Forrige uke la Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fram et utkast til en foreningslov som skal legge rammene for alle norske lag og foreninger. Målet er å gjøre det enklere å drive forening, men barne- og ungdomsfrivilligheten gikk raskt ut og kritiserte det for å være mer omfattende og komplisert enn nødvendig. Forslaget vil derfor ikke sendes på høring, opplyser statssekretær Lars Andreas Lunde (H) til Vårt Land.
– Departementet ønsker å se nærmere på forslaget sett i lys av kritikken blant annet fra LNU. Tilbakemeldingen om at forslaget er for omfattende, tar vi med oss inn i arbeidet. Vi vil også ha dialog med foreningslivet og frivilligheten om hvordan vi skal legge opp dette videre arbeidet, skriver statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i en e-post til Vårt Land.
Isa Maline Isene, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), er glad for at frivilligheten blir hørt.
– Vi synes det er positivt at NFD har lyttet til oss og tatt på alvor vår bekymring for hvordan dette vil slå ut for frivilligheten. Vi ser frem til samarbeid og dialog om veien videre, sier hun.
[ ‘Mange trengte stevne-fellesskapet da terroren rammet Norge’ ]
– Innskrenker organisasjonsfriheten
Det er omtrent 100.000 foreninger og lag i Norge. Likevel finnes det ikke en egen lov som legger rammene for hvordan en forening skal opprettes, drives og avvikles. I fjor sommer tok derfor regjeringen initiativ til å lage en egen lov om foreninger. Gjennom en anbudskonkurranse fikk en gruppe jurister i oppgave å komme med et forslag.
Oppdraget hadde en økonomisk ramme på 1,25 millioner kroner. Dette er eks. mva., opplyser departementet til Vårt Land.
– Ifølge regjeringen skulle de levere noe som var kort, lettfattelig og kun regulerte de mest sentrale spørsmålene. I stedet leverer de en lov som med 14 sider tettskrevet juridisk tekst som regulerer «alt mellom himmel og jord», sier Isene.
---
Målet med foreningslov:
- Gjøre det enkelt å drive forening.
- Bidra til økt aktivitet innen foreningslivet.
- Være kort og lettfattelig og kun regulere sentrale spørsmål
- Være et redskap for å lage enkle og tydelige regler for etablering og organisering, særlig når det gjelder innkallingsregler for årsmøter, styrevalg og lignende.
- Være et kostnadsbesparende og forenklende hjelpemiddel som skal gi grunnlag for effektiv drift og frigjøre ressurser.
---
Hun viser til at alt fra stifting, medlemskap, møte regler, til hvem som skal skrive under protokollene og når og hvordan folk kan fratre vervene sine, får en spesifikk standard man må vedtektsfeste seg bort fra hvis forslaget bli vedtatt.
– Mange av de fravikelig bestemmelsene samsvarer ikke med det som er vanlig praksis i mange organisasjoner. Det betyr mer arbeid for organisasjonene og behov for mer juridisk kompetanse for å drive en forening. Det er særlig kritisk for foreninger med små ressurser og for organisasjoner drevet av og for barn og unge eller utsatte grupper, understreker hun.
– Viktig å ha en god dialog med foreningslivet
– I det videre arbeidet med å utarbeide forslag til en ny lov er det nettopp viktig å ha en god dialog med foreningslivet. I forrige uke hadde jeg derfor et møte med LNU, Frivillighet Norge og Røde Kors. Jeg merket meg deres kritikk av forslaget fra den eksterne arbeidsgruppen, og det er viktig for meg å få bedre innsikt i de kritiske innspillene til arbeidsgruppens lovforslag, skriver Lunde.
Konsulent Gudmund Knudsen, en av dem som kom med forslaget, sa til Vårt Land forrige uke, «vi mener at vi har gjort det oppdraget vi har blitt bedt om å gjøre av næringsdepartementet».
[ Lite mangfold i organisasjoner: – Rollemodeller er viktig ]
