Eksperter: DNB-oppkjøp kan svekke Sbankens klimaprofil

Da nyheten om at storbanken DNB ønsker å kjøpe Sbanken kom i april i år, var det mange kunder som varslet at de i så tilfelle kom til å bytte bank.

De som er kritiske til oppkjøpet peker på at Sbanken, en bank med et voksende fokus på bærekraft og lave lånerenter og gebyrer, skulle være et alternativ til de etablerte bankene – som blant annet DNB.

Torsdag forrige uke varslet Konkurransetilsynet at de kanskje stanser DNBs kjøp av Sbanken. Tilsynet mener oppkjøpet vil kan føre til svekket konkurranse i markedet for sparing i fond.

Eksperter sier oppkjøpet potensielt vil tjene begge parter med hensyn til klimastrategier, men at Sbanken kan stå i fare for å få en svekket klimaprofil.

Integrering er viktig

– Hvordan dette oppkjøpet integreres har alt å si for hvordan Sbankens klimastrategi ivaretas, sier Helene Loe Colman professor ved Handelshøyskolen BI.

Hun er ekspert på oppkjøp og fusjoner, og forklarer at det er oppkjøper – i dette tilfellet DNB – som organiserer hvordan ressursene hos Sbanken skal benyttes i det nye samarbeidet. Hvordan de gjør det vil avgjøre hvilken linje Sbanken vil ligge på fremover i sitt arbeid for klima og bærekraft, .

– Det kan jo gå begge veier. Enten kan disse ressursene forsvinne i fusjonen, eller så kan det være at DNB velger seg ut ledere og nøkkelpersoner i Sbanken til å drive samarbeidet med fokus på de bærekraftstrategiene Sbanken allerede fører, sier Colman.

Colman tror Sbankens ressurser kan representere muligheter for DNB.

– Siden Sbanken representerer innovasjon og bærekraft, kan oppkjøpet helt klart være en mulighet for DNB til å skaffe seg ressurser på disse områdene. Men som sagt: Det avhenger fullt og helt av hvordan de integrerer oppkjøpet, sier hun.

---

Oppkjøpet

• 15. april i år ble det kjent at Norges største finanskonsern DNB ønsker å kjøpe opp Sbanken.
• Sbanken er Norges første rene nettbank, og har et stort fokus på klima og miljø, samt tydelige mål for å kutte utslipp.
• Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet og Finansdepartementet.
• 24. juni varslet Konkurransetilsynet mulig stans av DNBs kjøp av Sbanken, fordi de mener oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen i markedet for sparing i fond.

---

Mye å lære

– Bankene sine bærekraftsstrategier er drevet av markedet sine forventninger, stadig tydeligere regelverk, og at aksjonærer og de som låner kapital til bankene stiller bærekraftskrav, sier Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Mjøs, som har finans og bærekraft som sine ekspert-felt, sier at han tror begge banker har mye å lære av hverandre om bærekraft.

– Det er viktig for DNB som kjøper å ta vare på kundemassen i Sbanken. Jeg vil tro at de vil beholde Sbankens bærekraftsstrategi når det gjelder forvaltningsprodukter, lån og egne utslipp, sier Mjøs.

Mjøs presiserer at for at Sbankens klimastrategi skal ivaretas i fusjonen, må det bli sett i lys av hvor relevant den vil være for DNB sin egen klimastrategi. Fordi DNB er en mye større bank enn Sbanken, og har langt flere kundetyper, er temaer om bærekraft mer komplekse i DNB enn i Sbanken.

Sbanken-exit

Dette var blant reaksjonene på Twitter da oppkjøpsnyheten kom i april.

Daniel Garden, tidligere ansatt i Sbanken, mener det eventuelle oppkjøpet strider med hva Sbanken skulle representere da de kom på 90-tallet. Han skriver:

«Jeg jobbet i Sbanken helt i oppstarten. Hele konseptet var bygget på at Skandiabanken (nå: Sbanken, red.adm) skulle være et alternativ til de etablerte bankene. Ser for meg et kunderas.»

Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, hevder at Sbankens kunder allerede har begynt å lete etter ny bank. I en kronikk i Dagens Perspektiv skriver professoren:

«Vi skal ikke glemme at kunder som gjennom årene valgte Sbanken, har i mange tilfeller valgt bort DNB. Ved innlemming vil disse være de første som forlater Sbanken og DNB.»