er: Dere er verken KrF, MDG, Arbeiderpartiet eller SV. Men hvem er dere da?

– Sentrum er det første norske partiet som tar FNs bærekraftsmål på alvor, og konverterer det til norsk politikk. Vårt fokus ligger på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, sier Lippestad.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

– Vi er ikke KrF 2.0, selv om det er det mange tror, legger han til.

Kommentator i Vårt Land, Emil André Erstad, skrev en kronikk tidligere i sommer hvor han kritiserte Sentrum som prosjekt. Han mente at partiet manglet det viktigste: En sak, og fiender.

– Jeg kan gi ham rett i én ting: Vi har nok ikke en sak som definerer oss, slik som Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger, for eksempel. Vi har bevisst valg å holde oss unna populismen, forteller Lippestad engasjert over skjermen.

Følte seg ikke hjemme i andre partier

– Det hele startet med at jeg snakket med Kristin Walstad, tidligere medlem av KrF og nåværende 1. nestleder i Sentrum, om hvor frustrert jeg var over politikken til Arbeiderpartiet, som jeg på noen områder syntes var vanskelig å skille fra FrP, som for eksempel i asylpolitikken.

Lippestad forteller at både han og Walstad hadde forsøkt å påvirke sine respektive partier internt, men til liten nytte. Han hadde lenge følt på at Arbeiderpartiet ikke hadde god nok politikk på verken asylfeltet, for mennesker ned nedsatt funksjonsevne, psykiatri eller rusfeltet.

– Partiet Sentrum ble til fordi vi ikke følte oss hjemme i de andre partiene. Resten av partiene mangler politikk på det aller viktigste: Nemlig kampen mot utenforskapet.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

Lippestad forteller at de ikke hadde noen bevisst strategi da de startet Sentrum, men at det strømmet medlemmer til partiet i tiden etter oppstarten.

– Vi har nå 1.000 medlemmer. Det er ikke veldig mye, men jeg tror ikke det er så mange andre partier i Norge som har hatt en så stor medlemsvekst det siste året, sier Lippestad og drar på smilebåndet.

– Dersom vi hadde kommet inn på Stortinget i høst, hadde jeg blitt overrasket

—  Geir Lippestad

Ingen rike onkler

Som et nyoppstartet, lite parti, har ikke Sentrum så mye å stille opp med i valgkampen før stortingsvalget i september. Mens flere av de andre partiene får milliongaver fra donorer, har ikke Lippestad noen rike onkler å ringe når det kniper.

– Vi har et mikroskopisk budsjett sammenliknet med andre partier. Vi har ingen milliardærer som støttespillere, og det vil vi mest sannsynlig ikke få heller. Vi vil jo ha en politikk som ikke gagner de rikeste, som for eksempel ved å legge ned olja og videreføre formuesskatten. Da vet vi at Stein Erik Hagen & co. ikke er interessert i å støtte oss, sier Lippestad med et skjevt smil.

Vi vil heller være et stort parti om ti år enn en døgnflue ved dette valget

—  Geir Lippestad

– Det er ikke spesielt sannsynlig at dere kommer inn på Stortinget i høst. Hvor går veien videre da?

– Dersom vi hadde kommet inn på Stortinget i høst, hadde jeg blitt overrasket. Det tok jo 40 år for Miljøpartiet de grønne å komme inn på Stortinget, så ting tar tid. Vi har det så klart som et mål, men utover det er det viktigste for oss at flest mulig får høre om oss og vår politikk i valgkampen. Vi vil heller være et stort parti om ti år enn en døgnflue ved dette valget.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

Nei til sperregrense på tre prosent

Tidligere i sommer meldte Vårt Land at 300.000 stemmer kan gå tapt dersom partiene Venstre, Rødt, MDG og KrF havner under sperregrensa. I forlengelse av dette har debatten om å senke sperregrensa til tre prosent gått i media.

Lippestad tror ikke det er en god idé.

– Selv om det jo hadde vært gunstig for mitt parti med en senket sperregrense, så tror jeg ikke det hadde vært positivt for norsk politikk.

Han mener at det er viktig at ikke bitte små partier får uforholdsmessig mye makt om de får mange delegater inn på Stortinget. Det må litt til for å få makt.

– Du tenker ikke at det vil føre til en økt demokratisering?

– Jeg tenker at en økt demokratisering kommer av at det eksisterer mange ulike partier. Men man bør ha et minimum av den norske befolkningen for å kunne utøve makt. Dersom man ikke får det til, får man prøve igjen til neste valg, eller se på om det er mulig å slå seg sammen med et annet småparti, svarer Lippestad.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

Boligbygg-skandalen

Geir Lippestad var et kjent navn også før han startet opp Norges ferskeste parti. I 2012 var han forsvarsadvokat for terroristen Anders Behring Breivik. I 2015 ble han utnevnt til byråd for eierskap, næring og mangfold i Oslo.

To år senere, etter Boligbygg-skandalen, var han nødt til å melde sin avskjed.

I 2017 meldte Dagens Næringsliv om hvordan konkursgjengangere gjennom problematiske prosesser hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med enorm gevinst. Fem personer er nå tiltalt for korrupsjon og hvitvasking i saken.

Jeg ville ikke stolt på en politiker som aldri har stått i vanskelige dilemmaer og situasjoner

—  Geir Lippestad

– Hvordan kunne dette skje?

– I 2015 var boligmarkedet nesten like ille som i dag. Kommunen skulle investere i nye sosialboliger, men ville forsøke å unngå de elleville budrundene for å spare penger. Da hyret vi noen konsulenter som ikke gjorde en god nok jobb. Det er svært beklagelig, forteller Lippestad.

Videre sier han at han nok burde vært mer kritisk til noen av investeringene gjort i den saken, men at han tar med seg lærdom fra denne erfaringen videre.

– I ettertid er det lett å se at det ikke var en god idé av kommunen å kjøpe boliger i et brennhett boligmarked. Men jeg tror at alle som har erfaringer, dersom man har selvinnsikt til å lære av disse, har vokst av det. Jeg ville ikke stolt på en politiker som aldri har stått i vanskelige dilemmaer og situasjoner, sier Lippestad.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

Tar kampen mot dugnaden

Sentrums politikk baserer seg på FNs bærekraftsmål. Det er 12 ulike mål som ble satt ned i 2015, og som forhåpentligvis skal nås innen 2030. Dette innebærer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

– Hva vil det egentlig si at dere gjør FNs bærekraftsmål til norsk politikk?

– Vi er det eneste partiet som tar kampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor. Når alle andre partier gir personer med nedsatt funksjonsevne et klapp på skulderen og snakker om dugnad og menneskeverd, snakker vi om menneskerettigheter. Det er sosial bærekraft i praksis, forteller Lippestad.

– Men det er jo ingen som er uenige med FNs bærekraftsmål?

– De andre partiene er kanskje ikke uenige, men de har heller ingen politikk som gjør noe med det i praksis. Hvor er tiltakene for de 100.000 menneskene med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet i Norge i dag? Det er her Sentrum vil gjøre en forskjell, sier Lippestad bestemt.

For åtte år siden døde hans eldste datter. Rebekka ble født med en alvorlig muskelsykdom som ga henne nedsatt funksjonsevne. Hun ble 17 år gammel.

---

Geir Lippestad

  • 57 år, fra Hønefoss, bor i Oslo
  • Forsvarsadvokat og politiker
  • Leder partiet Sentrum
  • Var forsvarer for 22. juli-terroristen 2012
  • Fikk Livsvernprisen i 2014.
  • Var i to år byråd for næring og eierskap i Oslo

---

En trist dag i norsk politikk

Tidligere i år ble det fremmet et forslag for Stortinget om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Det ble nedstemt.

– Dette var den tristeste dagen i norsk politikk det siste tiåret. På denne måten viser norske politikere at de ikke vil prioritere denne store gruppen av mennesker i landet vårt.

Han trekker frem at det er «mainstream» politikk i Norge å diskriminere funksjonshemmede, som for eksempel ved at Stortinget stemte mot menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slike holdninger om hvordan vi forholder oss til slike grupper i samfunnet kan gi grobunn for ekstreme meninger, mener han.

– Dersom du aldri er eksponert for mennesker ulik deg selv, blir alt som er annerledes farlig og skummelt. Vi ser færre og færre funksjonshemmede i skolen eller i arbeidslivet, og da blir det noe fremmed. Slik skapes holdninger om «oss mot dem», som kan bli svært skadelig. Å ta et oppgjør med dette er kampen mot utenforskap i et nøtteskall.

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

Ut med UNE

En av hovedsakene til partiet Sentrum er å avskaffe Utlendingsnemnda (UNE), klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker.

– UNE er den forvaltningsenheten i Norge med dårligst rettssikkerhet for dem som får sine saker behandlet her, mener Sentrum-lederen.

– Det finnes ingen andre forvaltningsorganer i Norge der du kan bli straffet for noe foreldrene dine har gjort. Forestill deg at du får trekk i støtten fra NAV fordi moren din har snyltet på staten? Det er uhørt.

—  Geir Lippestad

Han trekker fram Mustafa-saken: Da Mustafa Hasan var seks år gammel, kom han med sin familie til Norge. Moren hans fortalte da til norske myndigheter at de var statsløse palestinere, men informerte ikke om at hun hadde jordansk statsborgerskap.

Som følge av dette mistet familien sin midlertidige oppholdstillatelse, og moren og søsteren til Mustafa forlater landet.

– Det finnes ingen andre forvaltningsorganer i Norge der du kan bli straffet for noe foreldrene dine har gjort. Forestill deg at du får trekk i støtten fra NAV fordi moren din har snyltet på staten? Det er uhørt.

– Holdningene til Breivik lever i beste velgående

I forbindelse med 10-årsmarkeringen av 22. juli, skrev Lippestad en kronikk i Vårt Land om at Norge ikke har gjort nok for å bekjempe fremveksten av høyreekstremisme.

– Jeg så til min skrekk at Listhaug hadde tatt meg til inntekt for noe jeg hadde sagt, forteller han.

– Det var oppgjøret med personen Breivik som ble gjort i rettsapparatet. Holdningene lever fortsatt i beste velgående, mener Lippestad.

—  Geir Lippestad

Tidligere samme uke hadde nemlig partileder i FrP, Sylvi Listhaug, kritisert leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, for å trekke linjer mellom Human Rights Service og holdningene bak 22. juli. Da trakk hun fram at Lippestad har sagt at «oppgjøret ble tatt i rettsapparatet».

Geir Lippestad fotografert på hans sommerhus i Sverige til sommerintervju

– Det var oppgjøret med personen Breivik som ble gjort i rettsapparatet. Holdningene lever fortsatt i beste velgående, mener Lippestad.

– Er målet å forhindre at flest mulig unge mennesker blir radikalisert, er det viktig at vi ikke møter dem med Breivik-stempelet i panna.

Man kan ikke plassere personer som er på vei ut av samfunnet i samme båt som en person som har drept 77 mennesker, mener han. Da vil de bare skyves enda lenger ut.

– Arbeidet for å forebygge radikalisering må skje hver dag. Dette er ikke et fenomen som kommer fra ingenting, men fra holdninger som allerede eksisterer i det norske samfunnet.




Idun Kjøl Wiig

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter