Nyheter

Fremtidig vindkraft skal ha lokal støtte

STORTINGSVALG: Lærdommen fra den betente vindkraftdebatten er at vi må ha et tilstrekkelig og godt regelverk på plass tidlig.

Anne Marit Øvretveit Dyrkolbotn

Inngrep som ikkje kan gjerast om

Kvifor støttar KrF vindkraftutbygging og inngrep i unik, norsk natur som ikkje kan gjerast om? Og kvifor lyttar ein ikkje til den massive motstanden frå lokalbefolkninga som vil verna om naturen, skaparverket og fridomen naturen gjev?

Tone Marit Øvretveit Dyrkolbotn, prest i Den norske kyrkje


Ikke riktig premiss

Noen ganger stilles det spørsmål til oss politikere som inneholder premiss som ikke er riktige. KrF har i regjering og Storting strammet inn regelverket for vindkraftutbygginger sterkt, nettopp for å sikre at prosjekt ikke kommer mot lokal vilje eller går på tvers av umistelige naturverdier.

Nylig avslo vi søknaden om å bygge ut Dalsbottenfjellet, i Dyrkolbotns hjemdistrikt, nettopp fordi prosjektet ikke hadde lokal forankring og hadde gjennomgått for store endringer.

Bakgrunnen for innstrammingene vi har bidratt til, er at regelverket ikke har holdt følge med den tekniske utviklingen. Det har vært flere tilfeller der selskap fikk gjennomføre store endringer i prosjekter. Og når prosjektene først ble realisert, årevis etter at de fikk konsesjon, hadde de gjennomgått veldig store endringer.

Jeg har stor forståelse for at dette vekker reaksjoner, kanskje spesielt der vindmøller er blitt bygget i vakker natur.

Historiske innstramminger

Dette er også grunnen til at regjeringen våren 2020 la frem vindkraftmeldingen som førte til at Stortinget vedtok historiske innstramminger samme høst. Målet med meldingen er å sikre en annen og bedre lokal forankring for vindkraftprosjekter. Blant annet har vi skjerpet tidsløpet for prosjektene og slått fast at prosjekter må ha en forankring i kommunen gjennom plan- og bygningsloven.

For utbyggere blir det færre muligheter for endringer i prosjektene og kravene blir strengere. Det skal nå fremkomme i konsesjonen både antall og høyde på turbiner og det skal etableres en buffersone til bebyggelse eller annen aktivitet.

I tillegg blir det strengere krav til eiere av vindkraftverk når det kommer til opprydding, og det kreves størst mulig grad av tilbakeføring av natur etter endt konsesjon. En slik garanti skal pålegges før oppstart. I tillegg endrer vi skattesystemet, slik at vi går fra gunstige avskrivingsregler og grønne sertifikater, til at regjeringen vil innføre en produksjonsavgift som skal tilfalle vertskommunene.

Konsesjonene som bygges ut nå ble gitt for flere år tilbake. Under den rødgrønne regjeringen

—  Kjell Ingolf Ropstad

Utbyggingen er ventet å gå ned

Alle disse endringene er vedtatt for at vi skal sikre et regelverk som i mye større grad ivaretar hensynet til natur og lokal medvirkning enn det gamle regelverket. Forhåpentligvis vil dette også bidra til å redusere konfliktnivået rundt disse sakene.

Det bygges nå ut mye vindkraft i Norge fordi lønnsomheten er dramatisk forbedret over kort tid, ikke fordi det gis mye konsesjoner nå. Konsesjonene som bygges ut nå ble gitt for flere år tilbake. Under den rødgrønne regjeringen, i perioden 2005-2013, ble det blant annet gitt om lag 40 konsesjoner.

Utbyggingstakten er derfor ventet å gå vesentlig ned etter 2021 på grunn av lavt antall nye konsesjoner. Ifølge NVE er det i tillegg ikke ventet at eventuelle nye konsesjoner blir gitt før i 2025 med oppstart i 2027-2028, som følge av innstrammingene som er vedtatt.

Trekke tilbake konsesjoner?

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor man ikke kan stoppe og trekke tilbake konsesjoner som allerede er gitt. En konsesjon er en rettighet og er gitt med bakgrunn i reglene og lovene som gjaldt på det aktuelle tidspunktet. Slike rettigheter kan ifølge Grunnloven ikke ha tilbakevirkende kraft. Det må foreligge feil eller mangler som gir grunnlag for å stoppe prosjektet og slike har ikke blitt funnet i den omfattende gjennomgangen som er foretatt av kontroversielle konsesjoner.

Likevel er det viktig å huske på at alle vindkraftutbygginger i Norge, med unntak av Kvaløya i Troms, på et eller annet tidspunkt har vært ønsket av kommunestyret. Det betyr ikke at det ikke er fullt forståelig at noen senere skifter mening, men det er ikke riktig at det har blitt vedtatt et stort antall utbygginger uten at det har foreligget lokalt vedtak om dette.

Skal vi lykkes med havvind, er det avgjørende at man drar lærdom av feilene som tidligere er gjort med vindkraft på land.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Lære av feilene som er gjort

For KrF er vindkraft en viktig sak fordi det handler om måten vi forvalter naturverdiene våre på. Det handler om hvordan vi balanserer nasjonale anliggende som energipolitikk med hensynet til den vakre naturen og befolkningen som berøres lokalt.

KrF er klokkeklare på at de som blir berørt av inngrepene må bli tatt mer hensyn til enn tidligere. Norge vil også trenge mer fornybar kraft i årene fremover. Derfor har vi endret skattereglene slik at det blir mer lønnsomt å utnytte vannkraftressursene og derfor har vi gjort det lettere for borettslag å få på plass solceller. Fremtidig vindkraft må ha lokal støtte og være utformet på en måte som ivaretar natur og friluftsliv.

Lærdommen fra den betente vindkraftdebatten er at vi må ha et tilstrekkelig og godt regelverk på plass tidlig. I dag snakker mange om havvind som det neste store. Skal vi lykkes med havvind, er det avgjørende at man drar lærdom av feilene som tidligere er gjort med vindkraft på land.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter