Fra meisemor til «statsmor»: Ble trygg som leder i speideren

– Ledertreningen jeg fikk som ung var nyttig for meg da jeg ble statsminister. Siden det var en koalisjonsregjering måtte jeg ta hensyn til de andre partiene og være enda mer lyttende og dialogorientert, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). Han forteller at han derfor ofte tenkte tilbake på det han lærte i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) da han satt i regjering.

Barne- og ungdomsorganisasjoner har preget lederskapet til lederprofilene Vårt Land har snakket med. Forskere mener at det å ta ansvar i ung alder er en uvurderlig erfaring.

– Kunnskap og erfaring skaper gode ledere. Man er ikke født til å bli en god leder. Man må lære seg å lede, sier statsviter Kristin Aase.

Ledertreningen jeg fikk som ung var nyttig for meg da jeg ble statsminister.

—  Kjell Magne Bondevik (KrF)

– Mange undervurder ungdomsledere

Også Trygve Hegnar, forretningsmann, redaktør og grunnlegger av Finansavisen og Kapital, startet også sin karriere som ungdomsleder. Han studerte i Tyskland fra 1964 til 1968. I deler av denne tiden var han landsleder for ANSA Tyskland, og fra 1968 til 1969 var han ANSA-president.

ANSA er en organisasjon for norske studenter i utlandet. I dag opererer den i over 90 land, og har over 10.000 medlemmer. Hegnar forteller at han ble spurt om å stille til valg, både som landsleder og president. Han hadde ikke en kampanje eller valgkamp, «jeg bare ble ANSA-leder. Det var ikke et aktivt valg».

– Jeg tror mange undervurder ungdomsledere. Det er ikke tilfeldig at flere av landets toppsjefer var ledere i barn- og ungdomsorganisasjoner. Ungdomsledere har ofte lysten, viljen og muligheten til å ta tøffe slag. Dette gjør dem forberedt på å ta lederroller senere i livet, mener Hegnar.

Han var forsker i Transportøkonomisk institutt samtidig som han var ANSA-president og derfor ble det mye jobbing om kveldene og i helgene.

– Det var mye arbeid. I ANSA måtte jeg respektere mangfoldet blant studentene. Det var forskjellig meninger og holdninger. Disse måtte forenes. Vi måtte finne løsninger på felles problemer. Deretter måtte vi få gjennomslag. Det var jeg god på, sier Hegnar.

På den tiden hadde ANSA mye kontakt med myndighetene og Lånekassen, peker han på. Hegnar var opptatt av at studenter skulle kunne være uavhengige av foreldrenes økonomi. Det var ikke opplagt på slutten av 60-tallet.

– Har det å være ANSA-president formet deg som leder?

– Jeg tror det formet måten jeg leder på. Systematikk og krav til forberedelser, grundighet, åpen diskusjon og gjennomføring av vedtekter, var og er viktig i mitt lederskap, sier Hegnar, som understreker at det å være godt forberedt, er avgjørende for å få gode resultater.

– Du ble ungdomsleder uten sosiale medier. Hvordan tror du det ville vært å bli leder med sosiale medier tilgjengelig?

– I min tid reiste jeg og møtte studentene. Jeg tror sosiale medier ville gjort kommunikasjonen enklere. Ansatte og medlemmene ville kommet nærmere hverandre. Det var mange sterke meninger blant studentene, og de ville nok blandet seg enda mer inn hvis vi hadde hatt sosiale medier på den tiden. Jeg hadde tok litt flaks, ler han.

[ Bondevik roser lansering av Vedum – tror statsministerkandidaten kan løfte sentrum ]

Fra ungdomsleder til statsminister

Kjell Magne Bondeviks (KrF) engasjementet i KrFU «begynte med en politisk interesse og samfunnsinteresse, uten at jeg visste at jeg skulle bli leder». Han ble med i ungdomspartiet fordi medlemmer var aktive ved i hjembyen hans i Molde. Han fortsatte medlemskapet da han flyttet til Oslo som student.

Bondevik var både nestleder og leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). Leder for ungdomspartiet ble han i 1970 og tre år framover. Han var også leder for Det kristne skolelaget i Molde og leder for Kristenrussen i 1966. I dag er han arbeidende styreleder for Oslosenteret, som blant annet jobber med demokrati-prosjekter og interreligiøs dialog.

– Både i KrFU Oslo og Molde fikk jeg mye lederopplæring. Hver høst hadde organisasjonen et stort lederkurs hvor ungdommer fra hele landet møttes og fikk opplæring, i blant annet retorikk, møteledelse, og debatteknikk, forteller han.

Det beste «lederkurset» han fikk var i tiden som nestleder og leder for KrFU, understreker han.

– Jeg fikk prøvd ut det jeg hadde lært. Jeg skjønte at lederskap handler om relasjonene man har til medarbeiderne sine. Det er viktig å bli en god debattant og ha evnen til å trekke konklusjoner, men man må behandle mennesker med likeverd og respekt, legger han til.

– Når skjønte du at du kunne bli en leder i voksen alder?

– Det var da jeg var leder i KrFU. Da ble jeg virkelig interessert i politikk. Jeg fikk møte i sentralstyret, landsstyret og stortingsgruppa i KrF. På den tiden hadde jeg allerede fått mye ledererfaring. Jeg skjønte at hvis jeg havnet i topp-politikken, kunne jeg klare det og kanskje kunne jeg bli en god leder, sier han og oppsummerer det viktigste han har lært som leder: Menneskebehandling, teamwork og dialog.

– Lederansvar i ung alder har bidratt til å gjøre meg trygg

Også Norges to statsministere etter Bondevik startet lederskapet sitt som ungdomsledere. Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, var leder for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) fra 1985–1989. Nåværende statsminister Erna Solberg, var meisemor i KFUK-KFUM Speidere. Hun var også leder i Operasjon Dagsverk i 1979.

Solberg skriver i en e-post at hun fikk god erfaring med å organisere som meisemor. «Jeg lærte å si takk til nye oppgaver selv om jeg ikke var sikker på dem. Jeg lærte at man klarer mer enn man tror, og må tørre å si ja».

«Det å ta på seg lederansvar i ung alder har bidratt til å gjøre meg trygg. Som alt annet handler også ledelse om trening. Fordi jeg har gjort det nesten hele livet vet jeg at jeg kan organisere og ta beslutninger som får betydning for andre. Jeg vil absolutt råde unge til å engasjere seg, om det er i et ungdomsparti, Operasjon Dagsverk eller et idrettslag. Uansett hva man velger å gjøre senere, gir det masse læring å ta ansvar for andre», skriver hun.

[ Frykter at færre unge stemmer i stortingsvalget ]

– Får seg en overraskelse når man kommer i et normalt arbeidsliv

Statsviter Kristin Aase mener at det er mange fordeler med å få ledererfaring i barne- og ungdomsorganisasjoner, blant annet at mange ofte får lederkurs. De får reflektert over egen væremåte og erfare hva som fungerer og ikke fungerer. Aase startet selv ledertrening i KrFU som 15-åring. Hun var leder for ungdomspartiet fra 1984 til 1986. I dag jobber hun med team- og lederutvikling.

– Kunnskap og erfaring skaper gode ledere. Man er ikke født til å bli en god leder. Man må lære seg å lede. I mange kristne ungdomsorganisasjoner er det mye god ledertrening. Det er en gave til hovedorganisasjonene. Hvis man får en god start som leder, er sannsynligheten for at man fortsetter å utvikle lederskapet sitt større, sier Aase.

– I noen aktivistiske og politiske ungdomsorganisasjoner er det av og til maktkamp. Det handler om å vinne frem gjennom en avstemning. Du lærer å argumentere for din sak, og det kan være en tøff debattkultur. DMange får seg en overraskelse når de kommer ut i et normalt arbeidsliv. Der det er mye mer konsensusbasert. Noen opplever at den tøffheten som ble utviklet i de politiske ungdomspartiene, ikke fungerer like bra der, legger Aase til, men understreker at politiske ungdomsorganisasjoner gjør mange ungdommer mer robuste.

