– KrF presenterte det nye vedtaket som en seier, men er i realiteten en gedigen nedtur i norsk asylpolitikk, og rammer familier og barn. Dette er en direkte familiefiendtlig politikk fra KrF, sier Karin Andersen (SV), leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.
I april i år vedtok stortinget et lovforslag fra regjeringen om å bruke alternativ straff ved grove brudd på Utlendingsloven, dersom utvisning rammer barn uforholdsmessig hardt. Et brudd på utlendingsloven kan være at man har løyet om sitt eget opprinnelsesland i asylsøknaden. Som alternativ foreslår KrF at familier i stedet skal måtte vente inntil tre år lengre på permanent oppholdstillatelse.
Vedtaket er en oppfølging av et representantforslag fra SV og KrF, som fikk flertall i 2018 og påla regjeringen å åpne for annen straff enn utvisning i slike saker.
SV: – Nei, det var ikke et gjennomslag
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) var ute i Vårt Land i februar og lovet at de ville sikre at «asylbarn ikke straffes for foreldrenes feil». Andersen mener de har fremstilt dette som et gjennomslag for KrFs asylpolitikk i regjering, mens lovendringen har motsatt effekt av hva SV og KrF ønsket i 2018:
– Målet med denne lovendringen, i følge regjeringen, var at man kunne reagere annerledes når utlendingsloven brytes, enn å bli sendt ut av landet. Men dette vil i hovedsak gjelde for tilfeller som ikke ville fått en reaksjon i utgangspunktet. Det vil ikke bli færre utsendelser, men heller at saker som ikke ville fått en reaksjon før den nye lovendringen, får nå tilleggstid før permanent oppholdstillatelse, mener Andersen.
[ Kjære Kjell Ingolf Ropstad ]
Ropstad er uenig i kritikken
Kjell Ingolf Ropstad skriver i en e-post til Vårt Land at han er uenig i kritikken fra Andersen, og presiserer at lovendringen ikke er en generell oppmykning av norsk asylpolitikk, men er en viktig fleksibilitet slik at barnets beste kan vektlegges tyngre. Han skriver i tillegg at det er viktig at innvandringsregulerende hensyn ikke skal trumfe alt i saker som omhandler barn.
Det er mange endringer KrF og SV kunne ønsket seg i innvandringspolitikken, skriver Ropstad, men flertallet i norsk politikk er uenig i dette.
[ Ropstad i kronikk: «Barnets beste må veie tyngre» ]
– Det finnes verre kriminelle handlinger enn å lyve
– Vi har snakket om arvesynden i norsk asylpolitikk i lang tid, og det er fremdeles høyst tilstedeværende. Disse bruddene som man kan få reaksjoner på kan ha skjedd for lenge siden, men man får likevel konsekvenser, sier Andersen.
Hun forteller at det ikke er noe foreldelsesfrist i asylsaker, og viser til saken om firebarnsmoren Yasmin Kristensen fra 2019. Kristensen ble sendt ut av landet 19 år etter hun kom til Norge, fordi hun løy om hvor hun var fra.
– Jeg vil påstå at det finnes verre kriminelle handlinger enn dette. Man må ta hensyn til barnas ve og vel, og til familien. Dette er vernet i menneskerettighetene, men likevel bryter Norge opp familier helt bevisst uten tungtveiende grunner.
Andersen forteller at når en person blir utvist fra landet i en viss periode, er det i praksis mye lenger enn det straffen tilsier:
– Først blir man utvist i noen år, deretter må man søke opphold på nytt, og det tar gjerne årevis. En forelder som da blir igjen i Norge, blir da enslig i mange år, og har kanskje ikke inntekt nok til å søke om familiegjenforening. Denne politikken splitter familier bevisst over bagatellmessige forhold, mener Andersen.
[ Vil endre loven for å sikre at asylbarn ikke «straffes for foreldres feil» ]
Stemte ned forslag om å lovfeste hensynet til barn
SV fremmet forslag i Stortinget om å endre på lovteksten, slik at den eksplisitt skulle ta hensyn til barn:
– Vårt poeng var at barns beste skal veie tyngst. Vi er positive til at man skal få en form for reaksjon dersom man bryter med utlendingsloven, men ikke noe som får så store konsekvenser for barna.
Forslaget ble nedstemt, av blant annet KrF. Ropstad vil ikke svare på hvorfor KrF valgte å stemme ned dette forslaget, men skriver i en e-post til Vårt Land at han er glad for å få på plass endringen om tilleggstid som alternativ reaksjon ved brudd av Utlendingsloven, fordi den sikrer mer fleksibilitet i saker som berører barn.