Dansk lovforslag om å tvangsoversette prekener blir utsatt igjen

– Dette vil bare føre til mer polarisering, sier teologiprofessor Tone Stangeland Kaufman.

For snart et halvt år siden fremmet den danske regjeringen et lovforslag om å at trossamfunnene skulle oversette alle fremmedspråklige prekener til dansk. Målet med lovforslaget er å motvirke at ytterliggående forkynnere gjemmer seg bak et fremmed språk. Nå er lovforslaget nok en gang utsatt, og denne gangen på ubestemt tid, melder Kristeligt Dagblad.

Lovforslaget har møtt hard kritikk i Danmark fra flere hold, blant annet jurister som mener at forslaget strider mot menneskerettighetene.

[ Lovforslag om å tvangsoversette prekener til dansk får skarp kritikk ]

– En god idé

Frp-leder Sylvi Listhaug har tidligere gitt støtte til det danske forslaget.

– Dette er et forslag for å unngå at det foregår hatprekener som bidrar til radikalisering og parallellsamfunn. Det er en god idé å gjøre tilsvarende i Norge, sa hun til Vårt Land i desember.

[ Listhaug vil tvangsoversette prekener til norsk ]

Teolog: – Vil ikke hindre radikalisering

Tone Stangeland Kaufman, professor ved MF Vitenskapelig høyskole, sier at hun frykter at en slik lov i Norge vil kunne føre til økt mistenkeliggjøring og overvåkning av trossamfunn og de som ikke anvender norsk i sin religionsutøvelse. I tillegg peker hun på at oversettelses-og rapporteringsarbeidet vil ta uforholdsmessig mye tid.

– Jeg mener at det danske lovforslaget ikke virker forholdsmessig. En tilsvarende lov i Norge er en diskriminering av de som ikke bruker norsk i prekene sine og kan føre til økt polarisering.

Kaufman sier at et slikt lovforslag vil kunne virke mot sin hensikt.

– Da har jeg mer tro på dialog og relasjonsbygging, ikke mer kontrollering og mistenkeliggjøring. Det tror jeg ikke vil hindre radikalisering.

Hun ser det som en del av en polariseringstendens, og sammenligner saken med asylsaker, der konvertitter vurderes om deres skifte av religion er troverdig.

– De blir også utsatt for uforholdsmessig mye kontroll og må svare på teologiske spørsmål som andre kirkemedlemmer ville hatt store problemer med å besvare.

[ Nå skal alle asyl-konvertitter få møte i nemnd: – Dette har vi ventet på, sier Noas ]

– Følger en trend vi har sett fra Danmark

Sturla J. Stålsett, professor i diakoni, religion og samfunn ved MF Vitenskapelig høyskole, sier at forslaget etterlater mange spørsmål.

– Hvem skal det gjelde? Også skandinaviske språk? Også alle kristne kirker? Bare prekener, eller også liturgier, vitnesbyrd, bønner? Bare forordnede samlinger, eller også uformelle samlinger, studiegrupper, bønnegrupper?, spør han.

Han sier at et slikt forslag ser ut til å ville bryte fundamentalt med diskrimineringsforbudet, og med tros- og livssynsfriheten og ytringsfriheten.

– Utgangpunktet i et fritt, demokratisk og livssynsåpent samfunn, er at ingen trossamfunn eller andre organisasjoner har noe å skjule for myndighetene, fordi de ikke frykter dem. Det er aldri en fordel når myndighetene som utgangspunkt regner med at noen har noe å skjule, og at disse må motbevise at dette er tilfellet.

Til slutt sier han:

– Jeg synes forslaget er dypt foruroligende. Det følger en trend vi har sett fra Danmark i senere tid ledet av sosialdemokratene i regjering. Dette går i retning av stadig mer ekstreme tiltak i utenriks- og asylpolitikken, særlig rettet mot migranter generelt og muslimer spesielt. Det er ikke bare symbolpolitikk i negativ mening, men en form for skremselspolitikk. Det er virkelig å håpe at ingen norske politiske partier følger Danmarks eksempel her.

---

Lovforslaget

• Forslaget som var ventet at den danske regjering ville legge frem i februar, er ennå ikke formulert. Den vil gå ut på at prekener som i Danmark foregår på andre språk enn dansk, skal være offentlig tilgjengelig i en skriftlig oversettelse på dansk.
• Ifølge regjeringens lovkatalog fra oktober 2020, er formålet med lovforslaget «å skape større åpenhet om religiøse, forkynnende prekener i Danmark, når de forkynner på andre språk enn dansk».

---

– En fiasko

– Fra starten av har forslaget vært en fiasko, som de så langt har fortsatt å gå tilbake til. Jeg tror ikke de i utgangspunktet har tenkt på hvor stor inngrep i religionsfrihet det ville være, sier teologiprofessor Bo Kristian Holm ved Aarhus Universitet til Kristeligt Dagblad.

Videre mener han at forslaget ikke sier noe om hvordan man skal kunne kontrollere alle prekener som ville bli publisert hver uke. Han legger til at det vil være vanskelig å sørge for at de mest rabiate predikantene ikke bare utelukker de mest kontroversielle avsnittene fra de publiserte prekenene.

– Alle som tenker nøye over forslaget til slutt vil se at forslaget vil være nesten umulig å gjennomføre. At det ennå ikke er utarbeidet et lovutkast, tyder sterkt på at det i praksis har vært umulig, sier han.

[ Egeland: Danmarks asylpolitikk er eit skrekkdøme ]