Strid i Danmark om akademisk frihet. – Rystet over angrepene fra politisk hold

– Jeg har ingen tillid til kønsforskning. Og jeg har ingen tillid til racismeforskere og migrationsforskere. Jeg har tillid til nogle mellemøstforskere, men absolut ikke alle, uttalte Henrik Dahl i Liberal Alliance, ifølge Danmarks Radio (DR).

I Folketingets kontroversielle vedtak, datert 28. mai 2021, står det at: «Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik.»

Vedtaket er signert av politikere fra flere partier, men debattene har særlig blitt ledet av Henrik Dahl og nestleder i Dansk Folkeparti Morten Messerschmidt.

Jeg har ingen tillid til kønsforskning. Og jeg har ingen tillid til racismeforskere og migrationsforskere.

—  Henrik Dahl fra Liberal Alliance

[ Flere forskere begrenser egen formidling: – Et tap ]

– Skremmende å følge med på

Dette har fått mange akademikere til å reagere – også i Norge. Kifo-forsker Sindre Bangstad har i Khrono kalt dette for «en McCarthy-logikk fra femtitallet.»

– At folketingspolitikere med en klar politisk agenda har hengt ut forskere har ikke vært morsomt, sier førsteamanuensis Karen Vallgårda, styremedlem for Det Unge Akademi under Videnskabernes Selskab i Danmark.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er enig med Vallgårda om det å rette kritikken mot spesifikke fagområder og forskere.

– Forskning skal kunne debatteres, men når en politiker sier at han har tillit til en forsker, og ikke til en annen er dette problematisk. Det har vært en usaklig måte å debattere forskning på, og setter standard for hvordan resten av samfunnet debatterer på. Det er skremmende å følge med på hva de danske politikerne har endt opp med å gjøre, sier han til Vårt Land.

– Ser ingen annen utvei enn å trekke støtten

Partiet Kristendemokraterne (KD) signerte også vedtaket, men har i ettertid trukket sin støtte til det.

Politikeren Jens Rohde skriver i et innlegg på Facebook publisert 10. juni at Messerschmidt og Dahl har: «valgt at lægge hele forskningsmiljøer for had i en stort opsat generalisering.» Videre skriver Rohde at det har gått over streken, og at KD ikke ser noen annen utvei enn å trekke støtten til vedtaket, som de opprinnelig var en del av.

– Mange har blitt rystet over angrepene

– Jeg tror mange har blitt rystet over angrepene som har kommet fra politisk hold, sier Karen Vallgårda.

Hun sier at som forsker kan du også ha personlige politiske meninger som ikke er basert på vitenskapelige resultater, men at det er viktig å skille mellom hva som er forskningsbevist å hevde og det som står for egen regning.

Skillet mellom politikk og forskning er ikke alltid krystallklart.

—  Karen Vallgårda, førsteamanuensis

– Forskning bør ikke være politisk motivert, og en politisk posisjon bør aldri avskrekke en fra å stille visse spørsmål eller publisere resultater som ikke samsvarer med ens synspunkt. Men skillet mellom politikk og forskning er ikke alltid krystallklart.

Fag som har blitt kritisert i Danmark for å være politiserte, er de som dreier seg om kjønn, rasisme og migrasjon. Vallgårda tror at det kan skyldes at mange av de store globale og lokale politiske kampene i dag dreier seg om temaer som Black Lives Matter, #Metoo, debatter om islam, innvandring og migrasjon.

– De bidrar til å trekke fronter som gjør det vanskelig å forske på disse områdene uten at ens konklusjoner, eller til og med ens forskningsspørsmål, blir sett på som en intervensjon i en politisk virkelighet. Dette kan det også være i praksis, uten at det betyr at forskningen er politisk motivert.

– Misforståelse at forskning skal være verdinøytral

Professor i matematikk ved NTNU, Helge Holden, sier at fag som er verdibaserte fort kan bli politiserte.

– Innen matematikk derimot, er det ikke noen tvil om grunnlaget for forskningen.

Derfor sier han at det er legitimt at folk setter spørsmålstegn ved verdiene som ligger til grunn for forskningen.

– Ikke alle er alltid like gode på å skille mellom et politisk syn og det som er forskningsbasert.

Samtidig er Holden kritisk til hvordan de danske politikerne har gått frem.

Fag som er verdibaserte kan fort bli politiserte.

—  Helge Holden, matematikkprofessor

– Problemet for mange forskere er at debattene blir så hatske. Som forsker må man tåle å bli imøtegått, men det blir vanskelig når motiver blir trukket i tvil og man blir beskyldt for ting man ikke har sagt, sier han.

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen sier at all forskning har et normativt element og at det er en misforståelse å tro at forskning alltid skal være verdinøytral.

– Forskere, uansett hvilket fag de tilhører, velger en problemstilling. Og allerede i valget vinkles forskningen på en bestemt måte.

Han sier at de danske politikerne heller kunne sagt at man trenger mer pluralisme i forskning. Han trekker fram et eksempel fra Norge, der man prioriterer én type forskning framfor en annen.

– Innenfor migrasjonsforskning fokuseres det mye på integrering, men lite på transnasjonalisme. Dette har å gjøre med hva slags forskning som blir prioritert av politikere.

Det er en misforståelse å tro at forskning alltid skal være verdinøytral

—  Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi

– Hvordan skal man gripe inn?

– Forskning blir ofte kontroversiell. På samme måte som at det ikke er noe absolutt skille mellom politikk og religion, er det heller ikke noe helt klart skille mellom politikk og vitenskap, men forskerne må ha en løpende diskusjon om kriterier for god, etterrettelig forskning, sier Marius Timmann Mjaaland, professor ved UiOs teologiske fakultet.

Samtidig sier han at det er viktig at en institusjon sikrer at akademisk frihet overholdes. Han bruker saken om NLA Høgskolens verdidokument som et eksempel på dette. De siste årene har det gått en debatt om formuleringen i verdidokumentet, der det står at:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

[ Ber Kunnskapsdepartementet sikre den akademiske friheten ved NLA ]

– I en slik sak er det vanskelig: Hvordan skal man gripe inn? Kunnskapsdepartementet har svart at det ikke er deres sak. Og på mange måter så er dette korrekt. Samtidig er det viktig at noen instanser som NOKUT (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen), sikrer at man overholder akademisk frihet på en institusjon.

I 2017 ble Mjaaland først innstilt som best kvalifisert til en stilling som forskningsleder og assisterende rektor på NLA, men endte opp med å ikke få jobben etter at styret stemte mot hans innstilling. Mjaaland mener grunnen var at han under intervjuet til stillingen hadde blitt spurt om hva han mente om homofili, hvor han hadde svart at han var uenig med NLAs verdidokument. TV 2 skrev om saken i 2019.

– Jeg mener at det var problematisk, måten det ble gjort på. Det signaliserer til de ansatte at meninger og forskningsresultater sensureres. Løsningen må være at NLA enten endrer sitt verdidokument, eller at de er åpne om at høgskolen fungerer som en bibelskole, ikke en akademisk høyskole.

Rektor ved NLA, Sigbjørn Sødal, skriver til Vårt Land at han er kjent med at saken ble anket inn for diskrimineringsnemnda, men han understreker at den ble henlagt. Vilkårene for forskjellsbehandling ble ikke oppfylt.

Videre skriver Sødal at «det råder full akademisk frihet for alle ansatte ved NLA Høgskolen.»

Enten må NLA endre sitt verdidokument, ellers må de være åpne om at høgskolen fungerer som en bibelskole.

—  Marius Mjaaland, professor i teologi

Europeisk ombudsperson

17 juni i år skrev The Guild, en europeisk universitetsallianse, at det var et behov for en europeisk ombudsperson og at «ethvert forsøk fra nasjonale regjeringer eller politikere på å forby, diskriminere eller verbalt angripe akademiske emner, disipliner eller institusjoner, må kritiseres og sanksjoneres».

Det har vært en usaklig måte å debattere forskning på.

—  Svein Stølen, rektor ved UiO

Til Khrono uttalte Jan Palmowski, generalsekretær i The Guild, at dette er nødvendig blant annet på grunn av debattene som har vært i land som Polen, Ungarn, Frankrike og Danmark. Felles for disse sakene er at man har rettet kritikk mot «politisert forskning».

Svein Stølen som sitter i styret til The Guild som UiO er medlem av, forklarer at en ombudsperson vil kunne gå inn i saker og fungere som en nøytral instans som påpeker press og overtramp.

– Vi har et behov for et overnasjonalt preg på det, og noe som ikke nasjonalstater kan unndra seg. Vi må sikre den akademiske friheten i Europa.