Nyheter

Antall båtflyktninger som druknet er doblet i 2021: – Løsningen er å sende dem tilbake, sier Frp-Helgheim

BÅTFLYKTNINGER: Minst 1146 druknet på vei til Europa de første seks månedene i år, melder FN-byrå. Til tross for sterk motstand fra FN og EU, kan svaret fra et nytt politisk flertall i Norge bli å å returnere båtflyktninger til et trygt tredjeland.

– Det kommer til å bli løsningen i hele Europa. Dette ville fjerne alle grunnløse asylsøkere som er en stor andel av dem som reiser over de farligste rutene, kommenterer Jon Helgheim (Frp) til Vårt Land.

De første seks månedene av 2021 døde minst 1.146 mennesker på havet i sitt forsøk på å nå Europa, ifølge en ny rapport fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), som ble offentliggjort på onsdag.

Dødsfall langs Middelhavsrutene er mer enn doblet sammenlignet med samme periode i 2020, da minst 513 migranter druknet.

Danmark vedtok en ny asylordning i juni. Folk om kommer til landet for å søke asyl, skal nå bli sendt til et tredje land mens asylsøknaden behandles.

Om asyl innvilges, skal vedkommende ikke integreres i Danmark, men i vertslandet – eller flyttes til en FN-flyktningleir. Om man ikke får opphold, har vertslandet ansvaret for deportasjon.

Et av argumentene for denne lovendringen har vært å få stanset båtmigrantene.

Den samme lovendringen diskuteres i flere andre land, inkludert i Norge.

Lovforslag

Britene fremmet i forrige uke et lovforslag i parlamentet der de åpner for å samarbeide med Danmark om et felles asylmottak, muligens i Rwanda, skriver den engelske avisen The Independent.

Forslaget gir britiske sikkerhetsstyrker mulighet til å stanse båtflyktninger og sende dem tilbake før de kommer inn i landet. Bare i år kom 1.850 båtflyktninger til landet, melder BBC.

– Australia gjennomførte dette i 2013, da de så at drukningstallet blant båtmigranter økte. De sa at man får ikke opphold hvis man kommer med båt, sier Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for FrP.

Etter 2013 har ingen flyktninger mistet livet i australske farvann.

– Det var full stopp. Hvis man vil spare menneskeliv, er det løsningen. Siden 2014 har 20.000 mennesker druknet i Middelhavet, sier han.

– Halvparten grunnløse

Han mener også at dette ville fjernet alle grunnløse asylsøkere som reiser over de farligste rutene.

– Dermed ville vi sitte igjen med et mer håndterlig problem og kunne fokusere på dem som virkelig trenger det, sier Frp-politikeren.

Halvparten av ankomstene til Europa er grunnløse asylsøkere, og de fleste av dem kommer ikke fra elendighet, men mange havner i elendighet eller dør på reisen, mener Helgheim.

Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani har tidligere uttalt at Ap er åpen for å sende flyktninger til et tredje land mens asylsøknaden behandles.

Vårt Land har forsøkt å få en kommentar fra Gharahkhani og flere andre Ap-politikere, men de har ikke svart.

– Følger FNs retningslinjer

Høyre stiller seg bak regjeringens asylpolitikk. Men etter valget går partiet inn for å returnere asylsøkere til trygge tredjeland, landene de har vært innom før de kom til Norge.

– Alle med behov for asyl bør søke asyl i det første trygge landet de kommer til. Vi følger FNs retningslinjer når man definerer hvilke land som er trygge, sier Ove Trellevik, innvandringspolitisk talsperson for Høyre, til Vårt Land.

Han opplyser at partiet vil utrede om det er mulig å sende alle migranter som har søkt asyl i Norge, til et asylmottak i et tredjeland.

– Som hovedregel skal det bare gis midlertidige oppholdstillatelser fram til beskyttelsesbehovet ikke lenger er tilstede, sier han.

Senterpartiet vedtok også i vår at de går inn for at asylsøkere som kommer fra trygge tredjeland skal få sine asylsøknader behandlet der.

– Ny-kolonial tilnærming

– Du sender problemet til afrikanske land – og vasker hendene dine. Du betaler kanskje godt, men uansett, å flytte byrden over til noen som ikke har de samme mulighetene til å ivareta sikkerheten, er et problem, sier Gillian Triggs, assisterende generalsekretær for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), til Independent.

Hun mener at disse planene nesten er en ny-kolonial tilnærming.

Forholdene på asylmottakene utenfor Australias er blitt sterkt kritisert av UNHCR og Amnesty International. Etter 2013 er cirka 3.000 flyktninger overført til øyene, 800 flyktninger er sendt tilbake til det landet de kommer fra uten å ha fått en individuell behandling.

Du sender problemet til afrikanske land og vasker hendene dine. Du betaler kanskje en masse penger, men uansett, å flytte byrden over til noen som ikke har de samme mulighetene til å ivareta sikkerheten.

—  Gillian Triggs, assisterende generalsekretær for UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger)

– FN tar feil

Jon Helgheim mener FN tar helt feil i asylpolitikken, og at den er grunnleggende uforsvarlig og mislykket.

– Hvis FN hadde valgt å gjøre sånn som Australia, som er FrP sin modell i utgangspunktet, ville de reddet mange liv. Tvert imot kritiserer de alle som velger å gå til dette skrittet, for eksempel Danmark, mener Helgheim.

Hvis FN hadde valgt å gjøre sånn som Australia, som er FrP sin modell i utgangspunktet, ville de reddet mange liv.

—  Jon Helgheim (FrP)

Noas: – Umusikalsk

– Nå taler Ap mot FN og Europa og plasserer seg nærmere FrP enn høyresiden gjør i asylpolitikken. Dette forslaget ble aktuelt da danskene vurderte lovforslaget, men justisminister Monica Mæland fra Høyre har uttalt at dette ikke er norsk politikk, sier Pål Nesse.

Han er generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han mener at forslaget som nå flere partier er i ferd med å utrede, er i strid med Flyktningkonvensjonen og viser til at den danske lovgivningen har flere punkter som svekker rettssikkerheten til asylsøkere.

– Hvilken lovgivning som blir aktuell for de som sendes til et tredjeland, er usikkert. Dansk, eller for eksempel rwandisk? Danskene kunne ikke svare på dette spørsmålet, sier Nesse.

– Kan ikke dette forslaget forhindre at flere mister livet i Middelhavet?

– Det er en grunnleggende misforståelse. For det første er båtreisen den siste nødløsningen for asylsøkerne. For det andre er den farligste turen i Middelhavet mellom Libya og Italia. De som benytter denne veien, er for det meste arbeidsinnvandrere som er etterspurt arbeidskraft i for eksempel jordbruk i Spania og Italia.

Han mener at dette forslaget er umusikalsk i en tid da det kommer svært få asylsøkere til Europa. Mange afrikanske land huser allerede flyktninger som de ikke har kapasitet til å ha, påpeker han.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Ismail Burak Akkan

Ismail Burak Akkan er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter