Eide, som i dag er en del av Hustadvika kommune i Møre og Romsdal, var et sted som slet med konsekvensene av unges rus og alkoholbruk: 27 prosent av kommunens ungdomsskoleelever hadde vært beruset, mot et landsgjennomsnitt på 16 prosent. Flere sa det ga høy status å drikke alkohol, og mange fikk lov av foreldre til å drikke.
Derfor startet et systematisk arbeid i kommunal regi, som i ettertid har blitt løftet fram som et eksempel på en positiv snuoperasjon.
Sist uke skrev Vårt Land om nedslående resultater i en fersk undersøkelse fra den rusforebyggende organisasjonen Actis. Som følge av andres alkoholforbruk, opplever - særlig unge - trusler, utskjelling og uønsket seksuell oppmerksomhet.
Hvordan klarte så Eide kommune å snu den negative trenden?
[ Ein populær prest blir fjerna. Kyrkjelyden står igjen utan svar på kvifor. Det har opprørt Jørpeland ]
– Fritidstilbud blomstret opp
Å satse på frivillige aktivitetstilbud, var et tiltak som ga særlig positive resultater i kommunen.
– Med gratis hall-leie blomstret det opp med tilbud. De som ikke hadde hatt råd til hall-leie, fikk muligheten til å tilby mindre aktiviteter med denne ordningen. Man fikk opp bredden som innebandy, klatring, bordtennis og friidrett, sier Ellen Marie Krakeli.
Krakeli var kommunens folkehelsekoordinator, og jobbet med det rusforebyggende arbeidet fra 2013 til 2018.
Falt fra 27 til 12 prosent
Krakeli forteller at den nasjonale undersøkelsen Ungdata viste positive endringer over en treårsperiode. I Eide hadde undersøkelsen 150 respondenter på ungdomskoletrinnet.
– De nye resultatene fra Ungdata viste tydelige forbedringer. Andelen unge som hadde vært beruset på alkohol lå under eller omtrent på landsgjennomsnitt – det falt fra 27 til 12 prosent, sier hun.
En holdningsendring
I 2013 var Eide i startgropen av det forebyggende arbeidet. Da kommunen tok grep, så Krakeli hvordan holdningene endret seg i takt med tiltakene.
– Det gikk fra holdninger som «det gikk bra med oss også» og «ikke verre enn andre steder», til at vi sammen forstår viktigheten av og prioriterer å jobbe for å skape et rusforebyggende samfunn og et godt oppvekstmiljø i kommunen vår, sier Krakeli.
---
Actis’ undersøkelse
- Actis er rusfeltets samarbeidsorgan som jobber for å forebygge bruken av alkohol.
- Unge under 30 år er overrepresentert med negative opplevelser som følge av andres alkoholforbruk:
- 46 prosent har følt seg utrygge eller redde.
- 45 prosent har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.
- Nær halvparten (48 prosent) har opplevd å bli skjelt ut eller fornærmet.
- Mer enn 1 av 4 er blitt truet.
---
– Vi ser en utvikling i oppsøkende tjenester
Inger Lise Skog Hansen er seniorforsker ved Fafo, og står bak rapporten «Et tjenesteområde i utvikling». Hun forteller hvordan det har skjedd et stort utviklingsarbeid på rusområdet i Norge fra 2016 til 2020, men at det fortsatt er behov for videre innsats.
– Det handler hovedsakelig om hvordan vi kan møte barn og unge på deres premisser, der hvor de er.
– Spørsmål om hvordan man kan jobbe med rusforebygging, hvordan ulike tjenester kan bidra, kunnskap om rus, og ikke minst hvordan snakke med barn og unge, og lytte til det de sier, er viktige områder å se på. Her har det skjedd en utvikling i flere kommuner, sier Skog Hansen.
---
Fafos rapport «Et tjenesteområde i utvikling» 2016 til 2020
- Mange kommuner oppgir at de har systemer på tvers for identifisering av personer med behov for oppfølging som følge av rusrelaterte problemer - mer enn 8 av 10.
- Mange flere kommuner enn i 2016 driver nå oppsøkende sosialt arbeid overfor ungdom. Men fortsatt gjelder det kun halvparten av alle kommuner, mot en firedel i 2016.
---
Det finnes flere likhetstrekk mellom Fafos funn og hvordan de i Eide jobbet med rusforebyggende arbeid. Skog Hansen trekker frem arenaene og møteplassene som noe av det viktigste.
– I rapporten ser vi på utvikling i oppsøkende tjenester. Her er det viktig at tjenestene er tilgjengelige på de arenaene hvor de er. Det har skjedd mye på dette området, sier hun.
---
Slik jobbet Eide med rusforebyggende arbeid
- Samarbeid med kommunen og Kompetansesenter for rus (KoRus).
- Kartlegge og adressere alkohol- og rusvaner blant ungdom med Ungdata-undersøkelsen.
- Involvere alle instanser: politikere, ungdomsråd, foreldre, skoleansatte og kommuneledelsen, for å skape en felles forståelse.
- Seminaret «Fra bekymring til handling», med jevnlige foreldremøter om grensesetting, innetid og samtaler om rus med barn.
- Innføre gratis hall-leie med flere alternativer i fritidstilbud.
---
Fra bekymring til handling
I Eide ble det viktig å bidra til at alle fikk felles forståelse av situasjonen: hos kommuneledelsen, politikere, enhetsledere, ungdomsråd, foreldre, skoleansatte og hos Kompetansesenter rus (KoRus).
– Det ble viktig å informere til foreldre hvordan å sette grenser og at de var en beskyttelse for ungdommen. Konkret gikk det ut på å tydeliggjøre 18-årsgrensen, sette grenser for barna med innetid og ha gode samtaler med barna om rus og dens virkning, sier Krakeli.
Folkehelsekoordinatoren konkluderer de tre årene med forebyggende rusarbeid:
– Det har vært en endring i både politisk- og administrativ vilje til å prioritere rusforebyggende tiltak, endring i forståelsen for at det er en utfordring vi må jobbe sammen om i Eide kommune – både fra kommunes side og fra frivillige organisasjoner og det er endringer i foreldrenes holdninger til alkoholbruk hos ungdommer.
[ Anonym kvinnelig prest: «Jeg er sint og redd. Kirken oppleves ikke som trygg» ]
