Avdelingsleiar Terje Østraat i Utlendingsnemnda skriv i ein epost til Vårt Land:

«UNE anker ikke denne dommen. Lagmannsretten har hatt et annet syn på faktagrunnlaget i saken enn det UNEs vedtak bygde på. Slik vi ser det, reiser ikke saken prinsipielle spørsmål som kan begrunne en anke til Høyesterett. Vi tar dommen til etterretning og vil nå behandle saken på nytt i tråd med premissene i dommen.»

– Me er glade for at Borgarting lagmannsrett kom fram til rett avgjerd, seier advokatfullmektig Malin Kristina Aasheim i Elden Advokatfirma til Vårt Land.

Saman med advokat Jostein Løken har ho ført saka for domstolen. Etter at dommen no er rettskraftig må Utlendingsnemnda (UNE) fatte eit forvaltningsvedtak som gjev kvinna opphald i Norge. Staten må også dekkje sakskostnadane hennar på 523.000 kroner.

[ Roper varsko om norsk konvertittbehandling ]

«Reell fare for forfølgelse»

I ti år har den iranske kvinna kjempa for å få bli i Norge. Då Utlendingsnemnda gav endeleg avslag i 2019, saksøkte ho staten og vann fram i domstolen.

I mai konkluderte Borgarting lagmannsrett med at kvinna må få opphald i Norge:

«Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at (...) ved retur til Iran vil stå i reell fare for forfølgelse som beskrevet i utlendingsloven.»

Dermed er Utlendingsnemndas (UNE) avslagsvedtak ugyldig.

Blei kristen i Norge

Saka starta i 2011 då kvinna søkte asyl. Som grunnlag oppgav ho risiko for politisk forfølging etter deltaking på ein demonstrasjon i heimlandet Iran.

Først fekk ho avslag i Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2011, så i UNE i 2013. Året etter sette advokaten hennar fram krav om omgjering av avslaget, for no risikerte ho «forfølgelse ved retur til Iran fordi hun hadde konvertert til kristendommen».

Kvinna hadde blitt døypt i ein kyrkjelyd i Den norske kyrkja i 2013, og blitt aktiv i kyrkjelyden.

[ Konvertitten Hamed ble ikke trodd i Norge ]

Synleg i lokalkyrkelyden

I krav til UNE om omgjering blei det argumentert med at kvinna er svært synleg i kyrkjelyden og at ho har fått fleire oppgåver:

«deltok i kirkens liv, som gudstjenester og i andre samlinger.»

«hjalp til med oversettelse/tolkning i forbindelse med aktivitet på menighetshuset.»

«i flere år vært aktiv som tekstleser på farsi, og i menighetens tilbud for unge familier.».

«aktiv i Kristent Interkulturelt Arbeid (...) der hun både oversatte, laget middag og stekte vafler.»

Me er glade for at Borgarting lagmannsrett kom fram til rett avgjerd.

—  Malin Kristina Aasheim, advokatfullmektig i Elden Advokatfirma

UNE: Kan trygt vende heim

Striden har stått om kor synleg ho, som kristen, vil vere i Iran. UNE erkjenner at kristne kan vere utsette i landet, for konvertering frå islam til kristendommen er i utgangspunktet forbode i den islamske republikken. Men kvinna vil ikkje vere utsett.

For, påpeikar UNE, det finst «kristne fellesskap i Iran, bestående av så vel etniske kristne, som av konvertitter» Nemnda meiner vidare at det i iransk tradisjon er eit skarpt skilje mellom offentleg og privat sfære:

«Innenfor den private sfære er spillerommet for ulike livsstiler stort, også med hensyn til religionsfriheten (...) De som er utsatt for reaksjoner fra myndighetene som avhør, arrestasjon, trakassering og trusler, er spesielt ledere og medlemmer av kristne menigheter som driver utadrettet virksomhet.»

Innenfor den private sfære er spillerommet for ulike livsstiler stort, også med hensyn til religionsfriheten.

—  Utlendingsnemnda

UNE peikar på at konvertering til kristendommen «ikke i seg selv innebærer noen risiko for forfølgelse», for det er særlig «konvertitter som har en ledende stilling i et kristent miljø, som har utadrettet misjonerende aktivitet eller som på annen måte er sterkt profilert som konvertitt vil kunne risikere forfølgelse ved retur til Iran».

Difor kan kvinna som «har hatt beskjeden kristen aktivitet i Norge», og som manglar kunnskap «til å lære opp andre i kristen tro» trygt kan returnere til Iran for ho kan «utøve sin religion innenfor de sosiokulturelle rammene i Iran».

[ Vant i tingretten, UNE bøyer ikke av ]

Vil ikkje drive med misjonering

UNE konkluderer med at kvinna ikkje har «sannsynliggjort at hun per dags dato driver med misjonering. UNE har da ikke grunnlag for å konkludere med at hun vil gjøre det i fremtiden heller. UNE legger følgelig til grunn at det ikke er en reell risiko for at klageren risikerer reaksjoner som følge av misjonerende, ledende eller utadrettet kristen virksomhet i Iran.»

Dom: For farleg å vende heim

Borgarting lagmannsrett er svært usamd med UNE:

«Lagmannsretten mener at styrken og karakteren av Soltanis tro, og hvordan formidling av denne er blitt en sentral del av hennes identitet, er et viktig utgangspunkt ved den konkrete bevisvurderingen. Ut fra dette er det etter lagmannsrettens oppfatning vanskelig å tenke seg, selv om man ser hen til rammebetingelsene i Iran, at hun vil begrense seg til passiv utøvelse av sin tro i privat sammenheng».

Domstolen seier at det er «overveiende sannsynlig at hun aktivt vil søke kontakt med andre konvertitter og hjemmekirkemiljøer, eventuelt selv arbeide for å opprette en hjemmekirke».

Vidare seier lagmannsretten at det «må legges til grunn at hun vil stille sitt hjem til disposisjon for organisering av hjemmekirke og ellers ta aktivt del i organiseringen. Retten legger videre til grunn at hun innenfor et hjemmekirkemiljø vil dele og formidle sin tro som hun har gjort i Norge».

Domstolen konkluderer med at «hun fortsatt vil være en utadrettet person som vil forsøke å bli kjent med folk, vinne deres tillit og invitere dem hjem ‒ også med tanke på å berede grunnen for å kunne snakke om og formidle sin tro. Lagmannsretten er på denne bakgrunn uenig med UNEs flertall i vedtak (...) som la til grunn at Soltani vil holde en lav profil».

[ Slik sjekker de rødgrønne ut hvordan de skal endre Norge ]

---

Konvertittar i Iran

Det er usikkert kor mange konvertittar som bur i Iran i dag.

Christian Solidarity Worldwide sa i 2009 at talet var 10.000 kristne med muslimsk bakgrunn.

Elam Ministries seier i dag at talet er minst 100.000 kristne med muslimsk bakgrunn.

Kjelde: Dom frå Borgarting lagmannsrett

---