Nyheter

Splittet og krigsherjet Etiopia går til valg

Etiopia skal velge ny nasjonalforsamling samtidig som hundretusener sulter i Tigray. Opposisjonen boikotter, og statsminister Abiy Ahmed får massiv kritikk.

Krig, sult og etnisk og politisk uro preger Etiopia, men mandag holder landet likevel valg på ny nasjonalforsamling. Millioner av etiopiere får ikke stemme, andre boikotter valget, og internasjonale observatører holder seg unna. Innbyggerne i den krigsherjede Tigray-regionen (bildet) får ikke delta i valget. Foto: AP / NTB

Mandagens valg blir av Abiy beskrevet som landets «første forsøk på å holde et fritt og rettferdig valg», noe mange stiller spørsmål ved.

Fredsprisvinneren fra 2019 anklages for autoritært styre og grove brudd på menneskerettighetene, blant annet fordi han i november sendte regjeringshæren til Tigray-regionen for å styrte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som hadde makten i regionen.

Etiopiske regjeringsstyrker, samt alliert milits og soldater fra nabolandet Eritrea, anklages for massakrer, massevoldtekter og etnisk rensing der 350.000 mennesker nå sulter, ifølge FN.

Hjelpeorganisasjoner nektes nødvendig adgang, men regimet i Addis Abeba bestrider både dette og beskrivelsen av en humanitær katastrofe.

20 år gamle Gezale Abamecha, som har datteren på armen, står ved siden av en valgplakat der Etiopias statsminister Abiy Ahmed ber om fornyet tillit fra velgerne. Mandag holdes det valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia, men millioner får ikke delta. Foto: AP / NTB

Får ikke delta

Tigrays drøyt 7 millioner innbyggere får ikke delta i valget, til tross for at regionen har 38 av de 547 plassene i Etiopias nasjonalforsamling.

Heller ikke i andre deler av Etiopia som er preget av politisk og etnisk motivert vold, får innbyggerne avgi stemme. Offisielt er valget i disse områdene utsatt til 6. september, men den nasjonale valgkommisjonen har ikke engang presisert hvilke områder det er snakk om.

Opposisjonen i andre viktige områder boikotter valget, og statsministerens oppfordring om å gjøre mandagen til «en positiv og historisk dag», klinger derfor hult.

Fengslet

Mange opposisjonelle er kastet i fengsel det siste året, og uavhengige journalister har blitt angrepet av det som antas å være agenter for regimet.

USA, som lenge har vært regnet som en nær alliert av Etiopia, er blant dem som ser med uro på det forestående valget.

– De mange hindrene for å gjennomføre en fri og rettferdig valgprosess reiser tvil om hvorvidt etiopierne vil se på resultatet som troverdig, konstaterte en talsmann for amerikansk UD nylig.

– Det at store deler av velgermassen utelukkes som følge av sikkerhetssituasjonen, og at mange er på flukt, er særlig urovekkende, sa talsmannen Ned Price.

Mange etiopiere og omverdenen hadde store forhåpninger til statsminister Abiy Ahmed, som i 2019 ble tildelt Nobels fredspris. I dag anklages han for autoritært styre og grove brudd på menneskerettighetene, først og fremst i Tigray-regionen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Ikke observatører

EU er også bekymret og har gjort det klart at de ikke akter å sende observatører til valget. Dette fordi de ikke har kommet fram til en avtale som sikrer observatørene uavhengighet og mulighet til å kommunisere med omverdenen.

Valget skulle opprinnelig ha blitt holdt i august i fjor, men ble utsatt som følge av det myndighetene omtalte som tekniske problemer.

Problemene er langt fra løst, og i et land med 110 millioner innbyggere er det fortsatt bare 37 millioner som har registrert seg som velgere.

Det er også avdekket falske valglokaler og uregelmessigheter med stemmesedler, noe som styrker opposisjonens mistanke om at valget er rigget for å gi Velstandspartiet og Abiys regjering en brakseier.

Store forventninger

Mange etiopiere og omverdenen hadde store forventninger da Abiy Ahmed kom til makten i 2018 og TPLF, som hadde regjert siden den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991, måtte pakke sammen.

Tigrayene utgjør bare 6–7 prosent av Etiopias befolkning, og Abiy anklaget TPLF for omfattende korrupsjon, maktmisbruk og overgrep.

Abiy tilhører selv oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, og han lovet omfattende politiske og økonomiske reformer. Han inngikk også en fredsavtale med TPLFs erkefiende, nabolandet Eritrea, og lovet å løfte millioner ut etiopiere ut av fattigdom.

Statsminister Abiy Ahmed har høstet massiv internasjonal kritikk for sin krigføring i Etiopias Tigray-region. Her fra en demonstrasjon i Oslo i november. Foto: Heiko Junge / NTB

Gjeld

For fredsavtalen ble han i 2019 belønnet med Nobels fredspris, men etiopierne har ellers måttet se langt etter fred og økonomisk vekst.

Etiopia er i dag tynget av en utenlandsgjeld på rundt 250 milliarder kroner takket være den kostbare krigen i Tigray, koronapandemien og flere store infrastrukturprosjekter. Mesteparten av gjelda er til Kina.

– Situasjonen er mye verre nå. Landet har ikke penger og kan snart ikke betjene gjelda, sier en europeisk diplomat.

Etiopia er nå 17 milliarder kroner på etterskudd i betaling av renter og avdrag, og Abiy har ikke lykkes med å få kreditorenes aksept for utsettelse.

Abiy skylder på flom, gresshoppeinvasjon og pandemi, men nevner ikke prisen for krigen i Tigray.

– Vi vet ikke hvor mye det i virkeligheten har kostet. Når man avfyrer en kule, så avfyrer man bokstavelig talt også 1 dollar. Regningen blir utvilsomt enorm, noe som vil sette regjeringen under press, sier økonomiprofessoren Alemayehu Geda ved universitetet i Addis Abeba.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter