Nyheter

4 av 5: Skattlegg storselskaper mer

SELSKAPSSKATT: Et stort flertall av norske velgere vil at internasjonale selskaper skal ta sin del av skatteregningen. – Alle må være med på dugnaden, sier Kirkens Nødhjelp.

En undersøkelse Respons Analyse nylig gjennomførte for Kirkens Nødhjelp viser at over 80 prosent av norske velgere mener Norge må få på plass en internasjonal avtale som sikrer at multinasjonale selskaper betaler skatt der verdiene faktisk skapes.

– Tallene viser at nordmenn i stor grad er opptatt av rettferdighet også når det gjelder global skattepolitikk. Mange har sett hvor viktige skatteinntektene har vært for vår egen velferd og utvikling, sier Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp.

Hva med dugnaden?

Sivertsen, som er avdelingsleder for kommunikasjon og politikk i organisasjonen, tror velgernes klare oppfatning om selskapsskatt har sammenheng med den norske dugnadsånden.

– Vi har en tanke i Norge om at alle skal bidra med det de kan. Derfor blir vi lett bekymret når vi hører historiene om at multinasjonale selskaper, særlig store teknologiselskaper, ikke betaler nok skatt. Vi vil jo at alle skal være med på dugnaden, forklarer Sivertsen.

Skatteetaten bekrefter overfor Vårt Land at multinasjonale selskaper i Norge også omgår skattereglene. Les mer om hvordan dette foregår i denne oversikten.

Lisa Sivertsen er avdelingsleder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp, og tidligere leder for politikk og samfunn i Care. Her fra en pressekonferanse om flyktningkrisen i 2015.

Se resultatene fra undersøkelsen i grafikken under. Bruk pilene eller rullegardinmenyen for å se svarene fordelt på kjønn, alder og partitilhørighet.

– Må innta en lederrolle

I partiprogrammet for neste stortingsperiode slår Arbeiderpartiet fast at «et langt sterkere internasjonalt samarbeid må til for å forebygge og avdekke skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging». Høyre ønsker at «at Norge skal fortsette å være en pådriver for et internasjonalt forpliktende samarbeid mot aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattegrunnlag».

Rødt, SV, MDG, Senterpartiet, KrF, Venstre og FrP bruker ulike formuleringer i sine partiprogrammer, men partiene er enige om at dagens regelverk ikke er godt nok.

– Norge må innta en lederrolle i arbeidet med internasjonale skatteregler. FACTI-panelet for økonomisk ansvar, åpenhet og integritet i FN har slått fast at vi trenger en omfattende reform av dagens skattesystem dersom vi skal løse de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, sier Kari Elisabeth Kaski i Sosialistisk Venstreparti.

Mange nye begreper? Konsulter vår «skatteordbok» nedenfor for å lære mer.

«Hullete» regelverk

Mye skjer allerede. En minstestandard for internasjonal skattelovgivning, kalt «BEPS-rammeverket», har siden 2013 blitt utarbeidet av OECD og G20-landene. 139 deltar i samarbeidet. De syv største økonomiene i verden, G7-landene, har i tillegg blitt enige om å jobbe for en minimumsskatt for selskaper på femten prosent. På EU-nivå gjøres det også arbeid blant annet for å sikre åpenhet om selskapers skattebetalinger i Europa.

Kaski sitter i finanskomiteen på Stortinget, og er godt kjent med utviklingen på området. Hun sår tvil om effekten av de internasjonale tiltakene vi ser i dag.

– Arbeidet i OECD går for tregt og er for lite offensivt. Man vil ikke komme noe særlig videre fordi det som ligger på bordet er for svakt, sier Kaski.

Stortingspolitikeren mener at BEPS-rammeverket «på sitt beste» kun vil bidra til å «lappe på» et system som er svært «hullete». For å finne en varig løsning på dagens skatteutfordringer tror hun man er nødt til å satse på en global FN-avtale der alle får en plass ved bordet.

Medlem av Kari Elisabeth Kaski (SV) holder pressekonferanse på Stortinget om regjeringens krisetiltak i forbindelse med korona utbruddet torsdag. I bakgrunnen Hadja Tajik (Ap)

Skatteutvalg blir «vingeklippet»

Forrige fredag satte regjeringen ned et nytt utvalg bestående av ti skatteeksperter. Torvik-utvalget har fått i oppdrag å gjøre en helhetlig vurdering av det norske skattesystemet og dets evne til å møte fremtidens utfordringer.

– Er SV positive til dette arbeidet?

– Nei, det er vi ikke. Det er ingen tvil om at vi trenger en skattereform. Men mandatet for dette utvalget bærer preg av å være satt ned av en Høyre-regjering. Fokuset på å holde skattene lave gjør at utvalget i praksis blir «vingeklippet», sier Kaski.

Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet er heller ikke fornøyd med regjeringens skatteutvalg. Hun sier det er «underlig» at Høyre bare vil ha forslag som innebærer skattekutt når en del av mandatet er å «inndrive riktig skatt fra multinasjonale selskaper».

– Det mener vi er uheldig – og i verste fall egnet til å legge til rette for ytterligere skattekutt til de rikeste, sier Tajik på e-post til Vårt Land.

Skattepolitisk talsperson i Høyre, Vetle Wang Soleim, har likevel stor tro på utvalget, og sier til avisen at det «vil bli en viktig stemme inn i regjeringens arbeid og et viktig grunnlag for skattedebatten fremover».

Stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim taler på Høyres landsmøte i 2019.

«Skatt for utvikling»

Sivertsen i Kirkens Nødhjelp presiserer at det er de fattigste landene i verden som rammes hardest av dagens skattesituasjon. Det uoversiktlige regelverket gjør at land trenger en omfattende skatteadministrasjon for å følge pengene og kontrollere selskapers skattebetalinger.

– De fattigste landene er mer sårbare og har større problemer. Når selskapsskatten uteblir blir det en gigantisk bremsekloss for utvikling, og det gjør dem veldig avhengige av bistand. Vi har tro på at systemendringer innen skatt og handel vil bidra til å styrke skattegrunnlaget og sikre positiv utvikling, sier kommunikasjonslederen.

– Det er fint å se at det er tverrpolitisk enighet, og vi ser frem til at norske politikere skal løfte skatterettferdighet i den globale politikken, legger hun til.

Les mer om mer disse temaene:

Jørgen Osberg

Jørgen Andresen Osberg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter