Telenor-exit kan føre til at Myanmar mister trygge kommunikasjonsmuligheter

Torsdag morgen ble det kjent at Telenor har inngått en avtale om å selge 100 prosent av mobilvirksomheten i Myanmar til libanesiske M1 Group for 105 millioner dollar, som tilsvarer om lag 900 millioner norske kroner.

Marte Nilsen er forsker ved fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO), og ser alvorlig på situasjonen.

– De har vært ett av de mest populære selskapene i landet. De har vært det viktigste selskapet for sivilsamfunnet og demokratiet, sier Nilsen.

I mai vurderte Telenor å gå videre, men nå har det blitt vanskeligere. Selskapet har blitt pålagt å utlevere mer data, og Nilsen understreker at det er en grense for hvor langt Telenor kan gå.

Var en kanal ut

Nilsen mener at innbyggerne i Myanmar nå vil kjenne seg mer forlatt av det internasjonale samfunnet.

– De fleste i Myanmar vil at Telenor skal bli, fordi det er det tryggeste og gir mest sikkerhet for innbyggerne. Alternativet er at det ikke finnes trygge kommunikasjonsmuligheter. De har forsøkt å utfordre de påleggene som kommer, hvor de har hatt veldig kjipe handlingsrom.

Ifølge Nilsen har Telenor, etter pålegg fra de militære i landet, delt brukerdata som viser hvem som har kommunisert med hvem og i hvilke områder.

– Krypterte data er det de vil ha tak i, slik at de kan overvåke fullstendig. Hos Mytel og MPT, det statlige teleselskapet, er det ingen sikkerhet. Alle er veldig skuffet over at Telenor ikke har fortsatt. Det handler ikke om økonomi, men om sikkerheten til de i Myanmar. De hadde håp om å bruke internasjonale midler for å utfordre militæret i Myanmar, sier Nilsen.

Mener Telenor strakk seg langt

Beate Ekeløve-Slydal er politisk rådgiver i Amnesty International Norge og har særlig ansvar for Amnestys arbeid på næringslivets menneskererettighetsansvar.

– At Telenor nå må trekke seg ut, er et alvorlig slag for ytringsfriheten i Myanmar, sier hun.

Amnesty har nær kontakt med demokratibevegelsen og menneskerettsforkjempere i Myanmar, og vet at Telenor har spilt en viktig rolle for at de kan kommunisere trygt. Telenor har lagt seg på en helt annen linje enn de andre telecom-selskapene.

Ekeløve-Slydal mener Telenor har strukket seg langt for å ivareta interessene og rettighetene til sine mange millioner brukere i Myanmar. Hun understreker at regimet holder befolkningen i et jerngrep, og at det er vanskelig å se at Telenor skulle ha noen flere forhandlingskort.

– Telenor har som eneste selskap valgt å gå ut offentlig og informere om alle pålegg og dekret som regimet har kommet med om nedstenging av nettet. Ikke minst har de uttrykt sin kritiske holdning til nedstengning og understreket at ytringsfriheten bør respekteres. Det er det ingen andre selskaper som har gjort, sier hun.

Ekeløve-Slydal understreker også at kuppmakerne på et tidspunkt skal holdes ansvarlig for de menneskerettsbruddene de nå begår.

– Da er dokumentasjon og fakta helt grunnleggende i det å ha en bevisføring.

For regimets del har målet med å skaffe teledata vært å kontrollere og kartlegge befolkningen, for å forfølge og straffe alle som er kritiske til regimet.

Krever sanksjoner

Telenor solgte virksomheten til M1 Group. Ekeløve-Slydal mener at det er betimelig å stille spørsmål ved valget av M1 Group, men at det trolig var best blant enda dårligere alternativ, som kinesiske aktører.

Ekeløve-Slydal mener at det ligger i sakens natur at et selskap som velger å bli, aksepterer kravene fra regimet og dermed blir et verktøy for det. Hun synes det er vanskelig å se at Telenor kunne gjort noe annet nå enn å trekke seg ut.

Situasjonen videre avhenger av FNs menneskerettighetsråd, FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd. Alle tre har allerede fordømt regimets drap på egen befolkning. Amnesty mener at de tre organene må arbeide for å holde overgriperne ansvarlige, at angrepene på befolkningen stanser og at regimet løslater de som er blitt fengslet. I tillegg mener Amnesty at det trengs finansielle sanksjoner fra verden rundt overfor lederne og en omfattende våpenembargo overfor Myanmar.

– Har stått opp for våre verdier

Telenor skriver i en e-post til Vårt Land at selskapet har forsøkt å være så åpne som mulig om situasjonen siden kuppet 1. februar.

«Vi ønsker å være så åpne som mulig om utviklingen i Myanmar, men av hensyn til sikkerheten for våre ansatte kan vi ikke kommentere på spesifikke direktiver fra myndighetene. Vi har tatt en tydelig posisjon og stått opp for våre verdier.»

Frem til 14. februar publiserte Telenor direktiver fra myndighetene i Myanmar offentlig på sine nettsider, og da det ikke lenger var mulig oppdaterte de nettsiden med en såkalt «sanntidsoversikt» over nettverksstatus i Myanmar.

«Telenor har uttrykt sterk bekymring om utviklingen i Myanmar ved flere anledninger, blant annet med motstand mot en foreslått cybersikkerhetslov og den reduserte rettssikkerheten i landet – og flere oppfordringer om å gi Myanmars befolkning full tilgang til internett og mobiltjenester, redusere voldsbruk og respektere menneskerettigheter», heter det i e-posten.