Noen oppleve at den tøffheten som ble utviklet i de politiske ungdomspartiene, ikke fungerer like bra i et normalt arbeidsliv.

—  Statsviter Kristin Aase

Hun mener at en god leder er bevisst på at han eller hun er rollemodeller. Gode ledere utfordrer, inspirerer, støtter og er nysgjerrig på medarbeiderne sine, understreker Aase.

[ Slik sjekker rødgrønne ut hvordan de skal endre Norge ]

– Gi barn tillit og tro på at de kan bestemme

Rode Margrete Hegstad (KrF), leder i landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), fra 2017 til 2020, mener at erfaringen hun fikk, har vært helt avgjørende.

– Jeg tror man skaper gode ledere ved å gi barn tillit og tro på at barn kan bestemme uten voksne. Man får lov til å feile innenfor trygge rammer, sier Hegstad, som i dag er 2.-kandidat for Oslo KrF til Stortinget og fulltids psykologistudent.

Hun håper å kunne lede et team som jobber med barn, ungdom eller familier når hun er ferdig utdannet.

– Jeg vil bruke de ferdighetene jeg har lært. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt den troen på meg selv uten de erfaringene jeg har fått ved å være leder i LNU, forteller Hegestad. Hun var med på å videreutvikle et ledernettverk i LNU hvor lederne i de ulike medlemsorganisasjonene kan komme sammen og lære om ledelse.

Trenes på grasrota

Også på lokalt nivå er det mye ledertrening i organisasjoner. Signe Lindbråten, generalsekretær i 4H, forteller at alle medlemmene i organisasjonen får ledertrening. Man lærer alt fra hva man gjør i de ulike rollene i et styre til hvordan man styrer ordet i et møte, sier hun. Trine Skei Grande (V) og flere andre kjente politikere startet lederskapet sitt i 4H. Skei Grande var leder for Nord-Trøndelag 4H fra 1992 til 1994 og nestleder for Norske 4H fra 1996 til 1997.

Også i den kristne barne- og ungdomsorganisasjon KFUK-KFUM er ledertrening er et av organisasjonens viktigste aktivitetsområder. Dette opplyser marked- og kommunikasjonssjef Thea Solstad. Hun forteller at organisasjonen har lederkurs og lederseminarer. Ledertrening er også integrert i flere av KFUK-KFUMs aktiviteter.

– Det er viktig for oss at barn og unge har medbestemmelse og setter premisser. Dette blant annet gjennom medlemsdemokrati, sier hun, som viser til at hovedmålet med dette er å utfordre unge mennesker til å ta ansvar, utvikle kompetanse og lære ulike metoder for ledelse. Organisasjonen har to ansatte som jobber 100 prosent med å utvikle lederprogrammer.

– Jeg fikk aldri den aha-opplevelsen. Det bare ble sånn

– Jeg hadde ikke en klar mening om at jeg skulle bli leder. Jeg fikk aldri den aha-opplevelsen. Det bare ble sånn, sier Alexandra Bech Gjørv.

Hun er i dag toppsjef for Sintef, et av Europas største forskningsinstitutter, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Hun ledet også 22. juli-kommisjonen, som ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen noen uker etter terrorangrepet. Den ble også kalt Gjørv-kommisjonen.

Det å bli Sintef-sjef var ikke på radaren i ungdomsalderen, men tok Bech Gjørv lederansvar i ung alder gjennom fotballen og redningstjenesten.

– Det var som fotballtrener jeg for første gang fikk opplevelsen av at det var meningsfylt å få til noe gjennom andre. Jeg hadde ikke en baktanke om at dette ga meg ledertrening, sier Bech Gjørv om å være 15 år og fotballtrener for jenter fire år yngre.

Jeg fikk en tanke om at det var meningsfylt og drivende å få til noe gjennom andre

—  Alexandra Bech Gjørv, Sintef-sjef

– Jeg husker ikke hvorfor jeg ble fotballtrener, men jeg erfarte at det var like gøy å lede applausen og trøsten som selv å stå på banen. Jeg hadde alltid en tanke om hvordan vi kunne vinne kampen. Jeg var nok en litt masete trener på sidelinjen, men for å vinne måtte det gjøres gjennom spillerne, legger hun til.

Som 17-åring ble Bech Gjørv med i redningstjenesten i Wales, hvor hun gikk på skole.

– Teamet måtte være godt drillet for å kunne komme raskt til ulykkesstedet. Jeg hadde også ansvar for at gruppen fungerte. Uten samarbeid ville vi ikke få til noe. Når det er sagt, ga det meg en følelse av rus å være med på noe spennende. Dette er en følelse jeg får som leder i dag også, sier Sintef-sjefen.

– Ville du vært leder uten erfaringen fra ungdommen?

– Det er helt umulig å vite. Mange kvinner takker nei til lederjobber. Jeg har selv en sterk fagprofil som jurist og kunne fort også ha takket nei til lederstillinger. I juridiske studier avlærer man en del lederegenskaper. Derfor kan det være vanskelig å gå fra jussen til å bli en god leder i næringslivet. Jussen handler om detaljer, mens lederskap ofte handler om å finne en hovedretning i kaos. Man må tørre å forenkle ting. Det at jeg fikk smaken på lederskapet i ungdommen, gjorde at det kanskje var lettere å ta ledermuligheter da de kom. Lederskap var appetittvekkende, forteller Bech Gjørv.

I dag har hun vært toppleder i Sintef i over fem år, som har rundt 2.000 ansatte.

Jeg har selv en sterk fagprofil som jurist og kunne fort også ha takket nei til lederstillinger.

—  Alexandra Bech Gjørv, Sintef-sjef

– Ting gikk fortere unna da jeg tok styringen allerede som barn

Iver B. Neumann forstod i tidlig at han kunne bli leder «jeg merket allerede som barn at ting gikk fortere unna da jeg tok styringen», skriver direktøren for Fridtjof Nansen instituttet (FNI).

Han understreker at tidlig ledererfaring er grunnleggende og at all erfaring monner. Fra 1987 til 1988 var han leder for Europeisk Ungdom, en partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon. Den jobber for et aktivt norsk medlemskap i EU. I dag har organisasjonen rundt 1.000 medlemmer.

– Jeg mente jeg var best egnet. Jeg hadde levd og åndet for saken i tre år. Det var morsomt å inspirere andre og ha siste ordet i saker, sier Neumann.

Han viser til at det var interessant å lære hvordan man får gjennomslag for saker man er opptatt av, men også læringen det er når man ikke lykkes.

[ 17 organisasjoner etterlyser beskyttelse av LHBT-studenter ved religiøse høyskoler ]

– Desto tidligere, desto flinkere blir man

– Man bør begynne tidlig å lære seg ledelse. Det er et verktøy. Desto tidligere man lærer seg det, desto flinkere blir man. De som har vært ledere i ungdommen får et større sosialt nettverk. Dette gjør det enklere å bli rekruttert senere. Norge er et lite land hvor det nettverket man har ofte strekker seg over flere bransjer og miljøer, sier Jan Ketil Arnulf, professor ved BI.

Han mener at det å være leder i en frivillig organisasjon er en uvurderlig erfaring. Man kan ikke kommandere folk på samme måte som når de ansatte får betalt, understreker han. «Personligheten din, pluss telefonlisten din» er ofte det som gjør at man får lederansvar i voksen alder, peker han på.

Også Ole Iversen, mener at det å ha ledererfaring fra ungdommen har stor betydning. Han er førsteamanuensis ved BI. I likhet med Arnulf, mener han at ved å jobbe i en frivillig organisasjon får man erfare hvordan et medlemsdemokrati fungerer.

– Dette er nyttig for arbeidslivet. Man kan ikke pålegge andre til å gjøre jobben. Man må motivere medarbeiderne sine, jobbe sammen og overtale andre til å ha lyst til å jobbe. Den egenskapen er stadig viktige i arbeidslivet, sier Iversen, som understreker at ledere i politikken og næringslivet ofte har en tendens til å bli tiltrukket av lederstillinger fra ung alder.