Den siste uken har det blitt sendt ut flere farevarsler for Nord-Troms og Finnmark, Trøndelag og Møre og Romsdal. I sistnevnte fylke målte meteorologisk institutt over 15.000 lynnedslag sist søndag.
I Canada har en ekstrem hetebølge slått varmerekorder opp imot femti grader den siste måneden. Klimaendringer har gjort ekstreme temperaturer 150 ganger mer sannsynlige, melder Danmarks største vitenskapsmedia.
Frekvensen av kraftige tordenvær over hele Europa forventes å øke i det 21. århundre på grunn av økende ustabilitet, viser forskning av tyske ESSL.
– For vår del, i Skandinavia, vil det meste av de ekstreme forholdene øke, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset.
[ Grønne tap blir svart sorg ]
– Robust forskning
Samset fra Cicero er fysiker og seniorforsker, og en av FNs viktigste klimaforskere.
Når klimaet varmes over hele Europa, kan en økning i kraftige tordenvær føre til en dramatisk økning i relaterte farer, inkludert lyn og hagl, viser ESSL.
Samset kommenterer at fagartikkelen fra det tyske vitenskapssenteret gir en «så robust beregning vi kan få til av sannsynligheten for hagl, lyn og sterk vind utover i århundret».
---
European Severe Storms Laboratory (ESSL)
- Tysk forening og forskningssenter med forskere på tvers i Europa.
- Mål om å forbedre beredskapen i det europeiske samfunnet for virkningene av alvorlige stormer ved å fremme vitenskapelig forståelse, bygge menneskelig kapasitet og fremme samarbeid innen Europa på feltet.
- Fagartikkelen fra 2020, som Vårt Land referer til, ledes av Anja Rädler og Pieter Groenemeijer. Forskerne har forsøkt å finne ut hvordan mengden lyn, hagl og sterk vind utvikler seg i Europa, etter hvert som global temperatur stiger.
---
– For vår del, i Skandinavia, vil det meste av de ekstreme forholdene øke. Grovt sett vil vi oppleve 10-20 prosent flere sterke tordenstormer, og 20-80 prosent flere skurer med stor hagl, sier han, og fortsetter:
– Nå er det ikke så mange sånne haglskurer i utgangspunktet, så økningen er ikke voldsom, men til gjengjeld gjør de fort skade når de først kommer, så enhver økning er negativ for oss.
Samset har ledet arbeidet med et av kapitlene i den nye rapporten til FNs klimapanel IPCC. Han kan ikke kommentere den kommende rapporten som etter planen offentliggjøres 9. august. Han varsler derimot at det vil bli «veldig mye stoff å ta tak i».
---
Lekkasjen av IPCC
- Et utkast fra FNs rådgivende klimapanel IPCC ble tidligere lekket til nyhetsbyrået AFP.
- Rapporten beskriver en planet der global oppvarming vil få langt større konsekvenser for menneskenes helse enn i dag.
- Rapportutkastet er på 4.000 sider og inneholder den mest grundige gjennomgangen noensinne av hvordan klimaendringene påvirker planeten, økosystemene og menneskene.
---
Canada: Steg til 49,5 grader
Også den ekstreme hetebølgen i Nord-Amerika var praktisk talt umulig uten menneskeskapte klimaendringer. Vi vil finne at både intensiteten og frekvensen av ekstreme værfenomener øker i fremtiden - og menneskeskapte klimaendringer er en av drivkreftene, meldte nylig World Weather Attribution (WWA).
I den lille kanadiske byen Lytton steg temperaturen til enestående 49,5 grader. I Seattle og Portland viste termometeret 45 grader, og flere beboere måtte søke tilflukt i kjølesentre.
Lørdag kjempet brannmannskaper mot en voldsom skogbrann som herjer i Nord-California under en ny hetebølge vest i USA. 54,4 grader er målt i Death Valley.
Enkelte mener dette er den varmeste temperaturen som er målt på troverdig vis på jorda noensinne, skriver NTB.
Offisielt ble den globale varmerekorden satt i 1913, da det ble målt 57 grader i Furnace Creek i Death Valley.
WWAs 27 klimaforskere viser til en analyse hvor klimaendringer har gjort ekstreme temperaturer 150 ganger mer sannsynlige, refererer Danmarks ledende vitenskapsmedia 8. juli.
«Det vi ser er uten sidestykke. Det er ikke normalt å slå rekorder med fire eller fem grader. Dette er en så uvanlig hendelse at vi potensielt ser temperaturer som vi først forventet ville oppstå ved høyere nivåer av global oppvarming», sa Friederike Otto, klimatolog ved Environmental Change Institute, Oxford University, i en pressemelding.
[ U-landsklimafond: – Kan bli Norges viktigste innspill til Glasgow ]
Lynnedslag med tragisk utfall
Sist søndag omkom to kvinner etter lynnedslag på fjellet i Møre og Romsdal. Et voldsomt skifte i været fikk et tragisk utfall, da de tre kvinnene skal ha nærmet seg toppen av fjellet da lynet slo ned.
Det var varslet styrtregn, lyn og torden over store deler av landet søndag, med store lokale variasjoner.
– Det er på sommeren at vi får disse kraftige konjunksjonen, som vi kaller det. De har med seg masse lyn og nedbør. Akkurat situasjonen på søndag var spesiell og vi har ikke mange av disse i løpet av ett år, sier meteorolog Steinar Skare til NRK.
Vårt Land spør Bjørn H. Samset: Hva vi kan gjøre?
– For det første kan vi fortsette jobben med å få ned utslippene, som innebærer å gå bort fra bruk av fossile brensler.
– Dernest kan – og må – vi forberede oss på en hverdag med varmere, mer ekstremt, og – hos oss – våtere vær. Og, i følge denne rapporten, en hverdag med litt mer lyn, litt mer hagl, og flere dager med sterk vind.
