Slik skal de ta folk tilbake til 22. juli

– Dette er en måte å ta folk tilbake til den dagen for 10 år siden, og vise folk på nytt hvor forferdelig dette var for veldig mange.

Det forteller Vegard Grøslie Wennesland. Han overlevde massakren på Utøya 22. juli 2011. Sammen med en annen overlevende, Torunn Husvik, og Marthe Lund, som jobbet med krisehåndtering i Arbeiderpartiet i ukene etter terrorangrepet, har han opprettet Twitter-brukeren @aldriglemme.

Kontoen skal tvitre om hendelser som hendte i tiden før, under og i tiden etter terrorangrepet. Det innebærer blant annet også å retvitre fra ungdommene som var på Utøya.

To som brukte Twitter den dagen var blant andre søsteren til en overlevende, Tiril Holm Auby, og politiker Ali Esbati. Auby varslet om skytingen tolv minutter før det første mediet meldte om det, og Esbati rapporterte om egne opplevelser fra Utøya, på kvelden etter angrepet.

[ Aurora (14) og Julian (15) synes voksne gjerne kan snakke og skrive mer til dem om terrorangrepene 22. juli 2011. ]

Minutt for minutt

– Det blir en salgs «minutt-for-minutt»-oppdatering, hvor vi tvitrer det som hendte i det øyeblikket det hendte i 2011. Det er for å gi et innblikk i det «helvete» mange opplevde den dagen, enten man befant seg på regjeringskvartalet, på Utøya, eller var utenforstående og søkte etter informasjon om hva som hendte, sier Wennesland.

Både han, Husvik og Lund, som alle var tilknyttet AUF og Arbeiderpartiet i 2011, er sterkt berørt av terrorangrepet.

Wennesland håper at de med denne type markering kan minne flere på om de grusomme opplevelsene veldig mange hadde den dagen, og rette nytt søkelys mot terrorangrepet, som han opplever at mange neglisjerer i dag.

– Det er skrevet masse om 22. juli, og om hvilke konsekvenser terroren har hatt for de berørte. Jeg føler likevel at mange har glemt omfanget av hvor forferdelig det faktisk var. Selv om det snakkes om, behandles det ikke som den verste terrorhandlingen vi har sett her i Norge, sier Wennesland, og eksemplifiserer:

– Det kommer tydelig frem når overlevende beskyldes for å bruke «Utøya-kortet».

Finansminister Jan Tore Sanner (H) og Debatten-programleder Fredrik Solvang i NRK er blant dem som har brukt uttrykkene «22. juli-kortet» og «Utøya-kortet». Dette har de begge beklaget i etterkant.

[ To søstre var på Utøya. Bare én kom hjem. – Jeg følte at det var hun som burde overlevd. ]

Meldte først

«Det er skyting på Utøya, lillesøstera mi er der og ringte hjem nå!», stod det i Twitter-meldingen Tiril Holm Auby publiserte kl. 17:41, 22. juli 2011.

– Det skrev jeg i desperasjon etter at mamma hadde ringt, fordi søsteren min hadde ringt henne, forteller Auby.

Hun var frustrert over ikke å finne ytterligere informasjon om hva som foregikk på Utøya i noen av mediene. Sammen med tvillingen til lillesøsteren, satt de seg sammen og fulgte med på informasjon og meldinger som kom på Twitter.

– Jeg tror egentlig ingen av oss skjønte alvoret i det som hendte. Jeg håpte så inderlig at det ikke hang sammen med bomben i Oslo, men så gjorde det jo det, sier Auby.

Hun tror Twitter-markeringen kan bli en veldig sterk opplevelse, men fint.

– All markering er fint, synes jeg. Uansett hvor nære jeg var, er det umulig for meg å sette meg inn i hvordan det var for dem som var der. Jeg synes det er en sterk og fin måte å minnes det som hendte, sier Auby.

Aubys lillesøster, Frida Holm Skoglund, ble skutt i foten, men hun overlevde terrorangrepet.

[ «Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes er en ærlig tegneserieroman om 22. juli for dem som skal bygge fremtiden. ]

Tvitret samme kveld

Den svenske Riksdagen-politikeren Ali Esbati var på Utøya 22. juli 2011 for å holde foredrag for AUF. Han havnet midt oppi terroren, og løp for livet og gjemte seg med ungdommene.

Han hyller Wennesland, Husvik og Lund for å live-tvitre de Twitter-meldingene som kom i forbindelse med terrorangrepene for ti år siden.

– Det kan være en av flere måter å påminnes det som hendte, og gjøre det nært og menneskelig. Det er en av de mest dramatiske hendelsene i Nordens moderne historie, så å dokumentere det og beholde minnet i folks felles bevissthet, er en viktig sak, sier han.

På Twitter kvelden 22. juli 2011, delte han noen av opplevelsene sine fra terroren.

I en av Twitter-meldingene fra den kvelden skrev han: «Selvfølgelig er mange ekstremt sjokkerte. Det var flere hundre mennesker der, mange veldig unge. Mot slutten hang jeg med to traumatiserte barn.»

[ Linda Noor fra Minotenk: «Vi må snakke mer om ytre høyres bruk av kristendom» ]

– Det kjentes veldig naturlig for meg å tvitre om det når muligheten var der: Både som faktisk rapportering, men også for ikke å måtte sende samme melding til mange venner og bekjente. Samtidig ville jeg ikke bidra til å skrive og spre noe som var spekulativt, sier han.

– Derfor skrev jeg for eksempel ikke noe om hva jeg trodde om omfanget på hendelsen, utenom kun det jeg selv så og opplevde.

Esbati, som da var gift og ventet barn med forfatter Marthe Michelet, fikk i ettertid vite at konen hans var ett av målene den høyreekstreme terroristen hadde pekt seg ut. Hun var på Utøya to dager tidligere, 20. juli, og holdt foredrag om rasisme og islamofobi.