Partiet Sentrum får ikke vite hvem som vil stemme på dem – tar saken i egne hender

«En støtte til dette prosjektet er en støtte til et demokrati i utvikling!»

Med dette innsalget prøver det nyetablerte partiet Sentrum å få fart på kronerullingen, og frir til medlemmer og andre givere etter små bidrag via Spleis.

Hva skal støtten gå til? Velgerundersøkelser.

Flere støttespillere forteller å ha blitt oppringt av de store gallupselskapene, og blitt spurt hvilket parti de foretrekker. «Mener du Senterpartiet?» eller «Det har jeg ikke på dette skjemaet» er tilbakemeldinger som går igjen, gjengir nestleder Kristin Walstad. Titalls personer har slitt med å få avgi svaret Sentrum, ifølge partiet selv.

For hver tilbakemelding partiet får fra mulige velgere som opplever målingskluss, øker behovet for å finne ut hvordan Sentrum faktisk ligger an før høstens valg.

[ Senterpartiet klaget inn Partiet Sentrum for navnelikhet ]

Mange bekker små

– Vi får stadig beskjed om flere av disse tilfellene. Vi er et matpakke-parti, og har svært begrensede penger til å drive valgkamp, forteller nestlederen, og fortsetter:

– Men vi vurderer det som såpass viktig å synliggjøre hvordan vi ligger an, at vi nå ønsker å få med egne spørsmål i to kommende Norstat-undersøkelser, sier Walstad.

Målet er å samle inn 50.000 kroner – summen det koster å bestille de to nasjonale undersøkelser med Sentrum som et valgalternativ.

– Vi har allerede meldt oss på den første, så vi satser høyt på å få inn pengene. I hvert fall halvparten, parerer Walstad.

[ Valgforsker med brutal analyse: Partiet Sentrum har liten sjanse ]

Mener stortingsplass er realistisk

Foreløpig måler Sentrum temperaturen via møtene de har med medlemmer, lokalmiljøer og i sosiale medier.

– Å lage egne velgerundersøkelser har ikke høy nok troverdighet. Men vi ser et stadig økende engasjement, over hele landet, og det er spennende, sier Walstad.

– Hvorfor er det viktig for dere å få disse undersøkelsene til?

– For å få et mer realistisk bilde av hvordan vi ligger an, og det tror vi er mer sannsynlig når Sentrum blir nevnt på linje med de andre partiene, sier nestlederen.

Registrerer småpartiene

Når Norstat gjennomfører politiske meningsmålinger, ramser intervjueren opp de ni partiene som sitter på Stortinget som svaralternativer. I tillegg kan respondenten svare et annet parti.

– På den måten tar vi med småpartiene på målingene våre, sier Mads Motrøen, ansvarlig for politiske målinger i Norstat, til Vårt Land.

Fordi det er så mange partier som stiller til Stortingsvalg, tar det for lang tid å ramse opp alle når Norstat gjør spørreundersøkelser. Små partier som Sentrum, De Kristne, Demokratene og Pensjonistpartiet blir derfor registrert i eget tekstfelt, og telles siden av Norstat.

– Vi får en del respondenter som svarer at de skal stemme Sentrum, og ser at de får oppslutning. Jeg tror ikke oppslutningen deres vil endre seg så mye hvis de bestiller en egen undersøkelse hvor Sentrum er et registrert alternativ, sier Motrøen.

Også Kantar Public opplyser at de registrerer alle partier som nevnes av respondentene.

– Spørsmålet om partipreferanse er åpent, der de største partiene er pre-kodete og de øvrige mindre partiene noteres spesifikt. Om, eller når, de minste partiene får noe omfang, løftes de opp blant de pre-kodete – slik vi så det for bompengepartiene i valgkampen sist, skriver forskningsleder Ole Fredrik Ugland i en e-post til Vårt Land.

– Vi har kjørt en egen sjekk blant intervjuerne nå siste døgn for å «lodde stemningen» eksplisitt på dette spørsmålet. Det virker ikke som om det er noen utfordring, det er ikke registrert problemer her når intervjulederne kontroll-lytter på intervjuene, og vi har som regel Sentrum registrert. Men de blir da for få til at de blir med som særskilt kategori i rapporteringen i de nasjonale målingene, forteller Ugland.

[ Dag Sele: Dette er Sentrum sin abortpolitikk ]

«Et element av selvbedrag»

Heller ikke valgforsker Svein Tuastad tror Sentrum har en skjult høy oppslutning, og gir partiet en kalddusj.

– Jeg tror dette først og fremst er et krasjmøte med virkeligheten, sier han.

Statsviteren ved Universitetet i Stavanger kaller det «et element av selvbedrag»: I nyetableringen av et parti ser man positive tegn, får gode tilbakemeldinger, og opplever at det går bra. Men objektivt sett er det svært vanskelig å få en velgeroppslutning på over 1 prosent.

– Jeg har liten tro på at disse undersøkelsene vil vise en oppslutning som ikke har blitt fanget opp. For å si det sånn: Jeg har ingen tro på at det vil hjelpe dem noe som helst.

Det er tøft nok for de etablerte partiene å få oppmerksomhet, ifølge valgforskeren. Og enda tøffere er det for de nye.

– Grunnene til å stemme på dette partiet er ikke så mange, fordi særmerket til Sentrum ikke er stort nok til at det egentlig er plass til dem blant de etablerte, sier Tuastad.

Grunnene til å stemme på dette partiet er ikke så mange

—  Svein Tuastad

– Gi partiet 20 år til

– Generelt skal det også mye til for å få til en personeffekt ved et stortingsvalg, sier Tuastad, med henvisning til Sentrums store tro på at personen Geir Lippestad vil trekke stemmer.

Nestleder Kristin Walstad sier derimot følgende om hva hun tror om Sentrums muligheter for stortingsplass til høsten:

– Realistiske, iallfall i Oslo, og kanskje Akershus. Da Geir Lippestad stilte sist, fikk han 10.000 privatstemmer i Oslo, fra personer som stemte andre partier enn Arbeiderpartiet, sier hun.

UiS-statsviter Tuastad viser til tiår på tiår med arbeid som eksisterende partier før Rødt og MDG virkelig slo igjennom. Det gir en pekepinn for Sentrum, mener han.

– Og MDG fikk jo hjelp av en grønn vekkelse, så jeg tror vi må gi Sentrum i hvert fall 20 år til, sier Tuastad.