Nyheter

– Kriminalisering av forbønn er noe jeg ikke trodde vi skulle oppleve i Norge

LOVFORSLAG: Til Helhets arbeid vil trolig ikke bli rammet det nye lovforslaget som skal forby konverteringsterapi, mener lederen i det omdiskuterte nettverket. Men han reagerer på andre sider av forslaget.

– Slik begrepet «konverteringsterapi» er definert, rammes ikke det arbeid vi gjør i Til Helhet, sier Ole Gramstad Jensen, leder i Til Helhet.

Det kristne nettverket har vært anklaget for å drive konverteringsterapi, men avviser det selv.

Kulturdepartementet offentliggjorde fredag et forslag til lovforbud mot konverteringsterapi rettet mot LHBTQ-personer. Lovforslaget inneholder blant annet et forbud mot all form for konverteringsterapi rettet mot barn under 16 år.

Gramstad Jensen mener bønn er et krevende punkt i det nye lovforslaget.

– Så lenge bønn og sjelesorg ikke er beskyttet, tråkker forbudet inn på religionsfrihetens område. Det er ikke utenkelig at dette vil havne i domstolene og deretter i Strasbourg, sier han.

«Behandlingsliknende» bønn

I høringsnotatet foreslår departementet at loven skal definere konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Bønn, håndspålegging, sjelesorg og forbønn som har et behandlingsliknende preg, med formål å endre legning eller seksuell handling, er eksplisitt nevnt som eksempler på handlinger som blir rammet av dette forbudet.

Konverteringsterapi for voksne over 18 år vil ifølge lovforslaget bare være lov når mottakeren har gitt et informert samtykke.

Ottosen: – Ikke gitt tilbud til mindreårige

Espen Ottosen støtter Gramstad i hans vurdering om at Til Helhet ikke vil bli rammet med regjeringens definisjon av konverteringsterapi. Norsk Luthersk Misjonssamband, der Ottosen er informasjonsleder, er blant organisasjonene som er tilknyttet dette nettverket.

– Nettverket har gitt tilbud om sjelesorg og samtale, og dette kan ikke sies å ha et «behandlingslignende preg». Så langt jeg er kjent med har det heller aldri blitt gitt noe tilbud til mindreårige, sier Ottosen.


Espen Ottosen

Krevende å regulere bønn

– Ser du noen prinsipielle utfordringer ved dette lovforslaget?

– Det mest utfordrende knytter seg til bønn. Prinsipielt er det svært betenkelig hvis staten for eksempel skal regulere hvordan foreldre kan be for barna sine. Her foretar heldigvis høringen en del gode avgrensninger, sier han.

I høringsnotatet heter det: «Å avgjøre hva som er ulovlige framstøt for å få en person til å fornekte sin identitet og indre liv vil være krevende. Departementet vil oppfordre høringsinstansene til å gi innspill knyttet til denne grensedragningen. Departementet vil imidlertid presisere at gråsoner ikke kan unngås, og at noen av grensedragningene vil måtte trekkes gjennom rettspraksis.»

– Dette betyr at det blir en lite forutsigbar virkelighet for pastorer og sjelesørgere. Men noe forbønn skal altså kriminaliseres, og det blir en skjønnsmessig vurdering fra gang til gang. Kriminalisering av forbønn var virkelig noe jeg ikke trodde vi skulle oppleve i Norge, sier Ole Gramstad Jensen i Til Helhet.

Jensen påpeker at det er foreldres rett til å oppdra sine barn i tråd med egen religion, noe han mener berøres av lovforslaget og kan være problematisk.

– Med henvisning til de mange domfellelser mot Norge i barnevernsaker, så har jeg ikke tillit til at verken politikere eller justisdepartementets lovavdeling lander på riktig side i forhold til de konvensjonsbeskyttede rettighetene, sier han.

‘Primært symbolpolitikk’

Espen Ottosen synes generelt at det er gledelig at regjeringen ikke foreslår et generelt forbud mot konverteringsterapi for voksne mennesker.

– Det synes jeg nok at er det viktigste ved høringen, sier Ottosen.

At begrepet «behandlingslignende» blir brukt i definisjonen av konverteringsterapi, synes Ottosen er helt greit.

– Jeg tenker at det skal svært mye til før bønn, håndspålegging, sjelesorg eller forbønn vil oppfattes som behandlingslignende. Jeg synes også det er bra at definisjonen understreker at formålet må være å endre legning, sier Ottosen.

Han mener kristne bør vokte seg for å signalisere at det finnes en slags metode som kan endre menneskers seksuelle legning.

– Vi vet at menneskers seksualitet stikker dypt, og selv om mange kan fortelle om større eller mindre endringer i sin seksualitet, blir det galt å signalisere at en metode kan benyttes for å oppnå dette.

– Med regjeringens definisjon til grunn: Hvor utbredt er konverteringsterapi i Norge?

– Det vet jeg ikke sikkert, men i kristne miljøer tror jeg eksemplene er svært få hvis de finnes.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Idun Kjøl Wiig

Hans Andreas Starheim

Hans Andreas Starheim

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter