Nyheter

– Norge bør lede det internasjonale arbeidet mot drapsroboter

AUTONOME VÅPEN: Skal en robot ta avgjørelsen om å drepe et menneske? Sannsynligvis har det allerede skjedd. Det er på høy tid at Norge tar ledelsen for å regulere drapsrobotene internasjonalt, mener politikere fra SV, KrF, som får støtte av eksperter på kunstig intelligens.

– Vi må gjøre det nå. Hvis det kommer så langt at flere land har dødelige autonome våpen, blir utviklingen svært vanskelig å stoppe, mener Nicholas Wilkinson fra SV.

Sammen med partifellene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Petter Eide oppfordrer Wilkinson i et representantforslag til at Norge må lede det internasjonale arbeidet for å forby drapsroboter.

SVs Nicholas Wilkinson gir ikkje opp håpet om å få gjennom ei rusreform med avkriminalisering av narkobruk og å bere med seg brukardosar.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Også KrF vil at Norge inntar en ledende rolle i dette arbeidet, ifølge partiets stortingsprogram. Derimot finnes det ingen lignende punkt i Høyres partiprogram. Det nevner kun arbeidet mot atomvåpen og masseødeleggelsesvåpen.

---

Dødelige autonome våpen

  • Også kalt «drapsroboter».
  • En drapsrobot styrer seg selv uten menneskelig kontroll.
  • Robotens kunstige intelligens tar valget om å angripe målet.
  • Slike våpen, som selv avgjør å angripe, må ikke forveksles med våpen som har autonome funksjoner, men er underlagt menneskelig kontroll.

---

Audun Halvorsen (H) er statssekretær i Utenriksdepartementet. Han henviser til et fransk-tysk initiativ som Norge støtter. Initiativet har formulert 11 prinsipper for bruk av drapsroboter, blant annet at humanitærretten også gjelder for disse.

Prinsippene åpner dog opp for at våpen selv får beslutte å ta liv. Prinsippene krever kun at et menneske er ansvarlig for avgjørelsen om å ta slike våpen i bruk.

Frankrike og Tyskland utvikler et slikt våpensystem i fellesskap, skriver Der Spiegel. Også USA, Russland, Australia, og trolig Kina utvikler lignende systemer, ifølge Der Spiegel.

– Dette initiativet er en begynnelse, men for passiv og ikke forpliktende nok, mener Wilkinson. Arbeidet med regulering av dødelige autonome våpen går altfor tregt, mens utviklingen av denne teknologien går fryktelig fort, forklarer han.

Wilkinson tilføyer at det regjeringsoppnevnte Etikkutvalget i 2020 foreslo å legge autonome våpen under kriteriene for utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Dette har regjeringen ennå ikke fulgt opp, sier han.

Farene

– Hva om Russland begynner å overvåke vår fellesgrense med droner? Skal vi ha amerikanske droner på vår side? Med autonome våpen kan to stormakter føre konflikter i evigheter på andres territorier, også hos oss, frykter Morten Irgens.

Eksperten på kunstig intelligens er utviklingsdirektør og dekan ved fakultetet for økonomi, innovasjon, og teknikk ved Høyskolen Kristiania, og spesialrådgiver ved OsloMet.

Irgens forklarer at dødelige autonome våpen er billige, enkle, og vanskelige å forsvare seg imot. Derfor er han redd for at terskelen for konflikter blir lav, og at konflikter vil eskalere fort.

Morten Irgens

Kan ikke overholde humanitærretten

Eksperten understreker også at teknologien er langt fra å kunne feilfritt skille mellom legitime og sivile mål. Dermed kan de ikke overholde humanitærretten, poengterer Irgens.

Å la maskiner bestemme å ta liv, er å krysse en alvorlig grense i menneskehetens utvikling.

—  Morten Irgens, ekspert for kunstig intelligens

I tillegg kommer en rekke etiske spørsmål. For eksempel frykter Irgens at hvis våpen tar avgjørelsen om å drepe, vil ingen kunne dras til ansvar.

---

Kargu-dronen

  • Er et eksempel på en drapsrobot.
  • Dronen flyr på autopilot og eksploderer når den har funnet målet. Slik kan den drepe flere mennesker. Det viser produsentens nettside.
  • Kargu-droner jaktet på opposisjonelle enheter i Libya i fjor mars, ifølge FN. Dette var trolig første gangen da våpen autonomt angrep mennesker. Hendelsen ble først omtalt av NewScientist.

---

Løsningen: En ny Osloprosess

Spørsmålet om drapsroboter er blitt behandlet av FNs våpenkommisjon siden 2014. Men konkrete forhandlinger blir blokkert av blant annet USA og Russland, skriver SV-politikerne.

Både de og Irgens viser til Norges suksesshistorier om tidligere våpenforbud.

For eksempel ble det tidlig på 2000-tallet forsøkt å forhandle et vedtak om klasevåpen, uten resultater. I 2007 fikk Norge 46 land med inn i et samarbeid mot klasevåpen. Den såkalte Osloprosessen resulterte i et forbud som ble vedtatt i 2008, og er nå ratifisert av 123 land.

People take part in a 'Stop killer robots' campaign at Brandenburg gate in Berlin, Germany, Thursday, March 21, 2019. (Wolfgang Kumm/dpa via AP)

– I slike spørsmål er Norge en humanitærretslig autoritet. Nå venter mange på at Norge tar ansvar mot dødelige autonome våpen, konkluderer Irgens.

---

Ekspertenes opprop

  • Irgens har initiert et opprop som oppfordrer regjeringen til å lede det internasjonale arbeidet for regulering av drapsrobotene.
  • Oppropet er så langt signert av over 800 støttespillere. Mer enn 150 av disse er eksperter på roboter eller kunstig intelligens.
  • Oppropet ble nylig overrakt til Audun Halvorsen ved Utenriksdepartementet, melder Khrono.

---


Les mer om mer disse temaene:

Joanna Martina Bauer

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter