Nyheter

– Mange land går i «terror-fellen»

REDSEL: Terrorister ønsker å skape frykt. – Det er først og fremst terrorismens psykologiske effekt som gjør at land bruker mye penger på terror-tiltak, mener terrorforsker Jacob Ravndal. I Norge er det satt av over en milliard kroner i året.

Grubbegatan minuterna efter att Anders Behring Breivik detonerade sin bomb mitt i regeringskvarteret i centrala Oslo den 22 juli.

– Hele terrorismens logikk er å spille på frykt og følelser. Det kan være vanskelig for mennesker å forholde seg til det på en rasjonell og logisk måte. Derfor er det viktig for mange politikere å iverksette kontraterror-tiltak, sier Jacob Ravndal, som understreker at sannsynligheten for å bli rammet av terrorisme i Vest-Europa er lav. Derfor må frykten ikke ta overhånd.

Han er forsker ved Center for Research on Extremism (C-REX) ved Universitet i Oslo.

Ravndal påpeker at det er godt kjent at skadene terrorister «direkte» påfører samfunnet, ikke nødvendigvis står i forhold til hvor mye penger mange land bruker på å forhindre det.

– Det er den psykologiske effekten terrorisme medfører som forklarer at land bruker mye penger på kontraterror-tiltak, understreker han.

jacob-aasland-ravndal-2017-foto-tron-trondal.jpg

– «Terror-felle»

Også Nick Sitter, professor ved Handelshøyskolen BI, understreker at hele poenget med terrorisme er å skape frykt.

– Terrorisme virker når vi blir redde. Terrorister prøver å få befolkningen og myndigheter til å overreagere, her ligger det derfor en «terror-felle». Mange myndigheter går i den, sier han, som mener Norge har klart å håndtere terrorismen på en relativ god måte.

Han viser til at i USA, Israel og Frankrike er anti-terror blitt en del av konkurransen partiene imellom.

– I disse landene er det en kamp om å være tøffest. I Norge har vi klart å unngå det, sier han.

– Terrorister vil at man skal se på dem som en eksistensiell trussel, men terrorisme er ikke eksistensiell trussel mot noen demokratiske land i Europa. Terrorister har aldri fått et demokrati i Europa til å falle, understreker Nick Sitter, professor ved Handelshøyskolen BI.

Dette har regjeringen gjort i Norge

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til Vårt Land at de ikke kan gi konkrete tall på hva som brukes på å forebygge terror i Norge, men opplyser at regjeringen har gjort en rekke konkrete tiltak. De har også prioritert samfunnssikkerhet og beredskap siden terrorangrepet 22. juli 2011, ifølge departementet.

De peker blant annet på at Politiets driftsbudsjett har økt med om lag 4,2 milliarder kroner siden 2013. Ifølge PST årsregnskap fikk PST i 2020 en samlet bevilgning på kr 1.156.302.000.

Det er vanskelig å vurdere om trusselen har økt og i hvilken grad tiltakene hjelper.

Det er blitt avdekket flere planlagte angrep

– Det er vanskelig å vurdere om trusselen har økt og i hvilken grad tiltakene hjelper. Vi ser at det generelt er færre dødelige angrep. I fjor registrerte vi to hendelser. Samtidig er det flere forsøk på massedrap. Det vekker bekymring, sier Ravndal.

Det siste året har det vært spekulasjoner om pandemien vil føre til mer høyreekstrem vold. En ny rapport lansert av C-REX forrige uke, viser at noen angrep kan knyttes til pandemien, men at omfanget av disse er begrenset.

---

Terrorisme

  • Høyre-ekstremisme og vold er på dagsorden i mange vestlige land nå. I 2020 likeste PST terrortrusselen mellom høyreekstremisme og ekstrem islamisme.
  • Forrige uke presenterer C-REX nye og oppdaterte data om alvorlige høyreorienterte angrep og plott som skjedde i Vest-Europa i 2020.
  • Ekstremisme er et uttrykk som beskriver ytterliggående holdninger i forhold til majoriteten i samfunnet. Det er tre hovedretninger av politisk ekstremisme: religiøs-, venstre- og høyreekstremisme. Ekstremister krever i mange tilfeller radikale endringer av samfunnet.

---

– Vi har registrert ni alvorlige angrep i Vest-Europa motivert av misnøye eller konspirasjoner knyttet til korona. Disse er hovedsakelig spontane angrep gjennomført av ungdomsgjenger, sier han. Rapporten viser imidlertid til at det kan komme en tidsforsinket effekt, hvor de indirekte konsekvensene av pandemien vil kunne føre til mere vold senere.

Rapporten viser også til at det er blitt avdekket flere planlagte angrep og store våpenlagre som holdes av høyreekstreme aktivister. Samtidig har antallet gjennomførte dødelige angrep vært lavt.

– Det er et åpent spørsmål om det er færre angrep fordi politiet griper inn før de kan materialisere seg, eller om økningen i avdekkende plot og våpenlagre primært er et resultat av økt oppmerksomhet fra politiet og media mot denne trusselen, forklarer Ravndal.

– Hyller og oppfordrer til massedrap

Rapporten bekrefter mange trender C-REX har identifisert tidligere.

– Det er flere forsøk på å begå massedrap. Dette er knyttet til subkulturer som finnes på transnasjonale nettforum. Her kombineres gaming-kulturen, troll-kulturen og høyreekstrem kultur. Resultatet er at man hyller og oppfordrer til massedrap, sier Ravndal.

Men ettersom kun et fåtall av de som hyller slike angrep på nett faktisk er interessert i å gjennomføre dem, er det vanskelig å vite hvem som mener alvor. Det gjør slike angrep vanskelige å forhindre, understreker han.

– Før ønsket terrorister å drepe få mennesker, men at mange skulle få med seg angrepene. Disse terroristene var ofte en del av en terrororganisasjon. Mange hadde en tydelig politisk sak som hadde betydelig oppslutning i deler av befolkningen. Derfor var man opptatt av ikke å miste støtte hos befolkningen gjennom uforholdsmessig brutal vold. I dag er en del av volden gjennomført av uorganiserte og enslige aktører. De trenger ikke å tenke strategisk og politisk på samme måte. I dag ønsker terrorister mange drepte og at mange ser på.

– Våpnene som høyreekstreme gjerningspersoner bruker har også endret seg. Mens knivangrep har blitt mindre vanlig har skytevåpen og eksplosiver blitt mer utbredt i angrep med dødelig utfall, sier han. På 1990-tallet ble mange dødelige angrep gjennomført av «skinheads» som brukte kniv. I dag gjennomføres de fleste dødelige angrepene av enslige aktører.

TERROR-TILTAK: Disse blomsterkassene på Karl Johan er blant det som skal skal hindre terror i Oslo. De ble satt opp i 2017. Hensikten er å hindre og forebygge at biler å oppnå stor fart. De siste årene har man sett flere eksempler på at kjøretøy har blitt brukt som et terror-våpen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter